fbpx Vi er sykere enn vi trenger å være, og vi dør før vi bør Hopp til hovedinnhold

Vi er sykere enn vi trenger å være, og vi dør før vi bør

Bildet viser Mina Gerhardsen

Skal vi klare å sikre trygge helsetjenester i fremtiden, må vi redusere omfanget av unødvendig sykdom. Kapasitetsdebatten må også handle om folkehelse og forebygging.

Helsepersonellkommisjonen bekreftet det vi visste: Vi har et problem. Regnestykkene går ikke opp når vi legger sammen kapasitet og behov. For å løse dette legges det inn en rekke variabler, som bedre oppgavedeling, mer teknologi og kutt i behandling, men med tvilsom effekt.

Det er en ting til som må med i regnestykket: mengden sykdom vi skal håndtere. Behovene øker. Ikke bare fordi vi blir flere eldre, men fordi vi regner med mer sykdom som følge av levevanene våre og sosiale forskjeller. Det første er et gode. At folk lever lenger, er et tegn på at vi lykkes med velferdsstaten Norge. De to siste variablene kan og må vi gjøre noe med, både av hensyn til enkeltmenneskers livskvalitet og hensynet til samfunnsregnskapet.

Unødig sykdom

Folkehelseutfordringen er klar: Vi er sykere enn vi trenger å være, og vi dør før vi bør. Nær 90 prosent av sykdomsbyrden i Norge utgjøres av ikke-smittsom sykdom som kreft, diabetes type 2 og hjerte- og karsykdom. Dette er sykdommer som påvirkes av levevaner og som kan forebygges. Men i dag gjør vi fint lite for å påvirke folks helsevalg. En og annen kampanje om «fem om dagen» eller 30 minutters aktivitet motiverer de allerede motiverte. De flytter ikke befolkningen, og det tar ikke ned behovet for helsepersonell på jobb.

Fredag før påske skal helseministeren legge frem en ny stortingsmelding om folkehelse. Fra helseorganisasjonenes side har vi store forventninger om at dette skal bli en melding som gjør en forskjell, og som reelt bidrar til mindre sykdom og dårlig helse. Det trengs for å dempe kapasitetsproblemene vi alt har og de vi vil få.

Universelle tiltak gir store gevinster

Problemene er kjente: Vi røyker fortsatt for mye, vi drikker for mye alkohol, vi spiser for mye usunt, og vi beveger oss for lite. Løsningene er også godt kjent: regulatoriske virkemidler som treffer befolkningen i bredden. Forskningen viser at slike universelle tiltak gir store gevinster fordi de påvirker mange litt, og fordi de særlig påvirker dem som trenger litt ekstra dulting.

Fra Nasjonalforeningen for folkehelsens side har vi jobbet spesielt for tre ting som en del av den nye strategien: For det første jobbes det med å få tilbake sukkeravgiften på brus med sukker, som et enkelt og lavthengende tiltak for å få fortgang i overgangen til sukkerfri brus.

For det andre jobbes det med å få en løsning med sunn skatteveksling som gjør den sunne maten billigere og den usunne dyrere. Nye tall viser at familier med lav inntekt må bruke hele 40 prosent av inntekten sin for å kunne velge et sunt kosthold. Vi må sikre priser som gjør at alle har råd til å velge sunt.

For det tredje jobbes det med å stoppe reklamen. Forskning viser en direkte sammenheng mellom mengden reklame barn ser for usunne varer og kaloriinntaket deres. Flere land lager nå begrensninger for reklame for usunn mat og drikke for å beskytte barn. Det bør vi også gjøre. Får vi disse tre på plass, vil vi se en helseeffekt.

Sosial ulikhet tar liv

Helseministeren har også lovet at innsats mot sosial ulikhet skal være en rød tråd gjennom folkehelsemeldingen. Det er bra. Sosial ulikhet tar liv. En rapport laget for Nasjonalforeningen for folkehelsen, viste at nær halvparten av tapte leveår i Norge kan knyttes til sosial ulikhet. Om vi ikke hadde hatt sosial ulikhet i helse, kunne vi spart 174.000 leveår på ett eneste år.

En ny rapport om sosial ulikhet i Norge, laget av professor Michael Marmot og hans team i samarbeid med NTNU, pekte på investeringer i oppvekst som en av de viktigste tiltakene for å utjevne ulikhet.

Vi må bekjempe barnefattigdom med å gi bedre økonomi til disse familiene. Vår universelle barnetrygd bør økes. Og så handler det om gode barnehager, en inkluderende skole og mulighet til å delta på fritidsaktiviteter. Men også en kompetent førstelinje i helsetjenestene: jordmoren, helsestasjonen og skolehelsetjenesten.

En god barndom varer hele livet. Det samme gjør en dårlig. Sterke lag rundt ungene våre er nødvendig for å snu den økende veksten i barn som vokser opp i fattigdom. Tiltak mot dette må være en del av strategien.

Vi blir flere eldre, vi har økende omfang av ikke-smittsom sykdom, og økende ulikhet gir dårligere helse. Alt dette fører til økt behov for helsetjenester i en helsetjeneste som allerede sliter med kapasiteten. Om vi ikke begynner å forebygge og satse på folkehelsen og får ned omfanget av dårlig helse og sykdom, vil vi ikke klare å møte det som treffer oss der fremme. Vi trenger en folkehelsemelding som kan forandre. Vi trenger det som gjør en forskjell.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse