Jeg har en oppfordring til både studenten og kontaktsykepleieren

Stormen som jaget over vestkystens landskap, er endelig stilnet. Utenfor høres lyden av ingenting. Ingenting, og det høres. Jeg har alltid likt disse sene nattetimene hvor jeg lar tankene vandre fritt. Jeg håper mine refleksjoner kan gi ny innsikt.

Mens jeg sitter her og skriver, kjenner jeg alle de kroppslige tegnene jeg advarer pasientene mine om at kan være symptomer på stress. Perioden hvor praksis og liv forenes, byr ofte på en følelse av å ikke strekke til.

Praksisperioden er uforutsigbar

Praksisperioden er en uforutsigbar situasjon for alle sykepleierstudenter. Du begir seg inn i en verden som mennesker skaper sammen på jobb. Relasjoner etableres, tilpasses og endres. Plutselig står du der og ber om få å tre inn i sykepleiernes sfære.

Er du heldig, blir du møtt med iver og glede over at de skal få oppleve å bli kjent med nye mennesker. Er du uheldig, blir du møtt med skepsis og en forutinntatt holdning om å være til bry og besvær.

Noen søker ikke å bli kjent med deg som menneske, men inntar en belærende og kjølig rolle, hvor kritikken flommer og komplimentene er i fåtall. Jeg håper du havner i den første kategorien, som meg.

Hvert steg blir litt lettere å ta

Som sykepleierstudent trer du inn i de vanskeligste situasjonene i menneskers liv. Langt yngre mennesker enn meg står plutselig i helt fremmede situasjoner hvor pasientenes vanskeligheter blir overveldende. Sorgen som formidles, blir for tung for pasientene å bære alene. Skolen prøver å formidle disse situasjonene du kan stå overfor som student, men ingen kan forberede deg godt nok.

Du må erfare hva slike situasjoner gjør med dine egne følelser. Du kan aldri bli helt forberedt. Du kastes ut i det. Slik sett skiller ikke situasjonene seg så mye fra selve livet. Du tar forsiktige steg ut mot verden som liten, og etter hvert som du får livserfaring, føles det som at hvert steg blir en anelse enklere å ta.

Hvor god er du til å etablere relasjoner?

Kontaktsykepleierens rolle kan aldri undervurderes. Det er en person som kan styrke deg i møte med pasientene. Når noen deler sorg og dermed blir en del av ditt eget liv, kan kontaktsykepleieren navigere deg trygt gjennom følelsesverdenen som utspiller seg i ditt indre.

En god kontaktsykepleier kan forberede deg på reisen inn i det ukjente følelseslandskapet. Sykepleieryrket handler ikke om hvor god du er til å utføre prosedyrer, men om hvor flink du er til å etablere relasjoner med dine medmennesker – og hvor godt du håndterer å bevege deg i deres verden.

Holdninger dannes i praksis

Holdningene som sykepleiere får, dannes under praksisperioden. Den formes i veldig stor grad av hvem du jobber tett sammen med, opplevelsene du har, og hvordan du blir ivaretatt gjennom relasjonen som skapes mellom kontaktsykepleier og deg.

Sammen skal dere utforske hverandres særegenheter, det som gjør dere til helt unike mennesker. Det høres gjerne svært enkelt ut, men ofte vil komplekse ulikheter mellom mennesker legge hindringer i veien for et tilfredsstillende samarbeid.

Jeg har ikke noe fasitsvar på hvordan hver enkelt best kan skape en god relasjon mellom kontaktsykepleier, avdelingen og en selv, men jeg har gjort meg noen tanker i etterkant av min personlige opplevelse, som jeg ønsker å dele:

Et budskap til både studenten og sykepleieren

Til studenten: Vær deg selv. Vær ekte. Livet er en finurlig reise, og ingen situasjoner kan få deg til å sette til side personligheten din for å fremstå som det «perfekte menneske» i jobbverdenen. Vær modig, genuin og omsorgsfull. Ikke vær redd for å si ifra. Selv de spedeste stemmer kan bli de mest høylytte. Aner du et snev av utnyttelse eller urettferdighet, er det ditt ansvar å heve stemmen når du føler at du begynner å gå på akkord med deg selv.

Til sykepleieren: Glem ikke selv hvor viktig du er for oss studenter. Iveren og gleden din i yrket påvirker hvilke tanker og holdninger vi danner oss om hva som venter der ute i yrkeslivet. Observasjoner vi gjør om hvordan du ter deg sammen med pasienter, skaper små læringsøyeblikk.

Disse øyeblikkene styrker studentens kunnskap om hvordan menneskelige relasjoner best fungerer. Vær raus med komplimentene. Se selv hvilken styrke positive ord har på oss. Lær oss å bli kjent med hvem du er, samtidig som du formidler et ønske om å bli kjent med de unike menneskene vi skal være for deg i ni uker.

Kjernen er hvordan vi omgås

Jeg vet dette ofte er enklere sagt enn gjort, for mennesker har ulike livssyn. Praksis tvinger frem samarbeid mellom to vidt forskjellige mennesker som kanskje aldri ville valgt å tilbringe tid sammen ellers i livet. Praksissituasjonen gir oss et bilde på hvordan yrket vi har valgt, kan komme til å bli. Omsorgen vi viser pasientene våre, må vi også vise hverandre.

Kjernen i hvem vi er som sykepleiere, hviler også på måten vi omgås hverandre, likedan hvordan vi håndterer utfordringene som utvilsomt vil komme. Jeg tviholder på tanken om at omsorg, nærhet og varme er avgjørende for gode menneskemøter, enten det er mellom pasienter eller kolleger, og at en forståelse for hverandres livssituasjon er viktig.

Vær raus med kjærlighet og omsorg

Jeg vet ikke om dette blir den siste teksten jeg skriver, men inntil videre en siste ettertanke: Våg å skape en relasjon med dine medmennesker. Det er i disse møtene livet leves, og ensomhetens kulde forsvinner. Vær raus med kjærlighet og omsorg, og glem aldri at den vakreste gaven livet gir, er å være sammen med andre. Sammen er vi mindre alene.