fbpx – Folkehelse har endelig blitt folkelig Hopp til hovedinnhold

– Folkehelse har endelig blitt folkelig

ANALYSERER ERFARINGENE: Vi som jobber med folkehelse, gleder oss til å analysere alle dataene som nå samles inn. For vi vet ikke med sikkerhet om det virkelig var nødvendig for Norge å gå i lockdown, skriver Korpås. Illustrasjon: Mostphotos

– Jeg skammer meg nesten litt for å innrømme det, men koronakrisen har vært en skikkelig opptur for meg som studerer folkehelse, skriver masterstudenten.

Folkehelseinstituttets Camilla Stoltenberg og Helsedirektoratets Espen Nakstad har blitt rikskjendiser, og folkehelse har på kort tid blitt en del av hverdagsvokabularet vårt. Plutselig er alle opptatt av akkurat det jeg synes er interessant og viktig.

Omhandler hele samfunnet

«Jeg studerer folkehelse», sier jeg. Og det har ikke akkurat invitert til oppfølgingsspørsmål tidligere, men nå har jeg full oppmerksomhet:

«Folkehelse? Så kult! Han der Nakstad er bare helt rå. Driver du med sånn koronatesting, eller?» Og jeg får anledning til å legge ut:

«Folkehelse, jo nå skal du høre …»

For det handler om så mye mer enn å spise sunt, gå 10 000 skritt om dagen og om å stumpe røyken. Folkehelse handler om deg og meg, om hele samfunnet: om pandemier og om økonomiske og miljømessige forhold som påvirker helsetilstanden i befolkningen.

Og sånn kan jeg fortsette fordi Erna Solbergs pressekonferanse 12. mars snudde hele Norge på hodet for å opprettholde folkehelsen. Hverdagen vår ble endret, vi fikk hjemmekontor og ble permittert. Vi hjalp barna med hjemmeundervisning og ofret sosiallivet.

Skal analysere data

De omfattende tiltakene regjeringen igangsatte, ser ut til å virke etter sin hensikt: Antall sykehusinnleggelser avtar, og dødsraten sakner. Hvis vi unngår en oppblussing av smittetilfeller når tiltakene letter, har vi klart å begrense smittespredningen bedre enn mange andre land.

Kanskje vi ikke trengte like strenge tiltak på smittefrie Andøya som i Oslo.

Vi som jobber med folkehelse, gleder oss til å analysere alle dataene som nå samles inn. For vi vet ikke med sikkerhet om det virkelig var nødvendig for Norge å gå i lockdown. Kanskje hadde det vært tilstrekkelig å skjerme risikogruppene og latt resten av befolkningen holde hjulene i gang? Kanskje vi ikke trengte like strenge tiltak på smittefrie Andøya som i Oslo.

Viktig med folkehelse

Det er lett å være etterpåklok, men det er bedre å vite i forkant av neste pandemi. Erfaringene fra koronakrisen må analyseres grundig, og det må igangsettes nye forskningsprosjekter som kan gi oss nye svar og gjøre samfunnet enda bedre forberedt neste gang en krise inntreffer. For dette blir ikke den siste pandemien vi vil oppleve.

Denne gangen ble det satt i verk en rekke kostbare tiltak, og det lot seg gjøre blant annet fordi staten har økonomiske muskler til å redusere konsekvensene for enkeltindivider og foretak.

Kanskje var det dette vi trengte for å oppdatere den nasjonale beredskapsplanen og forberede oss på det neste moder jord har å komme med. For vi kan ikke tappe Oljefondet hver gang en krise inntreffer. Vi må vite hvilke tiltak som treffer best.

Allerede før koronakrisen ble folkehelse en del av læreplanverket i skolen, men nå er viktigheten av det enda tydeligere. Kanskje vi trengte en krise for å innse det?

Les også:
FHI: – Unødvendig å teste store grupper av friske Forrige artikkel – Vi mister en viktig dimensjon med munnbindet Neste artikkel