Sykepleier, lønn og lån

Å være sykepleier er gøy, spennende, lærerikt og det er nesten ingen like vakter. Turnuslivet synes jeg også er bra. Det er lite negativt med jobben min, synes jeg. Utfordringen er lønna.

Fast stilling

Eller, ikke lønna direkte, men hva den lave lønna fører til. Jeg er 23 år og har vært sykepleier i 1 år. Min årslønn er 371 000 kroner før skatt. Jeg får utbetalt fast 23 000 kroner hver måned, for ja, jeg har fast nattvaktstilling.

Jeg tar alltid på meg ekstravakter for jeg synes det er gøy å jobbe, og det er greit med litt ekstra penger. Så jeg får aldri mindre enn 30 000 kroner utbetalt hver måned. Jeg sliter ikke økonomisk med dette. Nei da.

Ser langt etter egen leilighet

Jeg leier en leilighet nå, men jeg vil kjøpe meg en leilighet. Jeg gikk i møtet med banken og det var veldig bra, men som rådgiveren sa: «Du har ikke bra lønn og det vil ta tid før du får bra lønn.»

Helt sant det. Jeg har ikke mye i egenkapital enda, for jeg har jo vært student. Det er begrenset hvor mye en kan jobbe og tjene penger i den perioden. Jeg har ikke bil og jeg har 200 000 i egenkapital. Så jeg kunne få et lån på 1,5 million. Da mangler jeg minst 500 000 kroner til å få kjøpt en bolig i byen jeg bor i. Jeg har ikke store krav til leiligheten heller. Jeg vil ikke ha et stort oppussingsprosjekt, og jeg vil ha et kjøkken, stue, bad og soverom. 

Fastlønna ikke bra nok

Jeg er ikke en av de som vil spørre foreldrene mine om de vil være realkausjonister. De vet at jeg vil kjøpe bolig og da tenker jeg de ville ha tilbudt seg å være realkausjonister hvis de hadde ønsker om å gjøre det eller har muligheten til det.

Så da står jeg på bar bakke. Eller, da må jeg fortsette å leie med andre ord.

Det er kanskje ikke synd på meg tenker du. Å nei, det er det ikke. Men det er ekstremt irriterende at jeg som får utbetalt minst 30 000 kroner i måneden ikke får et bedre lån, bare for at fastlønna mi ikke er bra nok. Jeg som har fast stilling. Jeg som har et yrke det bestandig vil være behov for, jeg får ikke et bedre lån. Jeg som aldri i livet har fått en betalingsanmerkning.

Kan jo bli syk

For banken kan ikke ta utgangspunkt i det ekstra jeg tjener. Jeg kan jo bli syk. Fra før har jeg hatt to sykedager hos min nåværende arbeidsgiver, det var i influensa- og norovirus-sesongen i vinter. Jeg ble smittet på arbeid og måtte holde meg hjemme en dag på grunn av sykdom og en dag for å forhindre å smitte mine pasienter. De har dårlig immunforsvar og må beskyttes. Hos forrige arbeidsgiver, der jeg jobbet som sykepleierstudent, hadde jeg ingen sykedager. Men banken kan ikke ta hensyn til det. De må gå etter tallene.

Det gjør meg sint. Ikke på banken, jeg har forståelse for at de går etter tallene. Banken er jo på min side. Så jeg vet ikke hvem jeg skal bli sint på. For dette er ikke greit. Jeg er sint på systemet. Jeg er sint på politikerne for at de lar en viktig yrkesgruppe henge så langt bak alle andre. Det er tullete at en student på 21 år kan eie to boliger med foreldre som kausjonister når det eneste han får av inntekt er stipend og lån fra lånekassen, mens jeg som er fast ansatt i staten ikke har samme mulighet.

En fleksibel yrkesgruppe

Jeg skjønner at ingen kommer til å gjøre noe med dette. Jeg har bare et stort ønske om at vi som i utgangspunktet ikke har så god ei lønn, kunne fått mer fleksibilitet fra samfunnet. Vi sykepleiere er noen av de mest fleksible yrkesgruppene og vi får ingenting igjen for det. Vi gjør alt for at pasienter og pårørende skal få det best mulig, vi gir så mye av oss selv og noen må gjøre den jobben. Vi gjør den jobben, men vi krever så altfor lite tilbake. Det er det eneste minuset med yrkesgruppen min.