Ferietid er alkoholtid. Men vet du at du ikke er gravid?
Nå i sommerferien, hvor alkoholbruk er mer vanlig, kan mange kvinner ha et alkoholkonsum som er skadelig for et foster i den tidlige utviklingsfasen, skriver Frode Kavli.
Rødvinen dempet angsten, og hasjen gjorde at den plagsomme sjenansen forduftet. Hun ville ikke ta noen beslutning i dag. Hun hadde altfor ofte tatt beslutninger hun ikke klarte å holde. Men hun visste at hun måtte gjøre en endring, og det temmelig fort: Svangerskap og rus var en dårlig kombinasjon, og det trengte ingen å fortelle henne.
Hun sto opp, gikk i dusjen og lot det varme vannet sildre over magen. «Hei du der inne, skal du bli et menneske du da?» Hun kjente at hun hadde bestemt seg – hun bare måtte klare det denne gangen – hasj og alkohol måtte vike for den hemmeligheten hun nå bokstavelig talt bar på. Kanskje var det tilstrekkelig om hun reduserte til et glass vin eller to i helgene?
Dagen etter hadde hun tatt beslutningen: Hun ringte legesenteret. Fikk en akuttime hos doktor Nora, og sa det som det var: «Jeg har blitt gravid, jeg vil slutte å røyke hasj og drikke vin, men jeg trenger din hjelp!»
Rusmidler og svangerskap
De aller fleste kvinner som røyker, slutter med rusmidler når de blir gravide. Begrunnelsen er selvsagt den helserisikoen de utsetter barnet for: Røyking i svangerskapet gir barnet mindre oksygen og er assosiert med lav fødselsvekt, for tidlig fødsel og økt risiko for krybbedød.
Nikotin gjør at morkaken trekker seg sammen og blodtilførselen minker, og barnet får rett og slett mindre næringsopptak. Det samme bildet gjelder for snus, og det er derfor ikke å anbefale at mor bruker snus som et avvenningsmiddel fra røyking under graviditet.
Alkohol og andre rusmidler
Det finnes mange rusmidler, men det vanligste av dem alle er selvsagt alkohol, som vurderes som det farligste, hva gjelder både fysisk helserisiko og psykososiale skadevirkninger.
Mange kvinner vet ikke om at de har blitt gravide med det samme det skjer. Nå i sommerferien, hvor alkoholbruk er mer vanlig blant de fleste norske kvinner, kan mange, uten å tenke på det, ha et alkoholkonsum som er skadelig for et foster i den tidlige utviklingsfasen.
Vi kjenner ikke til noen nedre grense for alkoholmengde eller trygt tidspunkt for alkoholkonsum i løpet av svangerskapet for å unngå fosterskader, så her bør føre-var-prinsippet være retningsgivende.
Om et rusmiddel er legalt eller ikke, har lite med skadepotensialet å gjøre. Generelt gjelder det at en i svangerskapet skal avstå fra all bruk av rusmidler, da de fleste har åpenbare fysiologiske og psykologiske konsekvenser i fosterlivet og for barnets muligheter for en god start på livet.
Fosterskader og langtidseffekter
All bruk av rusmidler i starten av et svangerskap kan gi økt risiko for skader og misdannelser hos barnet. Sentralnervesystemet kan være særlig utsatt, da det utvikler seg gjennom hele svangerskapet og skadevirkninger som nedsatt konsentrasjonsevne og lærevansker, samt vanskeligheter med innlæring av språk, kan oppstå etter fødselen.
Fetal alcohol spectrum disorders (FASD) er fagbetegnelsen på fosterskader som skyldes omfattende alkoholbruk under svangerskapet. De alvorligste følgene av FASD kan være uttalt skade på fosteret, varige helseskader og svekkede utviklingsmuligheter hos barnet. Hos de barna der skadeeffektene er mindre uttalte, kan utfordringene først melde seg når barnet har blitt noen år og skal begynne i barnehage eller skole.
Andre stoffer
Høye doser benzodiazepiner i svangerskapet kan også gi skader på fosteret. Ved bruk av cannabisstoffer er virkningene på barnet noe usikre når det gjelder misdannelser, men det er enighet om at langvarig bruk gir redusert fødselsvekt og abstinenser hos enkelte nyfødte. Enkelte studier konkluderer med at barn som har blitt eksponert for cannabis i svangerskapet, lettere kan utvikle atferdsproblemer i oppveksten.
Bruker den gravide opioider (heroin/morfin) i svangerskapet, gir det en klar økning i risikoen for komplikasjoner, så som for tidlig fødsel, alvorlige abstinensreaksjoner og i verste fall død. Om den gravide stopper rusinntaket så raskt som mulig når hun får vite at hun er gravid, vil barnet få en tilsvarende bedring i sin helseprognose.
Drikk mindre, nyt mer!
Allerede i de tidlige greske skrifter kan vi lese advarsler om alkoholbruk og svangerskap. Fedrene ble også anbefalt å redusere sitt inntak av vin, da de antok at ektefellens forbruk kunne påvirke den gravide kvinnens drikkevaner. Vi vet i dag at jo lettere tilgang vi har til alkoholholdige drikker, og jo flere anledninger hvor det nytes alkohol, desto høyere blir konsumet for den enkelte.
Vi eksponeres altså for en økt risiko for å drikke, nettopp fordi alkohol har blitt stadig vanligere i stadig flere sammenhenger. I trafikken, på idrettsbanen, på skoler og i arbeidslivet generelt er totalavhold etter hvert blitt regelen, men i mange andre voksen-kontekster – for eksempel i sommerferien, på kurs og seminarer eller til grillmiddagen – er alkoholservering både vanlig og kanskje ønskelig av mange grunner.
Det smaker godt med et glass øl til rekene, eller et glass rødvin til grillmaten. I tillegg gir den lette rusen ofte god stemning og sosial hygge, og en lett rus oppfattes som avslappende og behagelig for de fleste.
Barns opplevelse av rus
For barn kan det ofte fortone seg annerledes: Barn kan bli forvirret av foreldrenes endring i stemningsleie, og de kan bli krenket av voksnes atferd som kanskje er uvant eller til og med skremmende. På samme måte som den blide kanskje blir morsom, og den morsomme kanskje underholdende og vittig, så kan også den sure bli sint, og den sinte bli truende eller voldelig under alkoholpåvirkning.
Dette skyldes ikke at alkoholen har egenskaper, men at den bedøver og dermed svekker dømmekraft, hemninger og egenkontroll hos de fleste av oss. Vi må derfor være med på å ta ansvar for hverandres alkoholkonsum når det er barn til stede – ikke med lang pekefinger og moralsk indignasjon, men ved å våge å ta samtalen og våge å ta ansvar for eget konsum.
Dette er også et aktuelt tema for helsepersonell og andre som gir råd til gravide og småbarnsforeldre.
Etter møtet med doktor Nora kjente hun seg usedvanlig fornøyd: Nora hadde ikke brukt noen pekefinger. Tvert imot, hun hadde vist stor forståelse, samtidig som hun hadde sagt at «dette skal vi greie sammen. Det er du som skal gjøre mesteparten av jobben, men jeg skal støtte og oppmuntre deg!»
0 Kommentarer