fbpx Tanker gjennom betong Hopp til hovedinnhold

Tanker gjennom betong

Bilde av tenåringsjente som lener hodet til en vegg

Til enhver tid har én av fem barn og unge i Norge psykiske vansker, skriver helsesøster Tove Ingeborg Sand.

Han begynte å kjenne seg sliten. Han reagerte mer på støy i klasserommet og fikk oftere vondt i hodet. Han kjente på kjedsomhet og mye indre uro. Han var rastløs. Han hadde så mye tanker og det var kaos i hodet. Det var vanskelig å sitte stille i klasserommet. Han fikk behov for å bevege på seg. Han fikk problemer med å konsentrere seg og med å få med seg hva læreren sa. Han sa: «Det er som om tankene går gjennom betong».

Han begynte å bli veldig engstelig for fremføringer. Han husket ikke hva han skulle si, klarte ikke å formulere seg. Han fikk vondt i magen, valgte å bli hjemme i stedet for å stå foran hele klassen. Det ble vanskeligere å jobbe med gruppearbeid, vanskeligere med gym. Han ville ikke vise seg frem sånn. Han trakk seg bort fra venner, familie og mistet lysten til å gå på trening.

Hun fikk negative tanker om seg selv og følte seg lite verdt.

Hun kom mer for sent til skolen. Hun fikk ikke sove om kvelden og det ble veldig tungt å stå opp. Hun hadde lite energi og mistet motivasjonen for skole. Hun kjente seg irritabel og irriterte seg over små ting. Det skulle lite til før hun «fyrte av» og snakket eller svarte frekt til andre. Hun forsto ikke hvor det kom fra og ble frustrert. Det førte til utageringer og verbale utløp til medelever, men også til lærere.

Reaksjonen var anmerkning for dårlig oppførsel. Det ble etter hvert mange anmerkninger og flere turer innom rektors kontor. Det bidro ikke til mer motivasjon og større fokus på skole. Hun klarte ikke å prestere på samme måte som før. Det ble vanskelig å få gjort innleveringer. Hun fikk anmerkning for manglende innlevering.

Noen mente at hun var lat.

Hun ville så gjerne forklare dette for læreren, men klarte ikke å finne de riktige ordene. Hun hadde ikke stemmen som skulle til for å stå opp for seg selv. Hun følte seg mislykket og bebreidet seg selv i stedet. Hun fikk negative tanker om seg selv og følte seg lite verdt. Følelsene var helt ute av kontroll. Hun følte seg så ensom.

Dette er noen av symptomene som helsesøstre i skolehelsetjenesten ser hos ungdom som har psykiske vansker. Symptomene kan variere, avhengig av kjønn.

Oppdage psykiske vansker tidlig

Forskning viser at til enhver tid har cirka 20 prosent av barn og unge i Norge psykiske vansker som atferdsproblemer, angst og depresjon med så mye symptomer at det går ut over trivsel, læring, daglige gjøremål og samvær med andre. Bak tallene er det et levende menneske, et barn eller ungdom som har så mye symptomer at det går ut over hverdagen deres. En av fem ungdommer, fire til seks elever i hver klasse.

Elevene får nedsatt funksjon og klarer ikke å følge opp hverdagen som før. Det starter ofte i det små og kan utvikle seg. Hverdagens krav blir større enn elevene klarer å mestre. Hos noen kan symptomene bli så store at det kvalifiserer til å få en diagnose. Psykisk lidelse dukker ikke opp fra en dag til en annen, det utvikles over tid, i et samspill mellom genetiske, biologiske og miljømessige faktorer.

Det kan være vanskelig å fange opp tidlige symptomer fordi ungdom ofte skjuler at de strever.

Psykiske plager og lidelser i barne- og ungdomsårene øker risikoen for frafall fra skolen, for dårlig fysisk og psykisk helse senere i livet, vansker i nære relasjoner, rusmisbruk og løsere tilknytning til arbeidslivet. Forskning viser at selv lette psykiske problemer kan gi større risiko for psykisk sykdom senere i livet.

Hva er grunnen til at samfunnet ikke setter inn større ressurser i forhold til tidlig intervensjon hos barn og unge?

Helsesøstre møter mange elever med psykiske vansker i skolehelsetjenesten. De rapporterer at det ikke er tid nok til å følge opp alle elever som har behov for det på skolen. De sier også at det kan være vanskelig å fange opp tidlige symptomer fordi ungdom ofte skjuler at de strever og at omgivelsene oppfatter endringene som «tenåringsutfordringer».

Vi trenger et paradigmeskifte

Skolehelsetjenesten skal jobbe helsefremmende og forebyggende med hensyn til fysisk, psykisk, sosial og seksuell helse på skolen. Barn, ungdom og foreldre skal kunne henvende seg uten avtale eller henvisning. Én helsesøster på ungdomsskolen skal ifølge normtallene ha ansvar for 550 elever. Nye retningslinjer gir større ansvarsoppgaver, men ingen nye ressurser.

Mange elever kommer innom skolehelsetjenesten. En helsesøster fortalte at hun hadde 20 minutter for å snakke med en ungdom som hadde det vanskelig. Mens hun satt i denne samtalen banket ti andre elever på døren. Siden helsesøster stort sett jobber alene, er det ingen andre som kan ta imot andre elever som kommer på drop-in til skolehelsetjenesten.

Det er ikke samsvar mellom etterspørsel og tilbud. Regnestykket går ikke opp.

Det kan være mange årsaker til at ungdom får psykiske plager. Det er derfor viktig å ha tid nok til å snakke med elever som har behov for det. Det er nødvendig å kartlegge hvordan vanskene går ut over hverdagen og hva eleven trenger for å få det bedre. Det kan være forhold ved skolen/skolestress, manglende mestring, kjærlighetssorg, forhold i hjemmet, sosiale utfordringer og annet.

Elevene trenger tettere oppfølging og ivaretakelse både faglig og personlig.

Noen ganger kan problemene løses på en enkel måte, noen elever trenger henvisning videre. Andre ganger kan det være mer kompliserte og sammensatte årsaker, som omsorgssvikt, vold og overgrep. Det vil kreve større ressurser og et tett tverrfaglig samarbeid.

Risikoen for å utvikle psykiske vansker/lidelser hos ungdom er størst i perioder med kriser og stress og når belastningen som ungdommen utsettes for, blir store, rammer flere områder i livet eller varer over lang tid. Elevene trenger tettere oppfølging og ivaretakelse både faglig og personlig når ting begynner å bli vanskelige. I primærhelsetjenesten (kommunene) opplever vi at det er få instanser hvor vi kan henvise elever som har lettere psykiske plager som angst og depressive symptomer. Slik det er i dag, venter vi til barn og ungdom er blitt så syke at det kvalifiserer til å få en diagnose og en plass i BUP (barne- og ungdomspsykiatrien).

Vi trenger et paradigmeskifte!

Gevinsten ved godt helsefremmende og forebyggende arbeid er vesentlig sammenliknet med å sette inn ressurser på et senere tidspunkt. Det er nødvendig at det må settes inn nok ressurser der barnet er  i skolen, når endringene skjer. Før problemene blir for store.

Saken har tidigere vært publisert i Dagsavisen.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse