Venstre­sidens omsorgs­hykleri

I Bergen fortviler de ansatte ved Søreide sykehjem, fordi det nye byrådet har bestemt at private aktører skal byttes ut. I Oslo vil kommunen tape titalls millioner på å avslutte avtaler med de private. Nå foretar venstresiden i norsk politikk en snuoperasjon i norsk eldreomsorg som ikke baserer seg på hva som er pasientens beste, men som handler om å ri ideologiske prinsipper.

I Bergen, Oslo og Tromsø reverserer nå rødgrønne politikere konkurranseutsetting av kommunale tjenester. Venstresiden er mer opptatt av at all omsorg må gis av kommunalt ansatte, enn hva som er best for den enkelte bruker. I tillegg omtaler de konkurranseutsatt eldreomsorg konsekvent som privatisering av omsorgen. Det blir dessverre ikke noe mer riktig om det gjentas gang etter gang. Privatisering er når du betaler selv for en tjeneste. Det er det lite av i norsk eldreomsorg, fordi vi alle hegner om at eldreomsorg er fellesskapets ansvar. Konkurranseutsetting derimot, kan vi gjerne ha mer av. Det er når det offentlige inngår anbudsavtaler med private og betaler for tjenesten som brukeren mottar.

Store kvalitetsforskjeller

Det er absolutt ikke konkurranseutsetting vi bør frykte i norsk eldreomsorg. Vi bør frykte de store og urettferdige kvalitetsforskjellene. Vi bør frykte de mange menneskerettighets-bruddene eldre opplever i norske sykehjem, den store kvalitetsforskjellen i hjemmebaserte tjenester og det enorme sykefraværet som forringer kvaliteten på tjenestene som leveres.

Det er en fullstendig feilslått diagnose å tro at kvalitetsutfordringene i eldreomsorgen handler om hvem som leverer tjenesten. Forskjeller i kvalitet følger absolutt ikke skillelinjen mellom ideelt eller privat drevne sykehjem og kommunalt drevne sykehjem.

Oslo kommune måler på kvalitet, og er et illustrerende eksempel. De private og ideelle scoret omtrent likt på kvalitet, samtidig som de ideelle har langt høyere driftskostnader. De private scoret dessuten vesentlig bedre enn de kommunale, som også har høyere driftskostnader.

Når venstresiden systematisk reverserer all form for konkurranseutsetting innenfor omsorgen er jeg bekymret for at eldres valgfrihet begrenses og at mangfoldet forvitrer.

Meningsfull demensomsorg

Kort tid tilbake besøkte Stortingets helse- og omsorgskomite Manglerud sykehjem. Vi møtte dedikerte ledere og ansatte med ett mål for øyet; å skape gode, meningsfulle hverdager for pasienter med alvorlige demensdiagnoser. 

Manglerudhjemmet hentet sin inspirasjon fra demenslandsbyen de Hogewejk i Nederland, og er et godt eksempel på at private aktører driver fagutvikling og innoverer i tjenestene. Til glede for ansatte, pasienter og deres pårørende. Dette sykehjemmet står i fare for å miste sin avtale med kommunen. 

Venstresiden bruker ofte ansattes arbeidsvilkår som et argument mot konkurranseutsetting. Som i Bergen, hvor det nye byrådet vil stoppe privat drift ved sykehjemmet og flytte arbeidstakerne over til kommunen. Men de vil ikke lytte til de ansatte. De ansatte ønsker fortsatt å jobbe for den private aktøren. De hadde neppe sagt det om de følte seg utsatt for dårlige arbeidsforhold.

Sunn konkurranse om helsearbeiderne

For venstresiden er ansatte og drivere av private sykehjem «profittjagende kapitalister med sugerøret trygt plantet i statskassen». Jeg har enda til gode å møte noen som passer til den beskrivelsen innenfor omsorgsfeltet. Jeg har derimot møtt mange dedikerte fagpersoner i private firmaer, som forteller om lavt sykefravær blant ansatte, høy grad av trivsel og en aktiv holdning til fagutvikling og innovasjon i tjenestene.

Brukerundersøkelser viser at pasienter og pårørende trives. De private aktørene må konkurrere om å være gode og er underlagt strenge kriterier gjennom sine avtaler. Siden de er organisert som aksjeselskaper er det også full åpenhet om bedriftens resultater.  

Det er hyklersk av venstresiden å skyve pasienter og ansatte foran seg i disse debattene. Det er hyklersk å fremstille sin politikk som en slags godhet for de som mottar tjenestene. Nei, rødgrønne politikere reverserer konkurranseutsetting kun av rent ideologiske grunner. Kommunalt samarbeid med private aktører skal bort, koste hva det koste vil for kommuner og pasienter. Jeg tror, derimot, at eldregenerasjonen snart ber seg frabedt politikere som snevrer inn valgfriheten, mangfoldet og innovasjonen. 

Ni av ti sykehjemsplasser er kommunalt drevet

NHO Service sin årsstatistikk for 2015 viser at 6 prosent av norske sykehjemsplasser er drevet i privat regi, 5 prosent er drevet av ideelle organisasjoner. Det betyr at nær 90 prosent av norske sykehjemsplasser er kommunalt drevne. Blir andelen enda høyre i årene fremover, er det et stort tilbakeskritt for pasienters valgfrihet og for sunn konkurranse, innovasjon og utvikling i eldreomsorgen.

Dette minner meg om de ideologiske kampene om mangfold som jeg kjempet i kommunestyret da jeg var kommunepolitiker og småbarnsmor for snart 25 år siden. På barnehagefeltet har småbarnsforeldre i dag en kjærkommen valgfrihet, et mangfold av tilbud og trygghet for en rimelig plass. Det skyldes ene og alene at de private aktørene har påtatt seg betydelig risiko i utbygging og drift av barnehager, og har bidratt i dugnaden sammen med kommunene. 

I Høyre mener vi det er på høy tid at vi forandrer hverdagen til alle eldre som trenger pleie og omsorg. Eldre fortjener et større mangfold av tilbud å velge blant. De fortjener den nytenkning og innovasjon som sunn konkurranse skaper i hele eldreomsorgen.  Men rødgrønne politikere fortsetter dessverre å motarbeide mangfoldet, og gjør dessverre eldreomsorgen til en unødvendig, ideologisk kamparena, som forsinker helt nødvendig utvikling og konkurranse om kvalitet.