fbpx Vil ha lett tilgjengelig behandling Hopp til hovedinnhold

Vil ha lett tilgjengelig behandling

Kurt Lyngved er faggruppeleder for SPoR.

– Terskelen på tilbudene til mennesker med psykiske lidelser må være lav, slik at tjenestene er lett tilgjengelige når brukerne har behov for dem, sier Kurt Lyngved.

Han er leder for faggruppen SPoR, for sykepleiere innen psykiatri og rus.

– Hvilken enkeltsak arbeider faggruppen mest med om dagen?

– Vi er en faggruppe med sykepleiere som jobber innen mange ulike tjenester og forvaltningsnivå innen psykisk helse og rus, derfor er det vanskelig å trekke frem en enkelt sak. Jeg vil heller understreke noen tema som vi i faggruppen er spesielt opptatt av og som vi har i vår handlingsplan. Det dreier seg om frivillighet og reduksjon av tvang og krenkelser, i tillegg til utvikling av medikamentfrie behandlingsenheter som vi følger nøye. Ressursutnyttelse i faggruppen og innsats innen sykepleiefagets ståsted i det tverrfaglige psykiske helsearbeid er på dagsorden.

I tillegg er vi er spesielt opptatt av erfaringskompetanse og samarbeid med ulike erfaringsmiljø, noe vi gjør ved hver konferanse vi arrangerer. Utdanning er et felt som opptar oss, spesielt videreutdanning innen psykisk helse og rus, vi synes det er gledelig at Norsk Sykepleierforbund (NSF) vedtok på landsmøtet at fremtidens spesialsykepleier skal ligge på masternivå og at det skal være en sykepleiefaglig fordypning på minst 30 studiepoeng, vi er i startgropen med et samarbeidsprosjekt med SPoR Tromsø omkring dette.

Dreining til kommunene

– Man kan se en dreining fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten innen feltet psykisk helse og rus. Hva tenker faggruppen blir viktige fokusområder å følge opp i denne dreiningen?

– Det viktigste for oss er at kvaliteten på tjenestene blir god og at brukerne av tjenestene får et godt og kvalifisert tilbud der de bor. Her har vi en reell bekymring, da rapporter fra både Sintef (2014) og riksrevisjonen (2016) viser en nedgang i antall årsverk knyttet til psykisk helsearbeid i kommunene. Samtidig sliter kommunene med å gi et godt tilbud til mennesker med alvorlige psykiske helseplager og nedbygging av døgnplasser fortsetter. Uten økte ressurser, men økte oppgaver, må grupper nedprioriteres. I tillegg viser forskning at forventet levetid er omkring 20 år kortere for mennesker med alvorlige psykiske lidelser enn for befolkningen for øvrig, og at nesten 60 prosent av denne overdødeligheten kan tilskrives somatiske sykdommer, som innehar et stort potensial for forebygging. Derfor må vi sikre en helhetlig og god helsefaglig kompetanse til denne gruppen mennesker. Kompleksiteten i brukernes helseutfordringer må bli ivaretatt på en helhetlig måte og terskelen på tilbudene må være lave slik at tjenestene er lett tilgjengelige når brukerne har behov for det. Kommunehelsetjenesten må sørge for at de har den kompetansen de trenger for å sikre brukerne trygge og gode tjenester.

Øyeblikkelig hjelp

– Hva tenker faggruppen om at kommunene fra 1. januar 2017 skal ha etablert øyeblikkelig hjelp/døgntilbud for pasienter innen fagfeltet psykisk helsevern og rus?

– Faggruppen er på vegne av brukerne svært urolig for dette, fordi det kan se ut som om kommunene ikke er forberedt på dette og i stand til å gi brukerne de tilbud de trenger når behovene er der. Vi synes dette skjer altfor fort og vi mener at kommunen må få bedre tid til å utvikle tilbudene til mennesker med akutte psykiske helseproblemer. Mange kommuner har ikke gode nok tilbud til mennesker med psykiske helseproblemer og er ikke i stand til å ivareta dette på en god nok måte. Å skulle ivareta et øyeblikkelig hjelp/døgntilbud for brukergruppen krever god planlegging, kompetanse som er nødvendig for å kunne gi et forsvarlig tilbud til målgruppen. I tillegg er det fokus på hjemmebehandling også i akuttfase, så man bør også starte der i kommunen og ikke ved å etablere døgntilbud. De siste års dreiing av tjenestetilbudet har nettopp vært fra døgn til hjemmebehandling og poliklinikk.

Internasjonalt samarbeid

– Hvordan arbeider faggruppen med å knytte bånd til faggrupper innen rus- og psykiatrifeltet internasjonalt?

– NSF SPoR er medlem av PSSN, som er det nordiske samarbeidet. vi har nylig hatt konferanse i Malmø og er med å arrangere dette hvert tredje år, neste blir på Færøyene i 2019. I tillegg er faggruppen engasjert i HORATIO, som er det europeiske samarbeidet for sykepleiere innen det psykiske fagfeltet, som også jobber inn mot EU.

Konferanse i Trondheim

–  NSF, SPoR, RIO og KORUS-Midt inviterte til Rus og helsekonferanse i november i Trondheim. Kan du trekke frem et par av de viktigste temaene som er på programmet der?

– Denne konferansen er den tredje Rus og helsekonferansen vi arrangerer, og vi har fått meget gode tilbakemeldinger på denne tidligere. Noe av suksessen er samarbeidet med brukere og den store plassen erfaringskompetanse har i konferansen, dette er meget spennende. I tillegg trekker vi frem erfaringer og gode historier fra praksis, hvor vi har mange gode forelesere.

Opptrappingsplanen

– Opptrappingsplanen for rusfeltet 2016–2020. Kan du si litt om hvilke føringer som ligger til den?

– Vi synes det er flott at regjeringen setter dette på dagsorden, og da gjennom denne opptrappingsplanen. Planen har fem overordnede mål. Det skal sikres reell brukerinnflytelse gjennom fritt behandlingsvalg, flere brukerstyrte løsninger og sterkere brukermedvirkning ved utformingen av tjenestetilbudet. Videre skal planen sikre at personer som står i fare for å utvikle et rusproblem fanges opp og hjelpes tidlig. Alle skal møte et tilgjengelig, variert og helhetlig tjenesteapparat. Alle skal få mulighet til en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. Det skal utvikles og i større grad tas i bruk alternative straffereaksjoner og straffegjennomføringsformer.

Hovedinnsatsen i opptrappingsplanen vil komme i kommunene der regjeringen blant annet ønsker å styrke oppfølgings- og etterverntilbudet. Dette krever innsats fra en rekke instanser. Tiltak som fremheves for tiltaksperioden er at flere rusavhengige skal få et egnet sted å bo, antall tiltaksplasser for de med nedsatt arbeidsevne skal økes med 500 plasser og bruk av alternative straffereaksjoner og straffegjennomføringsformer skal utvikles og økes. Videre skal det utbygges oppsøkende behandlingsteam etter modell av ACT-team, lavterskel substitusjonsbehandling etter modell av LASSO og lavterskeltilbud etter modell av Gatehospitalet. Kompetanse om rus- og avhengighetsproblematikk skal heves i alle sektorer.

Denne saken står på trykk i siste utgave av Ledelse (Ledelse 3-2016), som utgis av Landsgruppen for sykepleieledere i NSF.

Mange kommuner har ikke gode nok tilbud til mennesker med psykiske helseproblemer.
Det er flott at regjeringen setter dette på dagsorden.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse