Når vi sender pasientene ut om natten, ligger det en solid helhetsvurdering bak
Kjære Bent Høie: Jeg tilbringer gjerne en natt sammen med deg, så du selv kan se at dette ikke er avgjørelser vi tar lett på, skriver Tanja Vatnås.
VGs avsløringer av planlagte nattransporter av gamle og skrøpelige pasienter er ikke et nytt fenomen. Det er en del av hverdagen på norske sykehus.
Jeg og alle andre sykepleiere som sender disse pasientene, er selvfølgelig helt enig med deg om at denne praksisen må opphøre umiddelbart. Det som da bekymrer meg og mange av mine kolleger, er hvordan dette vil forplante seg og bare forskyve problemene.
Ambulansen kommer ikke
Ikke for å bortforklare, men for at du skal forstå hvilke vurderinger og prioriteringer vi står overfor om natten på norske sykehus:
Det ligger en dement og lett delirisk gammel mann på et av våre seks enerom, han er ferdig behandlet og skal til kommunen for videre pleie og omsorg. Ambulansen er bestilt til klokka 11.00.
Fordi denne mannen er urolig og svært forvirret, er det leid inn en ekstra fastvakt for å gi ham en-til-en-oppfølging. Vi må sikre oss at han ikke står opp av sengen. Vi må sikre oss at han ikke faller og skader seg. I og med at han skal reise, er det kun leid inn fastvakt på dagtid.
Ambulansen kommer ikke i løpet av dagvakten. Det er umulig å få tak i en ekstra på fredag kveld. Den eneste løsningen er å leie inn en vekter fra Securitas. Når jeg går på vakt klokka 22, ligger mannen fortsatt og venter på ambulansen, og vekteren skal hjem.
26 pasienter
Bemanningen går nå ned fra åtte–ni helsepersonell på kveld til to sykepleiere og en hjelpepleier på natt. Fastvakt kan vi bare glemme å få tak i natt til lørdag. Heller ikke Securitas klarer å hoste opp en vekter til oss, vi må klare oss som best vi kan.
Denne natten har vi 26 pasienter. Vi har en ung mann som skal dø i løpet av natten. Han har smerter, hans kone og foreldre er redde. En annen gammel dame er nettopp kommet inn med en blødning i tarmen og skal ha transfundert tre poser blod.
Vi har en ung kvinne med sterke magesmerter som ikke har latt seg lindre. En gammel mann med et pågående hjerteinfarkt. Tre nyopererte som har byttet hjerteklaff. Ei som fikk en alvorlig kreftdiagnose samme dag. Midt oppi dette blir en pasient akutt dårlig og må flyttes til intensivavdelingen; en annen må til Rikshospitalet.
Alle pasientene skal ha minst tre tilsyn i løpet av natten, noen trenger flere. To av pasientene skal snus til sammen fire ganger. Vi skal henge opp til sammen 15 intravenøse antibiotikakurer i løpet av natten. Flere trenger følge til toalettet, noen må skifte våte innlegg.
Alle våre 26 pasienter har behov for helhetlig og forsvarlig sykepleie. Alle har sine behov som må dekkes.
Lav bemanning hos oss, lavere i kommunen
Klokka 02 kommer ambulansen. Da skal valget tas: Hva skal seire, etikken, fagkunnskapen eller fornuften?
For det er helt klart, det er helt uetisk å sende denne pasienten ut på en reise klokka 02 om natten. Det er heller ingen tvil om at det faglig sett er frarådet å sende ham. Han er dement og har symptomer på delir. Vi vet at han mest sannsynlig vil bli økende delirisk etter transporten.
Jeg vet at om det er lav bemanning hos oss om natten, så er den lavere i kommunen. Akuttmottaket har ringt flere ganger, de har en dårlig pasient med MRSA som trenger dette enerommet. Avdelingen koker, og vi trenger å frigi den hjelpepleieren som nå sitter fastvakt.
Solid helhetsvurdering
Beklager Høie, men denne natten var det helheten som seiret, og den demente mannen som tapte. Denne natten måtte jeg ta en beslutning som stred mot min etiske overbevisning og de faglige anbefalingene. Denne natten hadde jeg ikke noe valg.
Min leder og kommunekontakten er tydelige på at vi ikke sender ut pasientene om natten. Det er jeg glad for. Samtidig har de tillit til at vi som jobber om natten, gjør gode vurderinger, og de har respekt for de avgjørelsene vi tar.
De vet at vi ikke tar lett på det. De vet at når vi sender pasientene ut om natten, så ligger det en solid helhetsvurdering bak.
Ris bak speilet
Samhandlingsreformen har et ris bak speilet til kommunene. Klarer de ikke å ta imot de pasientene som er utskrivningsklare, må de betale nesten 5000 per døgn de blir liggende som overligger på sykehuset. Dette har presset kommunene til å ta ansvar, til å øke kapasiteten.
Klarer ikke ambulansen å kjøre pasienten til kommunen, blir den avmeldt, og den avdelingen pasienten ligger på, må ta den ekstra kostnaden.
Hva med å la ambulansetjenesten få det samme riset bak speilet? Klarer den ikke å levere tjenesten, altså transportere pasienten ut til kommunen, så er det den som blir fakturert for overliggerdøgnet.
Jeg er ganske sikker på at vi da raskt ville se en økt kapasitet i ambulansetjenestene. Det vil bli for dyrt å betale for alle de pasientene som ligger og venter på å komme hjem fra sykehus.
Kjære Bent Høie: Jeg tilbringer gjerne en natt sammen med deg, så kan du selv se hvilke vurderinger vi står overfor. Så du selv kan se at dette ikke er avgjørelser vi tar lett på.
Med vennlig hilsen
Tanja Vatnås
Sykepleier og listekandidat for Drammen Frp
0 Kommentarer