Helsesykepleier, hvor synlig er du?

Hva helsesykepleiere er og gjør reduseres i offentligheten i stor grad til å dreie seg om små bestanddeler av vår arbeidshverdag. I samtale med kollegaer rundt om får jeg de samme historiene og tankene, sagt med en undertone av frustrasjon. Vi jobber på mange arenaer, men er vi så uklar og forsiktig i vår fremtoning at de vi er i kontakt med ikke vet vår faglige bakgrunn og kompetanse?

Andersen, Laholt og Clancy skriver: «Helsesykepleie ermer enn vaksinasjon, støttesamtaler, veiing og måling. Det innebærer en helhetlig forståelse av barn, ungdommer, foreldre, familier og samfunn – og deres helse». Forfatterne synliggjør her helsesykepleieren sin hverdag og gir en god og klargjørende beskrivelse av yrkesutøvelsen.

Skal være en premissleverandør

Det er verdt å undre seg over et par utsagn blant oss helsesykepleiere. Ett er: «politikere har ikke nok kunnskaper om vårt mandat eller vår rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet». Et annen er: «Når rektorer og lærere får kjennskap til nye stillinger i skolehelsetjenesten, er det forventet at helsesykepleier tar flere enkeltkonsultasjoner.»

Slik er det muligens, men jeg drister meg til å spørre: Har politikere i din kommune fått tilstrekkelig informasjon om arbeidsmetoder og virkningen av ditt arbeid? Og har rektorer og lærere blitt gitt forutsetninger fra tjenesten om å be om annet enn det de kjenner fra før, jamfør utviklingen i faget?

Det som vår faggruppe ser på som tydelig og klart, fremstår for mange ullent, uklart og diffust.

Helsesykepleierstudenterskal utvikle kunnskaper for å bli en sentral aktør i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. Dette gjennom å være en premissleverandør. Ordet premiss er beskrevet som noe som plasseres foran, noe som legges til grunn. Fagkunnskapen og stemmen til helsesykepleiere ønskes hørt. Dette bør være motiverende.

Det koster å være synlig

Hva kan så ligge bak det å ikke synliggjøre seg? Taushetsplikten er gjeldende og kan bremse synligheten. Enkelte opplever at det koster å være synlig, at å peke på betente temaer i samfunnet kan møtes med sanksjoner lokalt og nasjonalt. En er redd for å bli stående alene.

Lojalitetsbegrepet kan i saker blir utfordret. Hensyn til arbeidsgiver og hensyn til bruker blir stående mot hverandre. Alle har imidlertid rett til å uttale seg om det som rører seg i samfunnet, og det er essensielt og viktig å ha støtte fra leder og kolleger. Her har alle et ansvar for å etablere gode forhold. Kildekritikk og faglig forsvarlighet gjelder jo som i faget ellers.

Leder for helsestasjonen har som kjent ansvaret for helsestasjon og skolehelsetjenesten delegert fra ledelsen i kommunen og derav kommunestyret som det øverst styrende organ. Hvor viktig er det ikke da at politiske parti sitter med førstehåndskunnskaper om behov, drift og virkeområde for helsestasjon og skolehelsetjenesten?

Disse kunnskapene må vi gi politikerne. Det må satses på at ledere får god kunnskap om politiske prosesser for å kunne gi forslag for klokest bruk av tilgjengelige ressurser. Kommuneledelsen er oftest fornøyd, men ønsker at helsetjenestene definerer sine behov og tydeliggjør sammenhengen de er en del av. Ved å ivareta dette får en sikret god evaluering for videre utvikling. Her kreves en kultur preget av gjensidig dialog mellom fagfelt og bestemmelsestakere.

Vær samlende og engasjert

Formidable 1 milliard kronerhar siden 2014 blitt gitt i midler til helsestasjon og skolehelsetjenesten. Grunnet manglende muligheter til å trekke ut data om effekter av satsingen, viser fagmiljøer, brukerorganisasjoner og politikere en bekymring over om midlene er gått til riktig formål.

Det finnes i liten grad konkret oversikt over tjenestene og tjenestetilbudet. Ved å ikke vise til hva helsestasjon og skolehelsetjenesten bidrar med, vil viktige midler i fremtida gjerne kunne tilfalle andre. Her må det etableres gode systemer for synliggjøring understøttet av forskning på virkningsfulle intervensjoner.

Vi trengeren ytterlig bevisstgjøring overfor oss selv hvilket mandat vi har og hvor langt vårt fagfelt strekker seg. Vi må ha en klar stemme i tverrfaglige samarbeidsarenaer om hva vi med vår kompetanse vil bidra med og hva samarbeidende faggrupper ivaretar. Vi bør lokalt og nasjonalt være aktiv i saker der vi er en kompetent og tydelig stemme. Dette er viktig helsefremmende og forebyggende arbeid, og vi når mange.

Vær samlende og engasjert. Synliggjør hva dere opplever i praksisfeltet, ha dialog med politikere og samarbeidspartnere, bruk media, faggruppen, og delta på høringer og innspill. Slik kan vi vise hvem vi som faggruppe er, og verdien arbeidet vårt har i det helsefremmende og forebyggende arbeidet til barn, unge og deres familier.