Det er en aversjon mot høyere utdanning i «Makta»

Jeg bet meg merke i akkurat denne situasjonen fordi den ikke bare fortalte meg noe om kvinners posisjon i makta for 50 år siden. Den søker også å gi et bilde av at det å ta utdanning ikke var en fordel for den som skulle sitte i regjering.

«Sannhet, løgn og dårlig hukommelse» er både morsomt og riktig. Bjartmar Gjerde selv var opptatt av å ta utdanning og søkte kommunen om støtte for å kunne gå realskolen. I 1964 hadde han til og med et studieopphold nettopp ved Harvard University i USA.

Sannheten er likevel at arbeiderbevegelsen mente at arbeidere, småbønder og lavere funksjonærer hadde felles interesse, mens med lengre utdanning kom man opp i de høyere sjikt og fjernet seg mer fra arbeiderbevegelsens røtter. Utdanning var ikke noe man pratet for mye om blant kameratene.

Mer komplisert og spesialisert

I 2023 synliggjør Arbeiderpartiets representanter på Stortinget fortsatt at de er sønn eller datter av arbeidsfolk gjennom sine biografier. Viktig stolthet, men landets utdanningssituasjon ser heldigvis annerledes ut i dag. Ifølge SSB hadde 60 prosent av alle kvinner mellom 25 og 39 år høyere utdanning i 2022. Et nasjonalt høyt utdanningsnivå kjempet frem av nettopp de samme arbeidsfolkene. Som mine egne besteforeldre som stolt har bidratt til at deres barnebarn – folk fra distriktene – også ble gitt muligheten til å ta høyere utdanning. Vi som ble gitt sjansen til særlig å bli lærere og sykepleiere.

Arbeidslivet vårt er blitt både mer komplisert og spesialisert de siste tiår. Arbeidsgivere både i offentlig og privat sektor etterspør flere ansatte med høyere utdanning. Regjeringen selv skriver i sin stortingsmelding 14 (2022–2023): «Et høyt utdannings- og kompetansenivå i befolkningen legger til rette for en mer produktiv arbeidsstyrke og økonomisk vekst».

Nylig kunne Finansavisen fortelle at Sveits ønsker seg norske sykepleiere. Vi er en gruppe med anerkjent bachelor- og mastergrad som oppfattes som særdeles attraktiv arbeidskraft internasjonalt, for produktivitet og økonomisk vekst. Samtidig kan det virke som om denne regjeringen fortsatt reagerer på høyere utdanning som i «Makta». «Hun er en bra person og i tillegg er hen sykepleier. Jaja, ingen er perfekt».

Høyere utdanning er en nødvendighet

Norge har ikke en eneste sykepleier å miste, men denne regjeringen gjør at høyere utdanning ikke skal lønne seg om vi velger å bli sykepleiere. Ikke regnes sykepleiere til arbeiderklassen heller selv om sykepleien er det området hvor de ansatte erfarer størst belastning både fysisk, psykisk, emosjonelt og sosialt. Vi er lillavelgere, noe som overraskende nok ikke vekker interesse hos parti som trenger hver en velger.

Riksrevisjonens gjentok nylig sin alvorlige kritikk av myndighetene og advarte om rekrutteringsproblemer for sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre. Advarsler vi som sykepleierforbund, opplever blir ignorert. Regjeringens nylige helseberedskapsmelding er siste eksempel på at regjeringen unnlater å adressere den mest kritiske risikoen for beredskapen vår: den påtrengende mangelen på sykepleiere i norsk helsevesen spredt over et geografisk langt land med velfungerende kommuner spredt på en måte de fleste andre land bare kan drømme om.

Om Norge ikke sikrer og styrker tiltak for å utdanne, rekruttere og beholde sykepleiere, så har vi ikke en bosetting, et næringsliv eller en beredskap i landet slik vi kjenner det nå.

Lakmustesten til myndighetene som skal rigge helsesektoren for fremtiden, blir at vi 50 år etter er kommet lenger enn i samtalen mellom mannfolka i «Makta». Høyere utdanning er et gode og en nødvendighet for den som vil bygge gode velferdssamfunn i dag.

Tid for handling er nå. Tiden for snarveier og å sette lavere utdanningskrav innen helse enn andre sektorer er definitivt ikke nå.