Ulik diagnose - likt pasientforløp

Pasientforløp viser hvordan pasienter får helsehjelp, og hvem som er involvert i vurdering, utredning, behandling og oppfølging.

80-90 prosent likt

Det er pasientens funksjonsnivå som er avgjørende for hva pasienten trenger av tiltak, og i mindre grad diagnosen - uavhengig av om det er somatikk eller psykisk helse og rus. Når en beskriver et pasientforløp, vil cirka 80-90 prosent av samhandlingen i pasientforløpene være relativt lik. De siste prosentene krever mer fagspesifikk kompetanse knyttet til ulike diagnoser. 

Kommuner og helseforetak er sektororganisert, og samarbeider for lite på tvers. Det er en stor utfordring for spesialisthelsetjenesten, fordi organiseringen av behandlingstilbudet er organ- eller diagnoseorganisert. Det fører lett til en argumentasjon om at vår pasientgruppe er så spesiell, og må ha sine egne rutiner. Også i kommunene skjer dette, hvor en ofte skiller mellom somatikk og psykisk helse og rus.

Noen eksempler

Eksempler på rutiner som kan være felles på tvers av kommuner og helseforetak er samarbeidsmøter, ambulante tjenester, rådgivning, veiledning, ansvarsgruppearbeid, individuell plan, koordinatorfunksjon, koordinerende enhet, elektroniske meldinger, pasient- og pårørendeopplæring, henvisninger og epikriser. Slike rutiner bidrar til å avklare ansvarsfordeling, og gir en felles forståelse av hvordan en skal samarbeide og hva en kan forvente av hverandre.

Frigjør ressurser

I dag er det mye fokus på å få utarbeidet pasientforløp for de fleste diagnoser som har et visst volum, og det er et ressurskrevende arbeid. Jeg mener man heller bør bruke ressursene på å beskrive hvordan samhandlingen skal være, og så kan en i tillegg beskrive hva som er spesifikt for de ulike diagnosegruppene. Det kan føre til en større forståelse på tvers av de ulike fagenheter i kommuner, NAV og helseforetak.

For pasienten er det viktig at tiltak blir iverksatt og fulgt opp, ikke hv

Bringe de involverte sammen

em som utfører dem. For å møte dette behovet må personell som er involvert i pasientforløpet fra kommuner, NAV og helseforetak møtes for å avklare ansvarsområder og forventninger til hverandre. Brukere og pårørende må inviteres med i dette arbeidet, da de har erfaring med hvordan tjenestene fungerer, og hva som bør endres for å utvikle mer helhetlige tjenester.

Nøkkelen er å skape en god arena for dialog mellom de som er involvert i samhandling, og i samarbeid beskrive denne delen av pasientforløpet.

Les mer om temaet:

Veien frem til helhetlige pasientforløp, Anders Grimsmo, Norsk Helsenett

Pasientforløp og behandlingslinjer, Helsebiblioteket

Veileder, retningslinje, behandlingslinje, pasientforløp – hva er forskjellen? PsykNytt, Helsebiblioteket

Helhetlig pasientforløp for brukere med behov for koordinerte tjenester , Svenn Morten Iversen, Olav Bremnes og Trine Sæter

Læringsnettverk for å utvikle gode pasientforløp i kommunene, Kunnskapssenteret