Fusjon gir forskning på tvers

Sykepleieforskningen dekker i dag et bredt spekter av tema. Omstruktureringene og reformene i helse- og omsorgstjenesten og i de akademiske institusjonene endrer rammene for sykepleieforskningen. Høyskolereformen på 1990-tallet innebar en stor endring i sykepleierutdanningen. Reformen satte betingelser for utdanningens innhold og organisering og for sykepleieforskningen. Det samme er tilfelle for de pågående sammenslåingene av universitet og høyskoler. En stor andel av de ansatte arbeider på sykepleieinstitutter og -avdelinger.

Vi vet ikke hvilke modeller som velges for å organisere den helse- og sosialfaglige utdanningen i høyskolene og universitetene. Det er heller ikke klart hvordan sykepleieforskningen blir organisert og tematisert ved sammenslåingene. Vi vet heller ikke hvilke institusjonelle mekanismer som innvirker på organiseringen av forskningen og forskningsmiljøene, eller hvilke forskningstema som blir prioritert.

Noen utdanningsinstitusjoner vil velge å organisere sykepleieforskerne i større enheter og skape sterke forskningsmiljø, slik intensjonen har vært. Ved at større og nye fag- og forskningsmiljøer slås sammen, gir det nye muligheter for å styrke den tverrvitenskapelige forskningen sykepleieforskerne inngår i.

De siste årene har vi sett økende oppmerksomhet på ut-vikling av kunnskap gjennom tverrfaglig samarbeid og integrasjon av teorier og tilnærminger fra ulike fagdisipliner. Fremvekst av stadig mer komplekse samfunnsproblemer og helsemessige problemer vil kreve tverrvitenskapelig innsats både innen forskning og utdanning. Komplekse problemer krever ofte komplekse, tverrfaglige tilnærminger for å generere gode løsninger. I tillegg fører tverrvitenskapelighet ofte med seg kreativitet og innovasjon, som er etterspurt i helse- og omsorgstjenestene.

Det kan være flere uklarheter og utfordringer ved den tverrvitenskapelige forskningen. Det er uklart hva tverrvitenskapelig forskning faktisk er og hvordan den best kan organiseres. Også ved kunnskapsoverføring og -utvikling på tvers av enkelte fagdisiplinære rammeverk er det uten tvil stort behov for denne typen forskning. Imidlertid vil det kreve spesiell tilrettelegging og oppmerksomhet å få dette til. Det må kartlegges hvilke områder som bør identifiseres som tverrvitenskapelige samt hva som hemmer og fremmer denne forskningen. Det må identifiseres hva som kreves av ressurser og hva som er en hensiktsmessig organisering av forskningen. Når høyskoler og universiteter nå skal slås sammen, åpnes det for spennende nye muligheter for samarbeidsformer på tvers av faggrenser og disipliner der sykepleieforskere vil ha viktige bidrag.