fbpx LHBT+-personer skjuler identiteten sin på sykehjem Hopp til hovedinnhold

LHBT+-personer skjuler identiteten sin på sykehjem

Bildet viser en mannlig sykepleier som snakker med en eldre dame. De sitter ute, og det er god stemning.

Sykepleiere kan skape et inkluderende miljø for LHBT+-pasienter ved å skaffe seg kunnskap om deres behov og støtte dem i å være åpne.

Hovedbudskap

Eldre homofile, lesbiske, bifile og transpersoner er redd for å bli diskriminert på sykehjem. De skjuler identiteten sin. Sykepleiere og annet helsepersonell på sykehjem trenger kunnskap slik at eldre LHBT+-pasienter ivaretas og blir behandlet med respekt. Denne litteraturgjennomgangen viser at det mangler kunnskap og spesifikk trening rettet mot LHBT+-gruppen. Det trengs også forskning på feltet her i Norge.

Eldre LHBT+-personer har hatt en barndom og ungdom der homofili var kriminelt og en psykiatrisk diagnose. De vokste opp i et diskriminerende samfunn. Store deler av voksenlivet har vært preget av negative holdninger til homofili. Historisk sett har homofile hatt et anstrengt forhold til helsevesenet (1).

LHBT+-personer er samlebetegnelsen for ulik seksuell identitet og/eller kjønnsidentitet som bryter med normer for kjønn og seksualitet (2).

Enkelte eldre går inn i skapet igjen når de flytter på sykehjem. De orker ikke flere runder med «Har du vært gift? Nei. Hvorfor ikke det?», fortalte Kim Friele til Sykepleien (3).

Homofile, lesbiske, bifile og transpersoner blir usynliggjort på institusjon. Eldre homofile er sjelden åpne om sin seksuelle identitet i møte med helsepersonell. Det settes i sammenheng med at helse- og omsorgspersonell har manglende kunnskap om LHBT+-pasienter (1).

Respekt for pasientens verdighet og integritet er viktige verdier både i lovverk og etiske retningslinjer for sykepleiere. Ikke minst er slike verdier viktige for sårbare grupper som LHBT+-pasienter (4).

Aldring og helse (5) skriver at vi mangler kunnskap om LHBT+-personer i eldreomsorgen, og at deres egne erfaringer med å bo på sykehjem er dårlig dokumentert. Manglende kunnskap og forståelse kan forårsake at pasienten føler seg diskriminert, eller at tiltakene som settes inn, er irrelevante for den hjelpetrengende (1).

Metode

Artikkelen er basert på systematiske søk, men med et innledende litteratursøk med «older LGBT» og «long-term care» som søkeord for å orientere oss i litteraturen og forskningen som allerede fantes. Videre gjennomførte vi systematiske søk i Cinahl, Medline, Pubmed og British Nursing Index. Vi benyttet Oria for å finne relevante fagbøker.

Vi fikk treff på totalt 373 artikler og åtte forskningsartikler. Sju kvalitative forskningsartikler og en kvantitativ forskningsartikkel ble inkludert i litteraturstudiet.

Inklusjonskriterier

Inklusjonskriteriene omfattet eldre LHBT+-personer som var over 65 år. Vi valgte å bruke artikler som var publisert i 2010 eller senere, som var skrevet på engelsk og skandinaviske språk.

Noen av de eldre LHBT+-deltakerne i forskningen vi brukte, er fra 50 år og oppover. Det er få på 50 år på sykehjem, men siden forskningsgrunnlaget er lite, har vi også anvendt forskning på yngre.

Mange eldre homofile har opplevd vold

For å forstå eldre LHBT+-personer må vi se på den historiske utviklingen. I 1972 fjernet Stortinget §213 fra straffeloven, og mannlig homoseksualitet ble avkriminalisert (6). Frem til 1978 ble homofili definert som en psykiatrisk lidelse, og det året vedtok Norsk psykiatrisk forening at homoseksualitet ikke lenger burde brukes som diagnose (1).

Gjennom historien og spesielt på grunn av kirken har homoseksualitet vært syndig og straffbart. Helt frem til den franske revolusjonen i 1789 førte homoseksuell omgang mellom menn til dødsstraff i Europa (7). I flere land i verden er det fortsatt slik. For dagens eldre har det ikke vært enkelt å være homofil eller lesbisk. Mange har levd i skjul og levd et dobbeltliv (8).

Mange eldre homofile har opplevd fysisk vold (9). Bjørby fortalte i et intervju til Skeivt arkiv (9) at han ble brutalt slått ned i Bergen på 1980-tallet. Roghell fortalte en historie om polititerror og diskriminering av homofile i Tromsø (9). Slike hendelser fører naturlig nok til psykiske plager eller andre utfordringer i livet som man må ta hensyn til på sykehjemmet.

Helsepersonell kan støtte pasientens åpenhet

Seksuell identitet forstås som hvordan en person definerer seg som homofil, lesbisk, heterofil, bifil, skeiv eller annet (10). Identitet er viktig når sykepleiere mottar eldre LHBT+-personer på institusjonen. Ved å bruke SOGI-inntaksskjemaet «Sexual Orientation and Gender Identity» signaliserer sykepleieren at sykehjemmet er åpent for alle, og at sykepleierne kan sikre at pasientene blir mottatt på en slik måte at de føler seg ivaretatt ut fra egen identitet (11).

Identitetsbevarende strategier brukes i demensomsorgen for at pasientene skal kunne bevare selvbildet sitt. I denne sammenhengen ser vi at LHBT+-befolkningen fratas sin identitet som LHBT+-personer ved at de kryper inn igjen i skapet. Strategier som kan bidra til å bevare identiteten deres, er å vise respekt for den unike LHBT+-personen og støtte pasientens åpenhet.

Kjønnsmangfold handler om at det finnes flere måter å være mann eller kvinne på.

Ifølge Bromseth identifiserer de fleste homofile menn seg som menn, og de fleste lesbiske som kvinner. Kjønnsmangfold handler om at det finnes flere måter å være mann eller kvinne på (12).

Heteronormativitet er imidlertid ofte regelen: Kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og livsformer inngår i heteronormen og er det som oppfattes som naturlig og forventet. Forventningen om heteronormativitet kan bli problematisk hvis helsepersonell ikke har kunnskap om mangfold i befolkningen (12).

LHBT+-personer må ivaretas på sykehjem

Sykepleiere har en nøkkelrolle ved å sikre kvaliteten på tjenestetilbudet. En aktiv medisinsk behandling og et godt pleie- og omsorgstilbud skal gis til gamle pasienter med redusert evne til å ivareta egne behov. Sykepleiere skal ivareta den gamles vaner og preferanser og skape et godt miljø rundt den eldre (11). Både pasienter og ansatte ved sykehjemmet kan ha fordommer. Sykepleiere skal opptre som gode rollemodeller.

Helsepersonell, uansett bakgrunn eller religion, skal ikke ha fordommer, men yte helsehjelp på humanistisk grunnlag. Det har vært en økning av helsepersonell med ulik minoritetsbakgrunn på sykehjem, som også innebærer større mangfold i holdninger til LHBT+-pasienter (13).

Sykehjem bør ha klare retningslinjer som er ikke-diskriminerende.

Simpson og medarbeidere fant at sterkt troende helsepersonell noe oftere enn andre kan ha problemer med å akseptere homofile pasienter fordi religionen ikke aksepterer homofili. Forskerne fant også at de med sterk religiøs tro sjeldnere søkte kunnskap om LHBT+-relaterte behov (14).

Sykehjem bør ha klare retningslinjer som er ikke-diskriminerende for å beskytte alle sykehjemspasienter, uavhengig av legning. Institusjonens kultur er ledelsens ansvar (11). Regjeringen og kommunene har en handlingsplan mot diskriminering. Likevel er det fortsatt manglende retningslinjer eller handlingsplan knyttet til LHBT+-sykehjemspasienter, både i Norge og andre vestlige land (11, 12).

De eldres livshistorier må lyttes til

Den enkeltes livshistorie kan gi sykepleieren ny innsikt som kan skape bedre samhandling. Vi ønsket å samle data om nåværende familie og sosiale forhold, og da var den spontane og uformelle kommunikasjonen best egnet til å få et bilde av det livet pasienten hadde levd. Ikke alle ønsker å dele sin livshistorie. Pasientens seksuelle identitet og legning blir som oftest ikke tatt i betraktning ved innkomst. Individuell personlighet blir oftere vektlagt (15).

Det er opp til pasienten om vedkommende vil svare på spørsmål om sin egen identitet og legning. Sykepleieren bør imidlertid bygge en god relasjon først til pasienten før slike spørsmål stilles (11). Ikke spørre for mye og ikke kreve svar, men signalisere interesse ved å bruke åpne spørsmål og aktiv lytting (12).

Sykepleieren bør være åpen, interessert og tilgjengelig på en respektfull og forsiktig måte.

Sykepleieren bør være åpen, interessert og tilgjengelig på en respektfull og forsiktig måte. Kunnskap om den historiske konteksten til LHBT+-gruppen og deres livshistorie er en forutsetning for å kunne yte god helsehjelp (11).

Sykepleieren bør innhente informasjon om livshistorien for å bruke den som kilde til anerkjennelse, ivaretakelse og trygghet i sykehjemmet. Mange eldre LHBT+-sykehjemspasienter har vokst opp i samfunn der det å være homofil var en diagnose, kriminelt eller moralsk forkastelig (11).

Sykepleieren må gjøre seg kjent med og forstå de mange ulike historiske erfaringene som eldre LHBT+-pasienter bærer på – som er født på forskjellig tid (16) og i ulike kulturer.

Hver pasient trenger en individuell plan

Når sykepleieren har fått informasjon om livshistorien til den eldre LHBT+-sykehjemspasienten, bør det tilbys sykepleie ut fra pasientens verdier, ønsker, preferanser og behov (17), gjennom holistisk og individuelt tilpasset sykepleie med en individuell plan. Det innebærer at også eldre LHBT+-sykehjemspasienter vil få en verdig eldreomsorg ved å bli verdsatt og respektert, ikke bli krenket, men føle seg sett (18).

Det er viktig at pasienten selv deltar aktivt med å utforme planen (19). En skreddersydd plan sikrer at sykepleierne jobber helhetlig og ikke utelukkende ut fra helsefaglige vurderinger. Det kan være utfordrende å lage individuelle planer, spesielt når pasienten ønsker å reservere seg mot intervjuspørsmålene, eller helsepersonellet har ubearbeidede holdninger til LHBT+-sykehjemspasienter.

Helsepersonell må bruke et inkluderende språk

Noen ønsker å stå frem med sin identitet som homofil eller lesbisk, mens andre ønsker å skjule den (11). Å være åpen om legning eller LHBT+-identitet kan bidra til et positivt selvbilde (20). Identitetsbevarende strategier kan være et redskap til å oppnå dette målet (21).

Klær og personlige eiendeler kan styrke identiteten (21). Respekterende kommunikasjon ved å bruke pasientens foretrukne ord og terminologi (12) kan bekrefte identiteten. Kursene «Skeiv kunnskap» og «Rosa kompetanse» kan bidra til å forstå problemstillinger som er relevante for LHBT+-pasienten (21).

En god måte å lære å kommunisere med LHBT+-sykehjemspasienter på er å bruke et inkluderende og kjønnsnøytralt språk (13) og være kritisk til normer som skaper utenforskap og utrygghet. Normbevissthet er viktig i arbeidet med å utvikle perspektiver som bidrar til inkludering, likebehandling og antidiskriminerende holdninger.

Eldre LHBT+-personer understreker at helsepersonell bør bruke ordet «partner» i stedet for «mann» eller «kone» i samtalen. Slik skapes trygghet, tillit og åpenhet, og man unngår unødvendige og uheldige situasjoner (13). 

For å bli mer bevisst på kommunikasjon kan man bruke pasientkasus til å reflektere over språkvalg. Skriftlig eller muntlig rollespill sammen med kolleger for å øve på åpen kommunikasjon kan også gjøre helsepersonell bedre rustet til å håndtere uforutsigbare situasjoner og finne løsninger på eksisterende problemer. Pasienter brukes ikke som medspiller i rollespill fordi det kan utfordre pasientsikkerheten (13, 22).

Inkluderende aktiviteter fremmer kjønnsidentiteten

Program og aktiviteter for LHBT+-pasienter som er åpne eller vurderer å komme ut av skapet, gir trygghet og velvære (11). De langt fleste på sykehjem er imidlertid komfortable med en miks av aktiviteter (20), basert på informasjon om livshistorier, sosial anamnese og individuell plan (11, 17). Gode holdninger hos helsepersonell skaper bedre kommunikasjon og samarbeid mellom pasienten og helsepersonellet.

Yngre helsepersonell kan lettere bidra til å fremme LHBT+-pasientens kjønnsidentitet.

Studien til Furlotte og medarbeidere fra Canada viste at 90 prosent av helsepersonell i alderen 18–30 år og 84 prosent i alderen 31–60 år mente at likekjønnede forhold ikke er feil (20). Den positive holdningen faller med økende alder. Yngre helsepersonell kan lettere bidra til å fremme LHBT+-pasientens kjønnsidentitet, med hovedformål om å endre holdningene til annet helsepersonell og medpasienter.

Helsepersonell kan også vise en imøtekommende holdning ved å henge opp LHBT+-flagg som illustrerer kjønnsmangfold, og la eldre LHBT+-pasienter snakke om sine liv med andre pasienter og helsepersonell. De kan også vise frem bilder av likekjønnede par på sykehjemmets nettside for å signalisere at alle er velkomne (12).

Det å beskytte eldre sykehjemspasienter mot krenkende handlinger er en plikt og et sentralt etisk prinsipp (23). I dagens helsevesen er det lagt stor vekt på å respektere et økende pasientmangfold (8), noe som kommer til syne i praktiske handlinger som å heise Pride-flagget og ha et åpnere språk knyttet til mangfold også i eldreomsorgen. Regjeringens handlingsplan mot diskriminering er også et eksempel.

Å lytte til det LHBT+-sykehjemspasienter har opplevd gjennom et langt liv, kan hjelpe sykepleieren med å forstå hvor utfordrende det er å være annerledes. I tillegg kan sykepleierens kunnskap og omsorg gi eldre LHBT+-pasienter trygge dager på sykehjem.

Sykepleiere bør jobbe for å bedre praksisen

Sykepleie til eldre LHBT+-pasienter er fortsatt ikke en prioritert del av pensum ved alle sykepleierutdanninger. Det er heller ikke så tydelig på agendaen i norske sykehjem. Litteratursøk etter norsk forskning på eldre LHBT+-personer har vært uten hell.

Sykepleiere trenger både kunnskap og opplæring for å kunne yte god sykepleie til denne gruppen. Sykepleiere må bidra til at ny kunnskap blir anvendt i praksis.

Det gjelder også prinsipielt for alle marginaliserte pasientgruppene i norske sykehjem. Det er også på tide å lage klare retningslinjer slik at denne pasientgruppens trygghet blir sikret. Sykepleiere har stor innflytelse på sykehjem, og det er viktig å bruke denne innflytelsen til å bedre praksisen på dette feltet (11, 21).

Kunnskap og omsorg er grunnleggende for å utøve god sykepleie til LHBT+-sykehjemspasienter. Som sykepleier er det viktig å innhente slik kunnskap for å skape en trygg hverdag for alle. Vi må avlære gamle måter å gjøre ting på, justere holdninger og lære å bruke kunnskap om inkluderende praksis.

Forskningen må styrkes for å yte bedre helsetjenester til eldre LHBT+-pasienter. Ved å ta i bruk gode og innarbeidede rutiner ved de ulike institusjonene rundt om i landet, kan sykepleiere ivareta LHBT+-sykehjemspasienter.

Referanser

1.       Lescher-Nuland B, Gautun H. Helse- og omsorgsbehov blant eldre lesbiske og homofile. Oslo: Fafo; 2010. Rapport 2010:38. Tilgjengelig fra: https://www.fafo.no/media/com_netsukii/20182.pdf (nedlastet 07.02.2022).

2. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Hva står LHBT for? [internett]. Oslo: Bufdir; 12.03.2015 [oppdatert 13.11.2018; hentet 15.02.2021]. Tilgjengelig fra: https://bufdir.no/lhbt/LHBT_og_levekar_Hva_sier_forskningen/Hva_er_LHBT/

3.       Hofstad E. Stigmatisert som unge. Sykepleien. 01.10.2014. Tilgjengelig fra: https://sykepleien.no/2014/10/stigmatisert-som-unge (nedlastet 15.12.2020).

4.       Slettebø Å. Juridiske rammer og etiske utfordringer. I: Kirkevold M, Brodtkorb K, Ranhoff AH, red. Geriatrisk sykepleie. God omsorg til den gamle pasienten. 2. utg. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag; 2018. s. 212–24.

5. Wallander B. Hvordan inkludere skeive i norsk eldreomsorg? Aldring og helse. 24.11.2020. Tilgjengelig fra: https://www.aldringoghelse.no/hvordan-inkludere-skeive-i-norsk-eldreomsorg/ (nedlastet 18.02.2021).

6.       Jordåen R, Berge B. Ein kort intro til norsk skeiv historie på 1900-talet [internett]. Oslo: Bufdir; 22.06.2017 [oppdatert 13.11.2018; hentet 23.02.2021]. Tilgjengelig fra: https://bufdir.no/lhbt/LHBT_og_levekar_Hva_sier_forskningen/Ein_kort_intro_til_norsk_skeiv_historie_pa_1900_talet/

7.       Friele K-C. De forsvant bare. Fragmenter av homofiles historie. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag; 1985.

8.       Bromseth J. Helsepersonell må legge til rette for eldre skeive. Sykepleien. 2021;109(83315):e-83315. Tilgjengelig fra: https://sykepleien.no/fag/2021/01/helsepersonell-ma-legge-til-rette-eldre-skeive (nedlastet 07.02.2022).

9.       Skeivt arkiv. Intervjuer [internett]. Bergen: Skeivt arkiv; u.å [hentet 19.03.2021]. Tilgjengelig fra: https://skeivtarkiv.no/intervjuer

10.     Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika [internett]. Oslo: Bufdir; 07.06.2017 [oppdatert 28.08.2017; hentet 24.04.2021]. Tilgjengelig fra: https://bufdir.no/Statistikk_og_analyse/lhbtiq/

11.     Hauge S. Sykepleie i sykehjem. I: Kirkevold M, Brodtkorb K, Ranhoff AH, red. Geriatrisk sykepleie. God omsorg til den gamle pasienten. 2. utg. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag; 2018. s. 265–83.

12.     Bromseth J. Veier til inkluderende eldreomsorg. Skeive perspektiv. Oslo og Akershus: FRI; 2020.

13.     Klakegg L, Skraastad M, Yddal EB. Eldreomsorg. Mangfoldig omsorg.Sykepleien. 2013;101(1):66–8.

14.     Simpson P, Almack K, Walthery P. «We treat them all the same»: the attitudes, knowledge and practices of staff concerning old/er lesbian, gay, bisexual and trans residents in care homes. Ageing and Society. 2018;38(5):869–99.

15.     Donaldson WV, Vacha-Haase T. Exploring staff clinical knowledge and practice with LGBT residents in long-term care: a grounded theory of cultural competency and training needs. Clinical Gerontologist. 2016;39(5):389–409.

16.     Thorsen K. Aldringsteorier. I: Kirkevold M, Brodtkorb K, Ranhoff AH, red. Geriatrisk sykepleie. God omsorg til den gamle pasienten. 3. utg. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag; 2020. s. 35–52.

17.     Willis P, Maegusuku-Hewett T, Raithby M, Miles P. Swimming upstream: the provision of inclusive care to older lesbian, gay and bisexual (LGB) adults in residential and nursing environments in Wales. Ageing and Society. 2016;36(2):282–306.

18.     Henriksen J-O, Aarflot HM. Å møte en annen. I: Bjørk IT, Helseth S, Nortvedt F, red. Møte mellom pasient og sykepleier. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag; 2002. s. 157–72.

19.     Kirkevold M. Personsentrert og individuelt tilpasset sykepleie. I: Kirkevold M, Brodtkorb K, Ranhoff AH, red. Geriatrisk sykepleie. God omsorg til den gamle pasienten. 3. utg. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag; 2020. s. 98–114.

20.     Furlotte C, Gladstone JW, Cosby RF, Fitzgerald K-A. «Could we hold hands?» Older lesbian and gay couples’ perceptions of long-term care homes and home care. Can J Ageing. 2016;35(4):432–46. DOI: 10.1037/e561402013-001

21.     Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold (FRI). Rosa kompetanse [internett]. Oslo: FRI; u.å. [hentet 20.04.2021]. Tilgjengelig fra: https://www.foreningenfri.no/rosa-kompetanse/

22.     Lov 2. juni 1999 nr. 64 om helsepersonell (helsepersonelloven). Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64 (nedlastet 07.02.2022).

23.     Forskrift 12. november 2010 nr. 1426 om en verdig eldreomsorg (verdighetsgarantien). Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2010-11-12-1426 (nedlastet 16.01. 2021).

0 Kommentarer