fbpx Mange overlever eit hjerneslag. Utfordringa er livet som skal levast etterpå Hopp til hovedinnhold

Mange overlever eit hjerneslag. Utfordringa er livet som skal levast etterpå

Bildet viser en smilende eldre kvinne i treningstøy som holder en stor ball over hodet.
TIDLEG I GANG: – I Indre Østfold har sju kommunar slått seg i lag og etablert eit tilbod til slagpasientar som treng behandling og støtte. Teamet består av ulike faggrupper som har som mål å gje pasienten tidleg vurdering, koordinering av tilbod og igangsetting av tiltak, skriv kronikkforfattarane. Foto: Robert Kneschke / Mostphotos

Er vi godt nok rusta til å gje det beste tilbodet til dei som treng rehabilitering og oppfølging etter hjerneslag? spør leiar og styremedlem i NSF SLAG.

Den 22. mai arrangerte Arbeidarpartiet i lag med LHL Hjerneslag og Sunnaas sykehus eit stortingsseminar om hjerneslagrehabilitering. Fagfolk og representantar frå pårørande- og brukarorganisasjonar var samla til eit dialogmøte om utfordringar innan slagrehabilitering og kva fokus ein bør ha i framtida.

NSF SLAG var representert ved Inger Helene Brandsar og underteikna, Marita Lysstad Bjerke og Åshild Vikan.

Variasjonar i rehabiliteringstilbodet

Dagens økonomiske utfordringar innan helsevesenet råkar også slagrehabiliteringa. I dei seinare åra har det vore ei nedbygging av sengeplassar innan spesialisthelsetenesta, utan at det har vore ei tilsvarande oppbygging i kommunane. Dette bekreftast gjennom analysenotat 8/2018 «Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten» frå Helsedirektoratet.

Vidare konkluderte «Statusrapport Hjernehelse» frå Helsedirektoratet i februar 2017 med store geografiske variasjonar i omfang og kvalitet på rehabiliteringstilbodet i ulike kommunale tenester. Ingenting tyder på at situasjonen har betra seg gjennom dei siste to åra.

Bustadsadresse kan vere avgjerande for kva slags oppfølging den slagramma får.

Tilbodet til born og unge med hjerneslag har også utfordringar. Deira familiar bekreftar til dels store skilnadar i oppfølginga. Ein kronikk i Dagsavisen 23. mai syner at bustadsadresse kan vere avgjerande for kva slags oppfølging den slagramma får.

Dette er viktige problemstillingar som vi i NSF SLAG ønsker fokus på, og vi ønsker å vere med i debatten om korleis slagrehabiliteringa skal sjå ut i framtida.

Sjå til Danmark

Kva kan vi lære av den danske modellen? Frank Becker, klinikkoverlege ved Sunnaas sykehus, hadde eit innlegg om dette. I vinter var Helsedirektoratet og representantar frå slagorganisasjonar og Sunnaas sykehus i Danmark for å sjå korleis dei jobba innanfor slagrehabilitering.

Målet er at pasienten til kvar tid har rett behandling på rett nivå.

Danmark har dei siste åra hatt ein revisjon av slagrehabiliteringa og innført eit «forløpsprogram». Dette programmet kan samanliknast med vårt pakkeforløp fase 1 og 2. Men den store skilnaden er at Danmark sin modell er mykje meir detaljert, og målet er at pasienten til kvar tid har rett behandling på rett nivå.

På sjukehuset blir det av eit tverrfagleg team utarbeida ein detaljert behandlingsplan, som skal følge pasienten i heile rehabiliteringsforløpet. I tillegg har kvar kommune ein hjerneskadekoordinator, som skal sørge for at dei aktuelle pasientane får sin lovfesta rett til rehabilitering uavhengig av kvar dei bur, og hjelper den slagramma til å finne fram i rehabiliteringsprosessane.

Overgang frå sjukehus til heimkommune

Det skal seiast at dei danske kommunane i storleik er på størrelse med norske bykommunar. Med tanke på at det i norske kommunar har vore lite merksemd på rehabilitering, er det openbart at vi har noko å hente på å bygge fagleg sterke miljø i førstelinjetenesta.

Indre Østfold har tatt den utfordringa. Der har sju kommunar slått seg i lag og etablert eit tilbod til slagpasientar som treng behandling og støtte. Teamet består av ulike faggrupper som har som mål å gje pasienten tidleg vurdering, koordinering av tilbod og igangsetting av tiltak. Dei jobbar med å få ein god overgang frå sjukehus til heimkommune. 

Livet som skal levast

I tillegg trengst det politisk vilje til å satse på eit betre logopedtilbod til personar som er råka av afasi. Ei statusrapport frå Afasiforbundet i Noreg frå juni 2019 syner at så mange som 62 prosent av kommunane ikkje har logopedtilbod til vaksne, og 75 prosent manglar kompetanse til å gje opplæring i kommunikasjonsstrategiar for dei som jobbar med personar som har afasi.

62 prosent av kommunane har ikkje logopedtilbod til vaksne.

Noreg har høg overleving av personar som blir råka av hjerneslag. Utfordringa er livet som skal levast etter overleving for pasientar og deira pårørande. Her må vi i større grad sørge for at den slagramma får det riktige tilbodet på det riktige nivået – til riktig tid.

NSF SLAG meiner at mykje av det som ligg bak den danske modellen, kan overførast og tilpassast også her i landet, til det beste for dei slagramma og deira pårørande.

Les også:

– Fysisk aktivitet er blant våre mest potente medisiner

Bildet viser Ole Petter Hjelle
SYKEPLEIER-RELEVANT: Ole Petter Hjelle mener sykepleiere og leger bør kunne like mye om effektene av fysisk aktivitet som de kan om legemidler. Foto: Eivor Hofstad

Fastlege og hjerneforsker Ole Petter Hjelle mener hjernen er det organet som sannsynligvis påvirkes mest av fysisk aktivitet.

Hjelle har skrevet bok om hvorfor topplokket har godt av at kroppen blir svett og andpusten.

– De fleste sykepleiere og leger vet at fysisk aktivitet senker blodtrykket, reduserer kolesterolnivået og bedrer blodsukkerreguleringen. Men det få er klar over, er at hjernen vår sannsynligvis er det organet som påvirkes aller mest av fysisk aktivitet, sier fastlege og hjerneforsker Ole Petter Hjelle.

– Inaktivitet er like farlig som å røyke

Hjelle underviser også sykepleierstudenter, og sier han ser at de lærer minimalt om den gode effekten fysisk aktivitet har på hjernen.

– Inaktivitet er like farlig som å røyke, og tenk hvor mye de har på pensum om hvor farlig det er å røyke!

Hjelle mener sykepleiere og legers tiltro til behandling ofte er proporsjonal med hvor dyr og avansert behandlingen er.

– Men fysisk aktivitet er blant våre mest potente medisiner, og det er gratis. Det enkleste er ofte det beste, sier han.

Mindre depresjon og demens

Nå har Hjelle skrevet en bok som omhandler dette. Sterk hjerne med aktiv kropp er spekket med eksempler fra siste års forskning innen feltet og resultatene fra egen praksis som fastlege i Åsgårdstrand.
Der trener han fast med pasientene sine.

– Hjernen vår er helt avhengig av fysisk aktivitet for å fungere optimalt. Den blir rett og slett oppgradert til en bedre versjon ved at vi er fysisk aktive, hevder han.

I boka skriver han at mosjon, i tillegg til å gi oss et lengre og bedre liv, gjør oss mer kreative, bedrer stressmestring og hukommelse samt reduserer risikoen for depresjon og demens.

– Hadde fysisk aktivitet vært en pille, ville alle tatt den, har han sagt i mange intervjuer denne høsten.

bildet viser cover av boka
LETT SPRÅK: Ole Petter Hjelle skriver populærvitenskapelig og lettlest i boka som er gitt ut på Kagge forlag. Foto: Kagge forlag

Tre vekstfaktorer i hjernen

I boka belyser Hjelle de viktigste årsakene til at fysisk aktivitet virker så bra på hjernen.

Det handler blant annet om tre kjemiske stoffer som kalles vekstfaktorer. De finnes i hjernen, og fysisk aktivitet øker produksjonen av disse stoffene.

  • Den ene vekstfaktoren er BDNF (brain-derived neurotrophic factor). BDNF kalles ofte hjernens gjødsel, og har tre oppgaver: beskytte nerveceller, stimulere til nydannelse av celler i hjernen og forsterke forbindelsen mellom nerveceller, slik at de kommuniserer bedre.
  • Det andre er VEGF (vascular endothelial growth factor), som sikrer blodtilførsel til nydannede celler.
  • Det tredje er IGF-1 (insulin-like growth factor), som også viktig for nydannelse av både nerveceller og blodårer.

– Hva ved fysisk aktivitet som gjør at vi skiller ut disse vekstfaktorene, forskes det intenst på over hele verden. Det er fortsatt en del biter som mangler før puslespillet er komplett, sier Hjelle.

Men én av årsakene har en norsk forskergruppe funnet: Melkesyre er viktig for å regulere blodstrømmen til hjernen etter fysisk aktivitet.

Viktig for sykepleiere

Fastlegen mener ikke at sykepleiere bør kunne alt om vekstfaktorer eller melkesyreproduksjon.

– Men de bør være enda mer oppmerksomme enn de tradisjonelt har vært på hjerneeffektene av fysisk aktivitet, sier han og ramser opp:

  • Jordmødre bør vite at trening under svangerskapet påvirker både den gravide og barnet positivt.
  • Helsesøstre og barnesykepleiere bør vite at barn lærer bedre og husker bedre det de lærer, dersom de er fysisk aktive før, under og/eller etter læring.
  • Sykepleiere som jobber med eldre, bør vite at dette er den gruppen pasienter hvor fysisk aktivitet har den største praktiske betydningen for funksjonsnivå.

– Bare ti minutter med aktivitet per dag gir positiv effekt på hukommelsen. Klarer du 30 minutter tre–fem ganger i uken, vil du ha hentet ut mesteparten av alle de positive helsegevinstene ved fysisk aktivitet. Og de er ikke få, sier Hjelle.