Smerter blant ungdom er vanlig

Flere store studier de siste årene har vist at så mange som 15–30 prosent av ungdommene har vedvarende eller kroniske smerter. Både norske og internasjonale studier viser at forekomsten av slike smerter har økt, blant annet HUNT-studien. Jenter mellom 16–18 år er de som oftest er plaget av smerter.

Selv om vi vet at mange ungdommer sliter med slike smerter, vet vi fremdeles lite om årsaker til og konsekvenser av dette, og vi har lite kunnskap om hvilke tiltak som virker. I litteraturen diskuteres det hva disse smertene er uttrykk for og hva slags konsekvenser kroniske smerter kan få. I mange tilfeller finner man ingen medisinsk forklaring på smertene, og dette blir derfor ofte sett på som et symptom eller et signal om at ungdommen har problemer i livet sitt. Den økte forekomsten av smerter ses også i sammenheng med at ungdommers livsstil har endret seg: Mange sitter mye i ro, bruker mye tid på ulike skjermaktiviteter, og er mindre fysisk aktive enn tidligere. I tillegg relateres smerter til stress og press både på skole og ellers i livet. Smerte og fysiske plager hos ungdom kan altså være symptomer på andre underliggende årsaker, og er ofte relatert til både psykologiske, sosiale og fysiske faktorer.

For noen ungdommer vil smertene gå over etter en tid, men en del vil ta med seg disse smertene inn i voksenlivet. Det er godt dokumentert at smerter i ungdomstiden har sammenheng med kroniske smerter, sykefravær, søvnproblemer og psykiske problemer i voksen alder. Smerter er en av de vanligste årsakene til sykefravær.
Det er derfor viktig at vi er opptatt av å forebygge smerter, og bidra til mestring slik at smertene ikke blir kroniske. Ungdommene må tas på alvor når de forteller om plagene sine. Smertestillende midler er ikke en god løsning på lang sikt. Overforbruk av reseptfrie smertestillende legemidler kan faktisk gi kronisk hodepine. Mange ungdommer og foreldre kjenner ikke til det. Informasjon er viktig, både om bruk av reseptfrie smertestillende og bivirkninger av disse, og om hva man selv kan gjøre når man har smerter. For eksempel er det ofte positivt å bevege seg og være fysisk aktiv, delta i gymtimen selv om man har vondt, og det er viktig å få nok søvn. Et godt råd er å snakke med helsesøster. Helsesøstre har mye kunnskap på dette området og kan veilede ungdommene. Noen ganger kan en samtale være nok.

Selv om vi har mye kunnskap om smerter, vet vi fremdeles for lite om hvordan smerter oppleves og mestres, og om hva ungdommene selv tenker om dette. Ikke minst vet vi for lite om hvilke tiltak som hjelper. Dette er derfor et viktig område å forske mer på, slik at vi kan hjelpe disse ungdommene bedre enn vi gjør i dag.