Unio-solidaritet er satt på prøve

Tilbudet som KS ga til sykepleiere som jobber i kommunehelsetjenesten, var helt i tråd med Unios krav. Sykepleiere med 10 års ansiennitet skulle endelig få sin etterlengtede halv million i grunnlønn etter 10 års ansiennitet. For de dårligste betalte, de med såkalt garantilønn, ville det innebære et lønnshopp på hele 53 000 kroner. Ikke rart NSF betegnet det som « historisk ». De hadde fått det akkurat som de ville. Målet som skulle innfris innen utgangen av 2019, var nådd.

Satte ned foten

Det var bare én hake. Lærerne var ikke fornøyde med tilbudet som de fikk – og med sine 94 000 medlemmer i kommunesektoren får de det som de vil. De satte ned foten i Unios forhandlingsutvalg fordi KS sitt tilbud ikke engang gjorde at lærerne holdt tritt med resultatet på 3,2 prosent i lønnsvekst for frontfagene. Nå blir det mekling, og i verste tilfelle – streik etter 24. mai. Om NSF beholder det historiske tilbudet de opprinnelig fikk, er uvisst.

Slik kan det bli bråk av. Da KS og Unio i fjor ble enige om en avtale for sykepleiere i kommunene som var klart dårligere enn den man hadde forhandlet frem i helseforetakene, ble det uravstemning i NSF. Det oppsto et bittert munnhoggeri fra grunnplanet som følte at det nå ble et A- og et B-lag blant sykepleiere. Det var også murring mot forhandlingsstrategien til Unio. Sykepleiere i KS-området følte at de ble akterutseilt, mens behovet for sykepleiere bare vokste fra år til år. Uenigheten om man skulle godta forhandlingsresultatet, kastet skygger helt inn i NSFs forbundsstyre. Da stemmene var talt opp, hadde flertallet stemt mot den fremforhandlede avtalen. Det var likevel ikke nok til å forkaste resultatet, siden deltakelsen var lav. Men det ga et signal om at sykepleierne kanskje ikke ville gi seg så lett i en intern maktkamp i Unio ved lønnsoppgjøret i 2019.

Felles fiender

Unio er Norges største hovedorganisasjon for arbeidstakere med høyere utdanning. Foruten lærere og sykepleiere samler den forskere, politifolk, prester, fysioterapeuter og bibliotekarer. De har mye til felles, blant annet at de ønsker bedre uttelling for lang utdanning. De kjemper også mot en felles «fiende», den såkalte frontfagsmodellen, der oppgjøret i konkurranseutsatte næringer setter rammene for lønnsøkningene i offentlig sektor.

Men internt i Unio er det også motsetninger. Selv om lærerne i Utdanningsforbundet kan se tilbake på mange gode lønnsoppgjør, godt hjulpet av at flere politiske partier har gjort skolen til en av sine kjernesaker, vil ikke alle være enige i at det bare skal dryppe på folk bak et kateter. Unio bygger generelt på solidaritet mellom de ulike medlemsorganisasjonene som grunnstein i lønnsforhandlingene, og sykepleierne har tidligere støttet lærerne i sine lønnskrav. Nå mener nok mange at tiden har kommet til at lærerne backer opp dem.

Medvind

Sykepleiermangelen har gjort at dette kravet har fått atskillig medvind de siste årene, og nå har også forhandlingsmotpart KS innsett at kraftige lønnsmidler må til for å sikre nødvendig rekruttering til kommunehelsetjenesten. Det må kjennes som en søt seier for dem som lenge har vært kritiske til om Unio er rette hjem for sykepleiernes lønnsdrømmer. Men Utdanningsforbundets nei til årets forhandlingsresultatet kompliserer bildet. Lærerne vil neppe ofre egen lønnsutvikling for å gi sykepleierne det løftet de har jobbet for i fire år. Men hvor mye mer må lærerne ha, for at de skal kunne gi grønt lys innad i Unio?

Uvisst om rammen økes

Oppgjøret vil nå gå til mekling, og blir ikke partene enige, kan det bli streik. Skal NSF beholde det tilbudet de fikk fra KS og lærerne samtidig bli fornøyde, må hele lønnsrammen øke utover de 3,25 prosentene som ligger i KS' tilbud. Den rammen er allerede høyere enn lønnsøkningen hos de såkalte frontfagene. Er ikke KS villig til å fire, risikerer sykepleiere å bli tatt ut i en streik mot en avtale de selv har betegnet som «historisk».

Det vil ikke gi feststemning innad i Unio, for å si det mildt, men foreløpig står NSF-leder Eli Gunhild By last og brast sammen med lærerne. Hun viser til at reglene i Unio gir lærerne avgjørende makt i KS-oppgjørene, og håper i det lengste at KS i en mekling vil gi etter. Sykepleiernes gode oppgjør er nå avhengig av at også lærerne får et godt tilbud.

Unio er klar over at KS i sitt tilbud setter solidariteten i Unio på en alvorlig prøve. Det verste scenarioet er nå at sykepleierne må avstå fra sitt «historiske oppgjør» for å lande et bedre oppgjør for lærerne. I så fall er det ikke vanskelig å spå at det kan bli baluba mellom de to største arbeidstakerorganisasjonene. Da blir det full sprekk i Unio-fasaden. Holder derimot solidariteten, og KS tvinges i kne, vil Unios popularitet stige til nye høyder.