«Den gylne regel» – ikke engang en gyllen middelvei

Den gylne regel handler om vekst i prosent, ikke i kroner, med bakgrunn i store forskjeller i størrelse mellom de tre områdene. Videre sa han at regelen ikke ble tilstrekkelig oppfylt innen psykisk helsevern – verken for kostnader eller ventetider i 2015. Derfor ønsket han å videreføre den gylne regel i 2016 og forventet bedre resultater. I forslaget til statsbudsjett for 2017 ønsker han igjen å videreføres den gylne regel: Den skal legge til rette for at rusbehandling og psykisk helsevern hver for seg skal ha en årlig vekst som er høyere enn vanlig sykehusbehandling.

Nedgang i psykisk helsevern

Nå viser det seg at somatikken hadde en økning i kostnadene fra 2014 til 2015, noe som i seg selv ikke er overraskende. Men når da kostnadene ble redusert innen psykisk helsevern stiller vi oss kritisk til ministerens prioriteringer. SAMDATA-tall viser at somatikken hadde en økning i kostnadene på 1,038 milliarder. Dette tilsvarer 1,1 prosent i faste priser. Psykisk helsevern, barn og voksne, hadde i tilsvarende periode, en reduksjon på 44 millioner kroner. Dette tilsvarer en reduksjon på 0,2 prosent. Helseministeren innrømmer at det er riktig at man innen psykisk helsevern har en prosentvis nedgang, og at det er helt korrekt at om man ser på kostnadene isolert sett, så har vi ikke innfridd fordi det samlet sett er en nedgang i psykisk helsevern og en vekst i somatikken.

Hvilke konsekvenser?

Men hva betyr vel dette når helseforetakene ikke følger opp og det ikke får noen konsekvenser? Vi undrer oss over når satsingen skal komme. Det har tidligere blitt påpekt at satsingen innen kommunale tiltak ser ut til å utebli og at politikerne som fremhever en slik satsing slett ikke innfrir løftene sine. Nå ser vi også at det samme gjentar seg innen spesialisthelsetjenesten. Politikerne trekker ofte frem den gylne regel som en tydelig satsing innen psykisk helse og rusfeltet, og de bør være misfornøyd med utfallet av helseregionenes økonomiske prioriteringer. Hadde vi enda sett tydeligere føringer med tilhørende konsekvenser ovenfor de ansvarlige i helseforetakene. Men det er ingen tegn til det. Spillereglene kan åpenbart brytes og myndighetene viser at de har liten kontroll over helseregionene som prioriterer slik de selv vil. 

Politisk budskap?

Hva hjelper det vel at Høie gjentar sine «forventninger» om at den gylne regel skal videreføres i 2017, tredje året på rad, når den åpenbart ikke gir retning for styrking av psykisk helsevern i spesialisthelsetjenesten. I tillegg viser forslag til budsjett for 2017 at han ikke er i nærheten av å levere på egne løfter for helsesektoren. Vi vil påstå at det er et rent politisk spill og ikke minst et stort løftebrudd ovenfor en gruppe mennesker som sliter i sin egen hverdag. De fortjener langt bedre vilkår for hjelp.

Julegaver og pakker

Anlov P. Mathiesen — politisk rådgiver og informasjonsleder i Mental helse – etterspør i denne sammenheng julegaver fra helseministeren. Dette kunne vært løst med strakstiltak med prioriterte midler til medisinfrie døgntilbud, som alle helseforetak skulle hatt på plass 1. juni 2016, men som de fleste fortsatt mangler. Vi kunne ikke sagt oss mer enig i disse «pakke»-tider.

Hvilket ansvar?

Politisk vilje blir ikke fulgt opp av de ansvarlige lederne i helseforetakene. Hvem er det som skal styre Helse-Norge når brukere, pårørende og politikere ønsker endring, men det ikke blir fulgt opp? Mangler de øverste lederne i helsetjenesten legitimitet til å bidra til endring eller ønsker de slett ikke å endre i takt med utviklingen av samfunnet og politiske føringer? Ledere bør også si ifra, og ha reel innflytelse på fordeling av ressurser og økonomiske rammer. Vi håper innspillet fører til andre prioriteringer i helsetjenesten og at de som fortjener denne prioriteringen, opplever dette i sitt møte med helsetjenesten.

Saken har tidligere stått på trykk i Dagens Medisin. Saken har også stått på trykk i Pyskisk helse og rus 1/2017. Her finner du en oversikt over alle faggruppebladene.