Har rusreformen gitt kvalitet?

Jeg har tidligere kritisk selve ideen om å fjerne seg fra ideologi. Og jeg har vist til hvordan praksisen på rusfeltet er ideologisk par excellence i den forstand at vi fremstiller oss som progressive og ikke-ideologiske, samtidig som vi opprettholder en praksis med å rydde narkomane vekk fra handlegaten. Vi vil ikke se den narkomane i gata, men ser ham gjerne på TV i de mest forvrengte positurene han kan stille opp i.

Kvalitet

Nå til kvalitet. Har rusreformen gitt bedre kvalitet? Et enkelt svar på det ville vært «nei!». Et riktig svar ville vært «hvem vet?». Vi er ikke enige om hva kvalitet i rusbehandling er. Helsemyndighetene har forsøkt seg med det de kaller kvalitetsindikatorer som gjennomsnittlig ventetid, fristbrudd, tid for utsending av epikriser, rapportering av ventetid til NPR, og så videre. Helt klart meningsløst babbel for de fleste pasientene. Dette sier så godt som ingenting om innholdet i behandlingen og hva behandlingen er for brukeren. Kvaliteten på behandlingstilbudet skal beskrives ut ifra om de forventninger som er gitt i forhold til om tilbudet innfris når brukeren erfarer behandlingen. I alle fall om man skal forholde seg til «Norsk Standard» for kvalitet.

Riktignok har nettportalen helsenorge.no blitt bedre nå som den inkluderer nasjonale brukerundersøkelser i kvalitetsbeskrivelsen. Nå kan man se hvor brukerne mener de får utbytte av behandlingen og hvor de er fornøyd med miljøet. De institusjonsspesifikke dataene viser, ironisk nok, at tjenester som har vært anklaget for å være for ideologiske, scorer best. Ideologien man ville vekk fra var kanskje ikke bare ille? Ideologi kan gi mening.

Så da har vi et system for å påvise dette, men vi mangler fortsatt muligheten for å kunne se om tjenestene svarer til brukernes forventninger. Først må vi kunne forutsette at den informasjonen brukerne av tilbudet får, er sannferdig. Akkurat nå må brukerne basere seg på informasjonen de får fra sosionomen på DPS (hvor mye vet de?) og det de konkurrerende behandlingstilbudene sier, eller skryter, om seg selv. Hvor ofte leser du på en infoside til et behandlingstilbud: «Vi har 60 prosent dropout i behandling, og 80 prosent tilbakefall etter behandlingen?» Aldri! Selv om vi vet at dette er tilfelle flere steder.

Ryktebørsen

Vi kan ikke si at tilfredsheten med behandling er et reelt kvalitetsmål, før brukerne i forkant av behandling får riktig informasjon om behandlingstilbudet. Derfor vil det være viktig både med kompetanseheving hos henvisende instanser og et standardisert system for informasjon om alle behandlingsinstitusjonene. Slik det fungerer i dag får man mer innsikt i tjenesteapparatet på ryktebørsen enn via helsenorge.no.

Saken står på trykk i siste utgave  Psykisk helse og rus 2–2016 som utkom med Sykepleien 11. august. Vil du lese flere saker innenfor ulike fagområder, finner du en oversikt over alle fagbladene på våre hjemmesider.