fbpx Statsbudsjettet: – Det grenser mot løftebrudd? Hopp til hovedinnhold

Statsbudsjettet: – Det grenser mot løftebrudd?

Espen Gade Rolland, NSFs Faggruppe for sykepleiere innen psykisk helse og rus, Sentralt fagforum i NSF

Regjeringen har gått høyt ut og fremmet ny storsatsning på psykisk helse. Dessverre følger de ikke opp med verken penger eller virkemidler i forslaget til statsbudsjett som ble lagt frem i går, skriver Espen Gade Rolland.

Regjeringen har fjernet «den gylne regel» og erstattet den med satsninger som neppe vil komme verken pasienter, pårørende eller fagfolk til gode. Det er skuffende og alvorlig.

Regjeringen har fjernet «Den gylne regel», og vi er enige om at den ikke fulgte intensjonen, men med dagens kutt i sykehusbudsjettene og uten tydelig styringssignal fra helseministeren blir disse tjenestene igjen en salderingspost.

En nedprioritering

Både psykisk helsevern (PHV) og tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) henger etter i utviklingen etter år med nedprioritering, og tjenestene er underdimensjonert sett opp mot behovet i befolkningen. Vi etterlyser faktiske virkemidler.

Det er i statsbudsjettforslaget såkalte «øremerkede» midler til døgnplasser innen psykisk helse i spesialisthelsetjenesten, men siden det er et reelt kutt i sykehusbudsjettene, så vet vi at prioriteringene i helseforetakene vil være tøffe og igjen gå utover grupper som omfattes av disse tjenestene. Det finnes heller ingen ordninger i dag som gjør det mulig for helseministeren å øremerke midler til dette formålet.

Symbolsk nevnt

Kommuneøkonomien er presset. Også her blir det knallharde prioriteringer. Det er flott at helsestasjon- og skolehelsetjeneste blir løftet frem. Det er en viktig investering med forebyggende tidlig innsats overfor barn og unge. Samtidig er det slik at mennesker som likevel blir rammet, trenger gode helse- og omsorgstjenester med kompetanse innen både rehabilitering, forebygging av forverrelser, behandling og lindring.

Sykepleiere og spesialsykepleiere er den største enkeltinnsatsen og bærebjelken innen kommunal psykisk helse og -rustjeneste. Med godt over 5000 ansatte i disse tjenestene har vi et potensial for å gi enda bedre og mer helhetlige tjenester gjennom tydeligere prioritering. Denne gruppen av sykepleierne jobber tett på brukerne og deres pårørende, over år, for å bedre helse og livssituasjonen.

Opptrappingsplanen innen psykisk helse er symbolsk nevnt i statsbudsjettet med en økonomisk ramme på 68 millioner kroner til både opptrappingsplan for psykisk helse og forebyggings- og behandlingsreform. Hele psykisk helse og -rusfeltet får totalt 300 millioner. Det kan virke som mye. Ved nærmere ettersyn er dette fordelt på minst ni ulike tiltak. Til sammenligning får fastlegeordningen tre ganger så mye (920 millioner) uten at det kommer frem at dette vil nå denne målgruppen. 

Mangler virkemidler

Gjennom forrige nasjonal helse og sykehusplan var bestillingen fra tjenestene tydelig med spesialisering av sykepleiekompetanse innen psykisk helse rus og avhengighet. Resultat ble en forskriftsfestet master fastsatt av kunnskapsdepartementet i mars 2022 utarbeidet av representanter fra både utdanningsinstitusjoner og tjenestene. Denne er det ikke satt av bevilgninger til. Dette til tross for at det vil være både samfunnsøkonomisk og bærekraftig å satse på denne spesialistkompetansen i sykepleie. Kompetansen vil bidra til bedre helse, levekår og lengre liv for mennesker som dør 20 år tidligere enn resten av befolkningen.

Jeg tror ikke regjerningen har tatt innover seg denne gruppen mennesker, deres pårørende og deres behov for tjenester. Utdanningen vil bidra til å svare opp mandatet til Helsepersonellkommisjonen om utdanning og kompetansebygging for fremtidens helse- og omsorgstjeneste. Virkemidler for å få på plass denne kompetansen i tjenestene, mangler fullstendig.

Tiden vil vise

Vi har altså en regjering som ikke prioritere tydeligere innen en solidarisk ramme for medmennesker som sliter. Her er det satt av symbolske 10 millioner kroner til «å styrke og utvikle modeller for samhandling om pasienter med særlige krevende og samtidige tjenestebehov».

Samtidig minner jeg om at forrige opptrappingsplan (9808) var i milliardklassen med 8,7 milliarder i datidens penger. Så vil tiden vise om det kommer nok penger og konkrete tiltak i opptrappingsplanen til våren.

Jeg krysser alle fingre for at politikerne i stortingsbehandlingen ser at opptrappingsplanen innen psykisk helse har liten verdi om de ikke setter av større beløp i det endelige forslaget til statsbudsjett.

Espen Gade Rolland, NSFs Faggruppe for sykepleiere innen psykisk helse og rus, Sentralt fagforum i NSF

0 Kommentarer