Bo trygt hjemme-reformen: Fine ord eller konkrete tiltak?

Fredag 17. juni i år overvar jeg regjeringens lansering av Bo trygt hjemme-reformen via regjeringens nettside. Statsministeren, kommunalministeren og helse- og omsorgsministeren var på plass og hadde hvert sitt innlegg om bakgrunnen for – og innholdet – i reformen.

Meldingen ble presentert som en «bred reform for eldre» med mål om å motvirke sosiale forskjeller, skape åpenhet om aldring og skape trygghet for alle. Reformen kom i form av en stortingsmelding siste dag i Stortingets vårsesjon.

Fire satsingsområder

I 2030 vil det være flere eldre enn barn i Norge. Det medfører en rekke utfordringer, både i boligpolitikken og for kommunal tjenesteyting. Flere eldre vil ha behov for helse- og omsorgstjenester, og flere vil måtte motta hjelp i egen bolig. Verken de kommunale tjenestene eller eldres boliger er tilpasset disse utfordringene.

Bo trygt hjemme-reformen er regjeringens svar på hvordan flere eldre kan bo trygt og godt i egen bolig lengst mulig. Reformen viser hvordan innsats på flere områder er nødvendig og har fire satsingsområder:

• Levende lokalsamfunn som ivaretar aktivitet og fellesskap
• Tilpassede boligtilbud og mulighet til å bo trygt i eget hjem lenger
• Kompetente medarbeidere
• Trygghet for brukere og støtte til pårørende

Ingen finansiell løsning

Meldingen inneholder beskrivelser av utfordringer og mulige tiltak. Det er en god dokumentasjon på at regjeringen har skjønt de mange utfordringene som ligger i å ivareta de eldre på en verdig måte. Men den sier lite om evnen til å gjennomføre tiltakene.

Siste kapitel (nummer sju) beskriver «økonomiske og administrative konsekvenser». Det tas et forbehold om gjennomføringen av reformen knyttet til i budsjettbehandlingen for de enkelte årene fremover.

Pensjonistforbundet har vært – og er – en sentral høringsinstans for saker som berører eldre. Med verdig alderdom som flaggsak gir Pensjonistforbundet viktige innspill for at myndighetene skal ivareta dette. Det er et godt tegn at mange av de innspillene som er gitt, er hensyntatt.

Kvalitetsreformen for eldre, «Leve hele livet», ble overlevert Stortinget av Solberg-regjeringen i sin tid. Den er verken gjemt eller glemt, og den er like aktuell i dag som da den ble lansert. Meldingen inneholder mange gode intensjoner, men det gjenstår svært mye å realisere. Reformen hadde en vesentlig mangel: ingen finansielle løsninger.

Syretesten kommer til høsten

Jeg vil uttrykke en viss skepsis til den nye reformen med hensyn til realisering. Syretesten vil komme i budsjettbehandlingen i Stortinget til høsten. Regjeringens troverdighet blir satt på en skikkelig prøve.

Dersom det menes alvor med reformen, kreves det handling gjennom statlige overføringer til kommunene, da de fleste tiltakene som ligger i reformen, utløser kostnader. Vi vet at veldig mange kommuner i dag har en svært anstrengt økonomi.

Mange planer i kommunene er satt på vent i håp om bedre tider. Jeg er redd for at de bedre tidene i stor grad må komme gjennom økte tilskudd fra staten. Uten at det stilles penger til rådighet, blir det ingen praktiske løsninger. Vi får håpe at den nåværende regjeringen kjenner sin besøkelsestid og er i stand til å omgjøre ord til handling.

Innlegget ble først publisert i Trønderdebatt.