Nå trenger vi et krafttak for helsetjenestene

Varsellampene i helsetjenestene har blinket lenge. Ansatte og tillitsvalgte roper varsko om høy arbeidsbelastning. Sykehus og kommuner sliter med å rekruttere og beholde ansatte i distriktene så vel som sentrale strøk. 

Livsviktige behandlingstilbud trues med nedleggelse. Og pasienter blir i mange tilfeller kasteballer mellom forskjellige helsetjenester.

Må redde helsetjenestene

Det kuttes i psykisk helse til tross for stortingsvedtak om at ingen flere senger skal legges ned og regjeringsinstruks om å styrke feltet. Over hele landet er føde- og barseltilbud truet, til tross for at så godt som alle politiske partier har engasjert seg i å bedre fødselsomsorgen. 

Det er bra at regjeringa vil styrke barseltilbudet i sin nye plan, men det holder ikke når det samtidig bygges sykehus med en struktur som effektivt tvinger fødende til å reise hjem kort tid etter fødsel, slik vi så i Bergen, og slik det nå blir på nye Stavanger universitetssjukehus. 

Før sommeren skal Stortinget behandle Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Det er her den neste kampen for å redde helsetjenestene våre vil stå. Rødts standpunkt er soleklart: Nå trengs det et krafttak for å redde vår felles helsetjeneste. 

Kan ikke fortsette som før

Akkurat som det ikke hjelper å øke dosering når medisinen er feil, hjelper det heller ikke å lappe på et system som ikke fungerer. Nasjonal helse- og samhandlingsplan må bli et oppgjør med helseforetaksmodellen og markedstenkninga i helsevesenet. I denne kampen heier Rødt på hjemmelaget med pasientene og de ansatte – de som kjenner hvor skoen trykker og kjenner utfordringene i helsevesenet på kroppen. 

Her burde hele venstresiden samle seg om å løfte den offentlige velferden. Dessverre kan det se ut til at regjeringa ender opp med å heie på bortelaget – på markedstenkninga. 

Vi løser ikke bemanningsutfordringene, reverserer fremveksten av et todelt helsevesen, sikrer føde- og barseltilbud eller stanser nedleggelsen av døgnplasser i psykiatrien ved å fortsette som før. Skal vi friskmelde helsetjenestene våre, må vi ta makta vekk fra overbetalte direktører og begynne å lytte til fagfolka, til pasientens behov og politiske beslutninger. 

Det handler om pasientenes behov

Fremfor å gripe muligheten til å sikre et bedre helsetilbud for alle viderefører dessverre regjeringa i stor grad høyresidens sykehuspolitikk. 

90 prosent av de spurte i Helsebarometeret mener at sykepleiermangelen påvirker pasientsikkerheten i kommunene. I likhet med Rødt mener også folk flest at helsevesenet er underbemannet, og det bør tilsettes flere. Det er pasientenes behov for pleie og behandling som må være det førende for sammensetning og nivå på bemanningen i helsevesenet. 

Om regjeringa ønsker at det skal være trygt å bo i hele landet, og at ansatte skal klare å stå i jobb til pensjonsalder, så holder det ikke med puslete grep. Nå må folkevalgte ta kontrollen og ansvaret tilbake, slik at helsevesenet vårt kan bli friskt. Den eneste måten å gjøre dette på er ved gi de ansatte gode arbeidsvilkår gjennom å skrote helseforetaksmodellen og fjerne innsatsstyrt finansiering helt i sykehusene – og styrke den offentlige velferden.