fbpx Er ikke sykepleiere opptatt av alternativ medisin? Hopp til hovedinnhold

Er ikke sykepleiere opptatt av alternativ medisin?

Tegningen viser to sykepleiere. Den ene jobber med skolemedisin, mens den andre benytter seg av alternativ medisin.

I flere år hadde sykepleierne en egen faggruppe i alternativ medisin, men på et tidspunkt må det ha skjedd et skifte i holdninger. Nå opplever jeg at sykepleiere akademiserer faget sitt mer enn nødvendig.

I begynnelsen av dette århundret ble det rapportert et avvik av en sykepleier ved et sykehjem. Avviket gjaldt en antroposofisk lege som hadde benyttet seg av kålbladomslag til å behandle liggesår. Enda kålbladomslagene viste seg å ha god effekt, ble legen meldt inn til Fylkeslegen.

For kort tid siden ble er annen lege satt under tilsyn. Heller ikke denne gangen var klagen basert på misfornøyde pasienter. Tvert imot. De var svært fornøyd. Derimot var det de andre legene som verken likte eller hadde et ønske om å forstå hva legen drev med. Dette undrer meg.

I flere år har fysioterapeuter kunnet bruke nåler i behandlingen såfremt de har omtalt det som nålestikkterapi. Men fra 2018 ble det forbudt, og i dag risikerer fysioterapeutene å miste autorisasjonen sin om de benytter seg av nåler. Det er et paradoks at selv om fysioterapeutene har lang erfaring og solid kompetanse innen nålebehandling, og selv ikke får lov til å bruke nåler i egen behandling, kan de likevel fortsette å utdanne leger i akupunktur.

Mer akademiske

I flere år hadde sykepleierne en egen faggruppe i alternativ medisin (AM). Men på et eller annet tidspunkt må det ha skjedd et skifte i sykepleierne i holdning til AM. I flere år var jeg tilknyttet, daværende, Helsesøsterskolen i Trondheim, deretter HIST, avdeling helse- og sosialfag (nå NTNU). Og tidsskriftet Sykepleien har jeg lest jevnlig de siste 20 årene. Det som slo meg de gangene jeg hadde veilederutdanning for flere faggrupper, var de store forskjellene.

Sykepleierne var individorientert og tydde ofte til psykologiske forklaringsmodeller.

Sosionomene og barnevernspedagogene var samfunnsbevisste og svært systemkritiske, mens sykepleierne var individorientert og ofte tydde til psykologiske forklaringsmodeller. Men felles for disse gruppene var at de – etter mitt syn – forsøkte å akademisere faget sitt mer enn nødvendig. Det tok litt tid før jeg skjønte at «sykepleiemodellen» og «den sosialpedagogiske arbeidsmodellen» egentlig kokte ned til «planlegging, gjennomføring og evaluering».

Måle holdninger

Det ser ut for meg som at sykepleierne fortsatt dras mellom en naturvitenskapelig forståelsesmodell og fenomenolog og hermeneutikk. Professor Edvin Schei hevdet – allerede i sin bok fra 2007 «Hva er medisin» – at sykepleierutdanningen har fokus på sykdom. En ulempe ved en slik fagorientering, er at sykepleieidentiteten utvikler seg mot å bli en teknisk assistent. Hvis det er riktig, kan det være forklaringen på en tiltakende skepsis mot AM?

For noen år siden rapporterte homøopater at sykepleiere var overrepresentert. Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM) – helsemyndighetenes alternativmedisinske alibi – foretok en undersøkelse om legers holdning til AM for om lag 15 år siden. Kortversjonen var at yngre, kvinnelige allmennleger utdannet i utlandet var mest positive til AM, mens eldre mannlige sykehusleger utdannet i Norge var de mest skeptiske. Kreftleger var i særdeleshet skeptiske. En tilsvarende kartlegging av sykepleieres holdning til AM ville for mange være interessant.

Forskning feid til siden

Tallene for hvor mange som dør på norske sykehus på grunn av feilbehandling, er usikre. Noen antyder 2000 i året. Det ser ikke ut til at sykepleiere lar seg provosere av dette. Men straks det kommer påstander om at AM, og i særdeleshet homøopatisk medisin, kan erstatte skolemedisin, blir mange provosert. Men det som virkelig får sykepleiere til å gå ut av sitt gode skinn, er hvis noen stiller kritiske spørsmål om vaksine.

Allerede i min tid på helsesøsterutdanningen sa to sosialmedisinere – under en forelesning – at det ikke var vaksine som hadde ført til den kraftige reduksjonen av epidemiske sykdommer, men god hygiene og nok og tilfredsstillende ernæring. Skolen fikk tilbud om gratis forelesning av en internasjonal kjent forsker, som i utgangspunktet ikke forsket på vaksiner. Hennes funn omhandlet krybbedød. Et av funnene var at det kunne være en mulig sammenheng mellom vaksine og krybbedød. Skolen avslo tilbudet og begrunnet det med at Folkehelseinstituttet ikke ville tillate det.

«Frisk uten medisin» er navnet på det engelske legeprogrammet som ble sendt på NRK rett før påske. Der kom det frem at flere av de mest brukte medisinene mot smerter og depresjoner er virkningsløse etter kort tids bruk. Det samme gjelder sovemedisiner og migrenetabletter. En rekke internasjonalt kjente forskere har kommet frem til det samme.

Urovekkende skylapper

Det aller verste er at alle medisiner har bivirkninger. Noen mer alvorlige enn andre. En gruppe medikamenter og opiater er like vanedannende som heroin og kokain. Programmet «Frisk uten medisin» peker på at økningen av bruk av medikamenter har vært kraftig de siste årene. Det er stor bekymringen rundt antibiotikaresistens.

Hva vil skje om sykepleiere reserverer seg mot både kurativ og forebyggende behandling som er helseskadelig?

Leger og sykepleiere kan – av samvittighetsgrunner – reservere seg mot enkelte arbeidsoppgaver. Men hva vil skje hvis sykepleiere reserverer seg mot både kurativ og forebyggende behandling som med sikkerhet er helseskadelig, eller i verste fall dødelig? Gjør de da som mange andre har gjort før dem: At de gjør det de blir bedt om, av overordnede?

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse