Bygg en grunnmur for fremtidens helsetjeneste

SATS PÅ KVALITET: For å hindre ressursmangel i pleie- og omsorgstjenesten må politikerne bygge en god struktur, mener artikkelforfatteren.

En solid grunnmur i helsetjenesten er avhengig av byggesteiner som undervisningspersonell, veiledere og forskere for å sikre studentene best mulig kompetanse, skriver Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen.

I de dagsaktuelle betraktningene om statsbudsjettet ledes mine tanker inn på bygging av en grunnmur. Med fare for å ta i bruk en utslitt allegori vil jeg med dette slå et slag for solid grunnmursbygging for fremtidens helsetjeneste.

Følgende uttalelse er hentet fra Facebook-siden til et byggfirma: «Dårlig utført grunnarbeid og grunnmur utført av ufaglærte kan få store og stygge konsekvenser! Her var deler av grunnmuren i ferd med å rase ut … Den var murt uten forband … uten overlapp og uten støpemasse …»

For meg fremstår statsbudsjettet som en ufaglært rehabilitering gjennom nybygging av etasjer på en dårlig bygget grunnmur.

Solid bemanning

Jeg ser for meg bygging av to «rekkehus» med sine respektive grunnmursstrukturer. Det ene husets grunnmur består av en blanding av ulikt helsepersonell, oppgavedeling og oppgaveglidning, samarbeid på tvers av profesjoner og tjenestenivåer i tillegg til pasienter, pårørende og frivillige (helsearbeidermuren).

Det andre huset er fundamentert på studenter, balansen mellom rekruttering og det å beholde yrket, undervisningspersonell, veiledere og forskere (utdannings- og utviklingsmuren).

For å sikre effektive helsetjenester av god kvalitet og sikkerhet (for eksempel: etasjer i høyden = iverksetting av nye tiltak) må grunnmuren, altså bemanningen, være solid i begge husene: Faller det ene, drar det sannsynligvis med seg det andre i raset.

Helsearbeidermuren

Freddy Øvstegård (stortingsrepresentant for SV), Eli-Gunhild Bye (leder av Norsk Sykepleierforbund), Marit Hermansen (president i Legeforeningen) og Elisabeth Timland (hovedtillitsvalgt i Skien kommune og leder i Fagforbundet Skien-Siljan) kom nylig med uttalelser om mangel på henholdsvis sykepleiere, vernepleiere, helsefagarbeidere, leger generelt og fastleger spesielt.

Mediebildet overskygges av saker om ressursmangel, overbelastning, slitasje og turnover. Statsbudsjettet tar høyde for en aktivitetsvekst på 1,5 prosent for 2020 mot 1,7 prosent i 2019.

Høies respons på kritikken er at befolkningsfremskrivninger tilsier en aktivitetsøkning på 1,3 prosent. Likevel er det slik at ansatte innen helse- og sosialtjenester har 8,2 prosent sykefravær (andre kvartal 2019). I 2018 hadde sykepleiere 8,6 prosent fravær, andre helseyrker 7,3 prosent og leger 3,4 prosent fravær.

Samlet sykefravær i pleie- og omsorgstjenesten kommunalt i 2018 var på 11,59 prosent. Det kan tyde på ubalanse mellom aktivitet og kapasitet. I spesialisthelsetjenesten går ventetiden ned, andelen korridorpasienter synker, infeksjonsforekomsten er lav, og pasienterfaringene er mer positive enn tidligere år.

Muren slår sprekker

Sjansen for reinnleggelse etter utskrivning er likevel 15,1 prosent. I kommunehelsetjenesten fremkommer det at kun 4,2 prosent av beboerne i sykehjem har fått kartlagt ernæringsstatus, og det er foretatt 54,5 prosent legemiddelgjennomgang de siste tolv månedene. Muren slår sprekker.

Statsbudsjettet tilfører riktignok penger til LIS1-stillinger og fastlegeordningen. Det er bevilget penger til bygging av kjøkken på sykehjem og heldøgns omsorgsplasser.

Hvem skal bemanne plassene? Ingen punkter i statsbudsjettet for øvrig nevner behovet for økt bemanning i verken spesialist- eller kommunale helsetjenester. Etter min mening kan det virke som at digitale løsninger skal demme opp for mangelen på helsepersonell innen alle kategorier.

Likevel har jeg ikke funnet utredninger eller rapporter om og bare begrenset forskning på hva slags helsepersonell som skal ivareta hvilke oppgaver, eller hvilke oppgaver som skal løses gjennom teknologi.

Sykepleien gjennomførte en undersøkelse med ca. 1800 respondenter. Hele 85 prosent av sykepleierne oppga at de ukentlig eller oftere utfører oppgaver de ikke vil definere som sykepleieroppgaver.

I listen over oppgaver som sykepleiere utfører, er det flere som etter min mening ikke kan ivaretas av teknologi (men det kan ivaretas av andre?). Stillinger i kommunale helse- og omsorgstjenester lyses ut som «sykepleier/vernepleier søkes».

Er det klart hvilken kompetanse de respektive yrkene innehar? Kan en sykepleier og en vernepleier ivareta de samme oppgavene basert på kompetansen de får gjennom sine respektive utdanninger?

Diskusjoner i mediene har også handlet om fordeling av ansvar i primærhelseteam eller oppgavefordelingen mellom fastleger og de foreslåtte «spesialistene i allmennsykepleie». Grunnmursarbeidet venter på en kyndig håndverker som har innsikt i disse utfordringene.

Utdannings- og utviklingsmuren

Forskere og rektorer har kritisert realnedgangen i forskningsbevilgningene. Gjennom statsbudsjettet bevilges flere studieplasser (primært innen sykepleie og ulike spesialsykepleierutdanninger), men det er likevel ikke nok.

Utredninger viser at det er utfordringer med å sikre kvalitet i praksis og veiledere med kompetanse, kapasitet og motivasjon til å veilede, samt at det er et eksisterende «gap» mellom utdanningsinstitusjonene og praksisfeltet.

Disse utfordringene påpekes både av arbeidstakere og studenter (gjennom innspill fra NSF Student). Studieplasser opprettes, men er det romkapasitet til å undervise? Er det undervisere til å forelese (jf. NOKUT-krav til kompetanse hos forelesere)?

Er det praksisplasser til alle? Hvordan kan vi sikre veiledere med veilederkompetanse? Hvordan kan vi sikre helsepersonell som orker å stå i jobben og være tilgjengelig som veiledere?

Det pågår forskningsprosjekter som søker å belyse problemområder og finne innovative løsninger på disse. En solid grunnmur er avhengig av alle byggesteinene også her – undervisningspersonell, veiledere og forskere – for å sikre studentene best mulig opplæring og sluttkompetanse før de trer ut i arbeidslivet. 

Sats på studenter, helsepersonell og utdanning

Jeg vil gjerne takke Bent Høie for å videreføre «gamle» styringsmål i sin sykehustale i 2019. Jeg mener at det er det vi må gjøre. Grunnmursbyggere kommer fra en håndverkstradisjon. Mange prinsipper gjenstår som viktige, selv om det tilkommer stadig nye materialer og teknikker.

Sats på studentene og helsepersonellet. Prioriter utdanning av kvalifisert personell, som møter arbeidsforhold som gir overskudd og engasjement til å bidra med veiledning og kvalitetsforbedring (= solid grunnmur).

Slik sikres effektivitet, løsningsorientering, endringsvilje og bærekraft i møte med fremtidens helsetjenesteutfordringer (= rekkehus som ikke lar seg rokke ved i uvær).

Les også:

Tjenestene må reformeres gjennom bruk av ny teknologi og nye løsninger

Bildet viser en eldre kvinner som ser på en iPad sammen med en sykepleier
BØR VÆRE I FØRERSETET: Ville det ikke være naturlig at NSF tok en lederrolle i digitaliseringen av helsevesenet, spør innleggsforfatteren.

Det er grunn til å tro at digitalisering vil være den enkeltfaktoren som vil påvirke sykepleiere mest i årene som kommer. Likevel er ikke velferdsteknologi nevnt med et ord i NSFs strategiske plan, skriver innleggsforfatteren.

Sykepleien.no har over flere uker presentert fire kandidater til ledervervet i NSF (det endte på seks, red.anm.). Kandidatene fremstår som forbausende like og, prisverdig nok, opptatt av sykepleieres anseelse, lønn og arbeidsvilkår. Dette er uten tvil viktige arbeidsområder, men det sies lite om virkemidlene, bortsett fra at man skal kjempe for mer penger som skal komme medlemmene til gode gjennom økt innflytelse, utdanning, heltidsstillinger og faglig stolthet.

Etterlyser bærekraften i politikken

Den situasjonen vi står overfor – med 6000 manglende sykepleiere – er gjerne bakteppet når NSF diskuterer fremtiden. Det er vanskelig å finne en eneste av disse diskusjonene som har inneholdt andre forslag fra NSF enn bedre rekruttering til sykepleieryrket gjennom økt lønn, bedre turnus og høyere status.

Dersom man ser bort fra den enorme kostnaden det vil ha å øke rekrutteringen utelukkende med penger som...

Les også: