fbpx Tolker er ikke «en tredjeperson» i rommet Hopp til hovedinnhold

Tolker er ikke «en tredjeperson» i rommet

Bildet viser tre puslespillbiter som holder hverandre samlet

Profesjonelle tolker er på ingen måte tilfeldige forbipasserende. De er profesjonsutøvere på lik linje med leger, sykepleiere og andre som jobber i helsetjenesten, skriver innleggsforfatterne.

NRK 1. juli kunne vi lese at Blodbanken i Oslo skal «teste ut» om minoritetsspråklige innbyggere kan få bli vurdert som blodgivere.

De forklarer at dette til nå ikke har vært tillatt fordi helsepersonell da vil ha behov for tolk i samtalene, og blodbankene har forbud mot bruk av tolk for sine ansatte. Begrunnelsen for tolkeforbudet er at «Blodbankene er redde for at viktig informasjon skal gå tapt, fordi den går gjennom en tredjeperson».

Fordommer og mistillit

Elefanten i dette rommet er fordommer og mistillit til en hel yrkesgruppe. Når Blodbanken omtaler tolker som «en tredjeperson i rommet», vitner det om at de ikke forstår at tolker er profesjonsutøvere på lik linje med leger, sykepleiere og andre som jobber i helsetjenesten.

Profesjonelle tolker er på ingen måte tilfeldige forbipasserende. Tolk er et lovregulert yrke med både universitetsutdanning og statsautorisasjonsordning. Når Blodbanken omtaler tolker som «en tredjeperson i rommet», er de med på å skape mistillit til hele tolkeprofesjonen. Dette er en profesjon de aller fleste ansatte i helsetjenestene er helt avhengige av å ha et godt samarbeid med i sin jobb hver eneste dag.

Ubegrunnet frykt

Blodbanken uttaler at de frykter at minoritetsspråklige «ikke vil tørre å dele sensitiv informasjon». Forskning viser imidlertid at det ikke er noen grunnlag for en slik frykt. Minoritetsspråklige flest har tillit til tolker. Som Adriana Fjellaker fra Norges Døveforbund påpeker, er tolkning noe som muliggjør god kommunikasjon, ikke noe som hindrer det.

Det er mye større fare for misforståelser uten tolk enn med tolk. Hver eneste dag gjennomføres ikke bare legesamtaler, men også politiavhør, rettssaker og asylintervjuer med tolk. I alle disse situasjonene deles det mye sensitiv informasjon. Løsningen er ikke å forby tolk, men det motsatte – å la seg bistå av profesjonelle tolker som kan muliggjøre god og trygg dialog mellom personer som mangler felles språk.

Myten om løgnavsløring

Nissen-Meyer gir også uttrykk for at de har et fokus på å avsløre løgn og bedrag hos potensielle blodgivere i NRK-artikkelen. Hun beskriver at de trener de ansatte i å plukke opp små hint i kroppsspråket og nervøse øyekast.

Ideen om at løgn kan avsløres på denne måten er gang på gang tilbakevist i både norsk og internasjonal forskning, som man for eksempel kan lese om i Asbjørn Rachlews nyeste bok «Den profesjonelle samtalen».

At Blodbanken tror at de kan kvalitetssikre blodgivning med utgangspunkt i en idé om at blodgivere lyver under intervjuet, faller på sin egen urimelighet.

4 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Marte

Sykepleier
8 måneder 4 uker siden

Er det univeristets utdanning for mikoritetspråklige tolker bortsett fra døvetolk? Har noen ganger brukt telefontolk på arbeid, og opplevd at lange settninger blir forkortet i tolkningen og det skaper ikke akkurat trygghet. Noen ganger blir budskapet tolket istedet for ordene. Og det er ikke bestandig man klarer å få tak i en kvinnelig tolk til kvinnelig pasient. Synes sykepleien skulle ha intervjuet noen som jobber i tolketjeneste for utenlandske og ikke døveforbundet når det ikke er det samme. Selfølgelig er det fordomsfullt av blodbanken å ha en slik grunnlinje, men kan se hvor den kommer fra.

Ina

Tolk
8 måneder 3 uker siden

Marte, ja det finnes universitetsutdanning på bachelor nivå for tolker, blant annet ved OsloMet. Noen ganger er det ikke mulig å oversette ord for ord og det er ikke alltid hensynsmessig heller. Det som uttrykkes med lange ord og sekvenser på norsk, kan muligens uttrykkes med noen få ord og korte sekvenser på det andre språket. Og omvendt. Derfor er det viktig å bruke en profesjonell tolk og ha litt tillitt til tolkens språkkompetanse.

Natcha

Spl samt tolk utdannet
8 måneder 3 uker siden

Jen mener at tolk er en tillegg utdanninger og ikke grnnutdanning så for å skaffe en kvalitet tolk mener jeg at man bør ha både grunn pluss tillegg utdanning; hvor mye bør det være timesats på en slik kvalifikasjon da; akkurat nå betaler tolktjenester til tolken 530kr per time da får dem bare ukvalifisert tolk ettersom di som kvalifisert vil ha minste særsats etter lovfn 🤭

Lise Sofie Nissen-Meyer

Seksjonsleder og overlege ved Blodbanken i Oslo
8 måneder 2 uker siden

Jeg vil bare påpeke at artikkelforfatterne tillegger meg utsagn jeg ikke har kommet med. Det eneste jeg har uttalt til NRKs journalist står med direkte sitering av meg. Jeg har ikke i denne anledning kommet med påstandene som i begynnelsen av artikkelen tilskrives «blodbankene».

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse