Selvfølelse på ville veier

Jeg tror barn og ungdom i utgangspunktet har særdeles god mental helse. Men så kommer tankene om ikke å være god nok, ikke prestere nok eller ikke være nok. Tankene besudler det hele og man føres inn i et mønster som kan føre til nedstemthet, spiseproblemer, prestasjonsangst og – i verste fall – mentale lidelser.

Hvis det er sånn at disse tankene leder en inn i slike mønster, vil det da ikke også være tankemønstre som kan føre en ut av det igjen? Eller i beste fall inn i et annet spor som går utenom hele elendigheten?

Jeg tror tankene om alt som burde vært, ofte hindrer oss i å legge merke til, og leve i det som er godt her og nå. Kan det være slik at alle drømmene hindrer oss i å leve drømmelivet?

Lørdagsidyll med familien?

En ung jente sitter hjemme med familien en lørdag kveld. Hun koser seg med middagen og har egentlig alt hun trenger for å være lykkelig. Så tikker det inn noen bilder på snapchat fra venner som er på fest. Jenta tenker på hvorfor hun ikke ble bedt med på dette, selv om hun slett ikke var den eneste som ikke var med. Det ser ut som de andre har det veldig gøy, og ønsket om å være der i stedet for hjemme ødelegger den gode følelsen hun hadde bare noen minutter tidligere.

Tanker om at hun ikke er god nok, populær nok eller ønsket nok dukker opp i henne og hun begynner å lete etter feil hos seg selv som kan være årsaker til at hun ikke ble bedt med. Kanskje begynner hun å leke med tanken om å endre seg for å bli «god nok» til å bli bedt med neste gang. Eller kanskje hun faller inn i sorg over at hun nok aldri vil bli «god nok» eller som «alle andre».

Fra å være lykkelig og tilfreds er veien kort til å kjenne på mangler som i utgangspunktet ikke var der. Kveldene både hjemme hos jenta og hos de andre er bra, men opplevelsen av den er helt forskjellig, ut fra hvilke tanker hun gjør seg om kvelden.

På denne måten kan vi alle skape vår egen erfaring ut ifra de tanker vi lar få plass. Jeg sier ikke at det er enkelt å se det positive i enhver situasjon, men jeg mener at det alltid er mulig. Og jeg mener at en med en god selvfølelse i bagasjen har mye større forutsetning for å gjøre nettopp det.

For meg betyr ikke god selvfølelse at en mestrer alt, tør alt eller alltid tenker gode ting om seg selv. Det betyr at man kjenner seg selv godt og vet at en er god nok som en er, uavhengig av hva en presterer.

Hvor kommer dårlig selvfølelse fra?

Hvor kommer egentlig dårlig selvfølelse fra? Noen har trasige opplevelser i form av utestengelse, mobbing eller vanskelige oppvekstvillkår. Andre har ingen «gode» grunner, men like fullt en dårlig selvfølelse i ryggsekken.

Det å vite om alle muligheter som finnes, får en til å vurdere ting og opplevelser opp mot hverandre. På denne måten blir det ofte en søken mot det «aller beste» til enhver tid. Ikke bare når det gjelder ting og eiendeler, men også når det gjelder opplevelser.

Mange er så redd for å velge «feil», eller gå glipp av noe, at de ikke får med seg noe som helst.

Så, hvordan henger dette sammen med selvfølelse? Jeg tror at med god selvfølelse kommer evnen til å ha det godt i seg selv, uavhengig av omgivelsene rundt.

Da kan en holde opp med å prøve å styre omstendighetene i sitt liv, slik at det skal bli «best mulig» til enhver tid, slutte å måle alt opp imot hverandre og bare flyte med i livet.

Jeg har en del erfaring med å snakke med barn og ungdom om nettopp dette, og mitt inntrykk er at de som prøver å kontrollere sine omgivelser, mister flyten i like stor grad.

Jeg tror god selvfølelse, lykke, tilfredshet - kall det hva du vil – kommer i takt med å slippe kontrollen, og flyte med i livet.

Det betyr ikke det samme som ikke bry seg, eller ikke å jobbe mot noe en ønsker. Tvert imot!

Det gode med god selvfølelse

Med god selvfølelse kan man strekke seg mot det en virkelig ønsker. Da er det ikke så skummelt om en ikke når helt fram. En lar seg ikke stoppe av frykten for å mislykkes – eller skaffe seg en erfaring, som man da kaller det.

Forskjellen her er at en nå strekker seg mot det en virkelig ønsker. Ikke det samfunnet, vennegjengen, blogger eller moteblader sier en skal ønske å oppnå eller skaffe seg.

Dette er ens egne mål, fordi en virkelig vil!

Vi har i vårt samfunn muligheten til å erfare all mulig lykke, tilfredshet, selvrealisering og medmenneskelighet. Så hvordan kan det ha seg at så mange ungdommer sliter med depresjoner, lavt selvbilde og dårlig selvfølelse?

Kanskje søken etter lykken foregår på feil sted? I feil terreng?

Jeg tror det!

Jeg tror lykken finnes akkurat der vi er - hele tiden – og at all søken etter den er nettopp det som fører oss på villspor.

Hva skal jeg gjøre?

Jeg nekter å resignere uten å fortelle mine barn om konsekvensene av de ulike valg de står ovenfor.

Ikke faen om jeg vil sitte og se på at mine barn blir dratt med i karusellen hvor en skal eie mer, vise fram kun sine beste sider, gjøre som alle andre å dyrke seg selv og sitt utseende, vurdere verdien av alt og alle – uten å fortelle dem om konsekvensene!

Jeg skal fortelle dem hva de kan velge i stedet.

Jeg skal fortelle mine barn om muligheten til å kjenne på lykken – her og nå! Vise dem at det gode i livet finnes overalt, ikke i framtiden når alt er på plass – kanskje – men akkurat her og nå, i denne relasjonen, i dette øyeblikket, hvis vi bare vil se det og ha fokus på det.

Jeg skal fortelle det og vise det i enhver anledning jeg kan – og så kan de velge selv.

Jeg nekter å lene meg tilbake og si at det er sånn utviklingen er. Jeg vil være med på å skape utviklingen! Jeg ser på det som min fordømte plikt å informere om dette gullet som finnes – rett foran oss – mens vi kaver rundt og leter etter lykken.

Om jeg var lykkeminister skulle jeg brukt min arbeidsdag på å vise at lykken er i oss – hele tiden – selv om vi ikke alltid kan kjenne den eller se den gjennom alt grumset vi skaper med våre tanker.

Jeg skulle vist barn og unge all den glede som er mulig å oppleve gjennom gode relasjoner, medfølelse og kjerning med andre mennesker.

Den nye utviklingen ville ført oss bort fra den navlebeskuende, polerte, selvsentrerte og lykkejagende forbrukerrollen vi har hatt de siste tiår, og til et samfunn hvor en lærte at veien til glede og lykke er kort, fordi den er i oss – her og nå – hvis vi bare flyter med livet i stedet for å prøve å kontrollere det.

(Tidligere publisert på helselosen.no)