fbpx Jeg vil dele min opplevelse fra legevakta Hopp til hovedinnhold

Jeg vil dele min opplevelse fra legevakta

Bildet viser en smilende Torgrim Frilseth Rød på en kafé.

Dette ikke er ment som kritikk av de ansatte på Legevakten i Oslo. Dere er virkelig et bevis på at ikke alle superhelter bruker kappe, skriver Torgrim Frilseth Rød.

Lørdag ettermiddag ringte jeg 113 og forklarte at jeg hadde fått tilbakefall på en tidligere prolaps og at jeg hadde ekstreme smerter. Jeg ble satt over til AMK (Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral) hvor jeg gjentok alt jeg hadde fortalt til 113.

Konklusjonen var at siden jeg ikke var bevisstløs, opplevde lammelser og klarte å gå på do selv, var det ingen grunn til å få hjelp. Jeg ble bedt om å ligge i ro og ta smertestillende. Siden det ikke var mye hjelp å få måtte lillebroren min kjøre meg til legevakta. Der ble jeg veldig godt mottatt.

Ekstreme smerter

På legevakta fikk jeg en rullestol jeg kunne sitte i. Jeg ble fortalt av en hyggelig ansatt at «hvis det blir verre, så sier du ifra, så hopper du frem i køen». På lappen sto det 310, og på tavla sto det 307. Jeg har aldri hatt så kort ventetid på legevakta før tenkte jeg og la meg fornøyd ned i stabilt sideleie.

Da det var min tur, fortalte jeg for fjerde gang den dagen hva det gjaldt og at det eneste jeg var ute etter var sykemelding og sterke smertestillende så jeg kunne få sove og slappe av. Sykepleieren ga meg en ny ventelapp og ba meg gå til det grønne venterommet.

Jeg fikk også to 500 mg Paracet. Å gi Paracet til en med prolaps er som å gi en alkoholiker en øl å klare seg på en hel dag. Jeg hadde tatt til sammen 9 Paracet og Ibux før jeg kom til legevakta og var fortsatt i ekstrem smerte.

Lang ventetid

Da klokka var blitt 19.03, hadde jeg haltet meg de 30 meterne fra skranken til det grønne venterommet, riktignok med pauser hver sjuende meter. På det grønne venterommet var det meg og tre andre, mens på gult og rødt venterom var det stappfullt. En av dem gråt. En annen gikk foroverlent med begge hendene på ryggen.

Litt senere kom en dame sammen med mannen sin i rullestol med en spypose foran seg. Jeg beklager til alle de fire damene som befant seg på venterom grønn på legevakta i Oslo mellom 19.03 og 22.53 lørdag kveld. Det kan ikke ha vært god lørdagsunderholdning å se en 22 år gammel gutt lage fødelyder, rare pustelyder og vri seg i smerte.

Etter å ha ventet i to timer ble jeg ropt opp av en hyggelig sykepleier. Hun ga meg en kopp og ba meg om å tisse i den. Jeg spurte ikke hvorfor. Jeg bare gjorde det og ble deretter bedt om å dra tilbake på det grønne venterommet.

Må finnes andre løsninger

Jeg ble liggende i ymse posisjoner på det grønne rommet og hørte ikke noe mer. Det var ingen som kom og sa noe som helst. Det eneste jeg ble fortalt tidlig på kvelden, var at det var lang ventetid fordi det var fellesferie, lav bemanning og andre legevakter holdt stengt i juli.

Litt før klokken 23.00 ga jeg opp da jeg overhørte at kveldsvakta dro hjem og en lavt bemannet nattevakt kom og at køene ville bli enda lengre. Heldigvis ble jeg nok en gang hentet av lillebroren min. To timer senere angret jeg kraftig på at jeg dro. Jeg klarte ikke å sove og hadde mer vondt enn tidligere.

Pappa ringte til legevakta og pratet med en hyggelig fyr som sa at hvis jeg kom rundt klokken to på natta, ville jeg bli behandlet i 9–10-tida, altså 8 timer ventetid for å få litt smertestillende. Det fristet å ta den korte turen bort til Brugata og ta en alternativ smertestillende, men ikke turte jeg det og ikke kunne jeg gå heller.

Sykepleier kunne hjulpet meg

Jeg endte opp med å bestille en time på Dr. Dropin søndag morgen. De ga meg resept på Naproxen, Tramadol og Paracet. Jeg kan bekrefte at det er en fin blanding som jeg kan anbefale hvis du kun har sovet to timer i løpet av natten og har intense smerter.

Jeg skriver ikke denne kronikken for å kritisere dere på legevakta. Det var tydelig at dere hadde hendene fulle og løp rundt som gærninger. Jeg skriver fordi jeg mener det må være mulig å få tilgang på litt sterkere smertestillende enn Paracet når man ligger der i sterke smerter en lørdagskveld. Eller kanskje få en beskjed eller to om ventetid, eller hva som skjer.

Jeg vil også si at kjenner opptil flere sykepleiere og er ganske så sikker på at de kunne gitt en dose morfin eller Paralgin forte uten at liv ville gått tapt. Absolutt alt trenger ikke å gjennom en overarbeidet lege. Det må gå an å ha litt tillit til de andre som løper beina av seg.

7 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Sven

8 måneder 4 uker siden

Det står « Lørdag ettermiddag ringte jeg 113 og forklarte at jeg hadde fått tilbakefall på en tidligere prolaps og at jeg hadde ekstreme smerter. Jeg ble satt over til AMK (Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral) hvor jeg gjentok alt jeg hadde fortalt til 113»
Her må det være en logisk brist eller skrivefeil. Ringte 113 og ble så satt over til AMK, det er jo samme sted.

Stig Martinus Fromreide

Pensjonist
8 måneder 3 uker siden

Etter å ha lest denne kommentaren,og samtidig som denne historien utspiller seg i en annen del av landet enn der undertegnede selv hører hjemme. Så er alikavel innholdet av hva denne personen sikter til i samme kategori som jeg selv har fått kjenne på ved det som ikke lenger er mulig å bortforklare med underbemanning,ferieavvikling,feilbruk hvor pasienter som fint kunne ventet til fastlege kontoret åpner øker ventetiden,og at det påvirker de som virkelig har behov for akutt hjelp mer enn de som fremdeles er i stand til å rope høyest,og samtidig er det jo kjent at det ligger i menneskets natur å tro at den som skriker mest sikkert trenger hjelp før de som ikke har krefter nok til å hverken rope og skrike,og da innføringen av fargekoder,og at det bare er å si ifra om du skulle bli verre mens du venter,men det fordrer også at man er i stand til å reise seg hvert kvarter for å klage og be om å bli prioritert. Det gjelder skjelden den pasientgruppen som er beskrevet i dette innlegget. Og i likhet med forfatteren av dette innlegget er jeg også rammet av en kronisk,men også svært skjelden sykdom,og når jeg har selskap av ca 30-35 andre nordmenn med samme diagnose. Og samtidig som jeg aldri har møtt en lege på legevakten som har hørt navnet på sykdommen min,så er ikke dette noe jeg egentlig forventer at allmennleger i legevakts turnus skal gjøre mer enn å slå opp i journalen min for å få et kort innblikk i hva denne sykdommen gir av kjente symptomer slik at det er relativt fort gjort å få oversikt over hva legen kan se bort ifra,og samtidig som flere av symptomene som til forveksling er veldig like de man får ved å ha pådratt seg en kraftig influensa og at det derfor er viktig å ta rede på om jeg faktisk har en dobbelt sidig lungebetennelse eller om det er en del av mekanismen bak den kronisk sykdommen,men her er det kun snakk om flaks at jeg har fått muligheten til å skrive en mail til dette innlegget. Og jeg har ikke lenger tall på hvor mange som har trukket konklusjoner basert på kun de funn de har funnet,og som er en standard del av det leger flest ville gjort om pasienten klager over smerter i nedre ryggflanke,muskelkramper,sterke smerter som ikke lar seg dempe med paracetamol eller ibuprofen. Og at jeg har bedt på mine knær om at det blir gjort noen ekstra undersøkelser,og da spesielt bilder av lungene og at det ikke er noe jeg ber om for moro skyld,men da jeg har blitt sendt hjem med ett par paralgin forte og beskjed om å hvile og ta kontakt med fastlegen over helgen. Og det neste jeg husker er å våkne opp med slanger og koblinger til maskiner som sørger for å rense blod,hjelpe meg å puste,drypp til medisiner ,og samtidig som jeg akkurat har våknet og blir fortalt at jeg har hatt mer flaks en de fleste som har kommet inn med ambulanse for 5 dager siden etter å ha blitt funnet på gata og at det kun var pga omtenksomme medmennesker som har bryd seg om en tilfeldig ukjent person og ringt 113. Og at det var kun snakk om timer før det ikke hadde vært noe de kunne gjort. Men da har jeg blitt sendt hjem fra legevaktbesøk,og det etter å ha gitt beskjed om hva som har skjedd før uten at den informasjonen har blitt kontrollert av ansvarshavende lege. Men når jeg så våkner på samme sykehus hvor jeg var på legevaktbesøk dager i forveien og det viser seg at jeg har blitt sendt hjem med dobbelt sidig lungebetennelse,sepsis,nær total organsvikt. Og at jeg har møtt på samme lege etter å ha vært noen timer fra å ha blitt historie pga det som har vist seg å handle om legens personlige synspunkt,og det at jeg må gå på sterke medisiner som er en del av behandlingen mot sykdommen min,men for å komme til det punktet må legen lese mer enn side en,og om legen hadde brukt 40 sekund på å lese neste side? Og ihvertfall når dette ikke var første gangen jeg hadde blitt sendt hjem for å kollapse få timer til ett par døgn med det som visstnok skal være noe som har begynt som en lungebetennelse,og det er også en del av det man skal være oppmerksom på om pasienten er diagnostisert med det jeg lider av nettopp fordi lungebetennelse uten hoste, uten feber,og svært få symptomer på alvorlig infeksjon gjør at det står med tydelig merking. Men det krever at jeg må be om dokumentasjon på at journalen min er åpnet og at det har blitt lest til og med side fire 4 ,og selv om det ikke er nødvendig om legen åpner side en 1 så skal vedkommende ha en utrolig god grunn for å si at man ikke har sett" overskriften " når man har en skjelden diagnose så er nyttige opplysninger som beskriver en kortversjon tiltenkt brukt om jeg ikke er bevisst feks i forbindelse med ulykke osv. Men det har gått så langt at jeg ikke har oppsøkt legevakten siden jeg ble skrevet ut fra sykehuset uten å ha fått så mye som en liten unnskyldning for at jeg var meget nære på å miste livet,og at det og alt det som ikke står noen plass,men det blir to år i september siden jeg ble sendt hjem med beskjed om at det ikke var praktisk mulig å bruke tid på å lese journaler for det ville ta for lang tid,og at det var andre som ventet på å få hjelp. Og det var ikke første gangen,men det var bare snakk om den fjerde gangen jeg har blitt sendt hjem,men også to tilfeller hvor mye jeg prøvde å få gitt beskjed til legen på samme legevakten,men jeg skulle holde kjeft for hvem er det som er legen her,? Og det som faktisk må sies at jeg var kjent for å komme med et konkret problem knyttet til sykdommen jeg har nevnt tidligere,og det var stort sett et kvarter før jeg var ute,men det var til det var en ny lege som ikke var kjent med meg og heller ikke hadde tid til å høre eller ta en titt i journalen min, så den gangen tok det 6 mnd før jeg var ute av sykehuset,men følgende av at jeg ble feilbehandlet har jeg ikke blitt kvitt snart 5 år etter at jeg skulle vært hjemme ett kvarter etter at jeg kom inn til legen,og siden har det bare blitt gjort flere og alvorligere feil hvor legevakten er det første man møter så lenge man er bevisst. Og jeg betviler at forfatter,og meg selv er de eneste som kan fortelle om møter med legevakten hvor mange har vært avhengig av flaks for å være i live og at det garantert bare er toppen av isfjellet de få gangene vi kan lese om saker som disse i media. Og at de fleste aldri når ut til flere enn de som er involvert,og at det inngås forlik for å unngå at vi skal miste tilliten til helsepersonell og med det også rokke ved noe som man nesten skulle tro var en nedarvet egenskap som er nordmenns enestående tillit til at det norske helsevesenet vil gi oss den hjelpen vi har krav på når vi trenger det. Så er det heller ikke meningen å svartmale ett system som de aller fleste av oss har grunn til å være stolte av,og at det alltid vil komme til å skje feil så lenge det er mennesker som tar beslutninger,som igjen kan gå utover en uskyldig part. Og jeg tror vi kan sette pris på at vi har et godt tilbud til alle,og at det ikke er tykkelsen på lommeboka di som avgjør om du lever eller dør. Men når man først har fått oppleve hvordan det er når systemet svikter,og ikke en,ikke to,ikke tre,men både fire og fem ganger på relativt kort tid,og samtidig som konsekvensene er av en slik art at man gikk inn på egne ben for å be om hjelp. Så gå ut igjen for å vente ett par tre døgn for å bli hentet inn igjen ,men det blir ikke å gå på egne ben,og at 40 sekunder var alt som skulle vært brukt til å lese en ekstra side i et dokument som allerede er åpnet på side en. Og da blir det uansett umulig å komme utenom det faktum at jeg kunne vært spart for to år med konstant uro for at jeg skulle utvikle lungekreft pga nettopp 40 sekund og det ville stått svart på hvitt hva legen ikke måtte tolke som en vanlig influensa. Det er sårt og svelge.

Hanne Ingeberg

Sykepleier
8 måneder 3 uker siden

Jeg leste innlegget ditt med stigende uro; det virker som du har møtt de aller vrangeste/slitneste/uoppmerksomme helsearbeiderne vi har. Av alle kategorier. I sykehusjournalen din finnes det helt sikkert et OBS!seher-felt som beskriver din tilstand, men legevakt og sykehus deler ikke journaler de fleste steder. Kunne din fastlege ta kontakt med legevakten der du bor og be dem lage et førstesideoppslag (eller hva man skal kalle det) der de finner de viktigste opplysningene?
Uansett: jeg ble lei meg på dine vegne av din fortelling, og ønsker deg alt godt.

Lai

8 måneder 3 uker siden

Først er jeg lei meg på dine vegner. Har mye smerter og har opplevd det samme flere ganger, jeg blev lagt på ett rom med seng ( heldig der i forhold til deg) og gikk beskjed om at legen kom snart hva ordet snart betyr for de skulle jeg ønske hva betyr. Blev liggende der i 6 timer så kom det inn en sykepleier og da at legen kom snart , deretter blev jeg liggende i 5 timer til. Legen kom og mumlet noe og sendte meg hjem, så jeg ligger halv død før jeg ringer legevakten . Håper du er bedre.

Ivar Morten Lorentzen

Psykiatrisk Hjelpepleier nå u trygda 0
8 måneder 3 uker siden

Har hatt 2 Discuss Prolapser selv og har hatt akkurat samme opplevelser!! Har prøvd 2 ganger å oppsøke Legevakta i Oslo. Begge gangene har jeg måttet vente over 8 timer før jeg fikk "hjelp". Begge gangene fikk jeg latterlig dårlig hjelp! Latterlig med tanke på at på illegale markedet kan du få det fortere og billigere enn MAT!!

Kjersti

8 måneder 3 uker siden

Hei. Legevakta er ikke alltid det beste. Hadde en opplevelse selv. Måtte vente i 7 timer før jeg fikk "Hjelp". Hadde akutt Nyrebekkenbetennelse, høy CRP og 40 i feber. Klarte ikke å gå, så jeg hadde lånt rullestol. Sterke smerter og skyhøy feber. Hadde jeg vært et lite barn, er jeg sikker på at jeg kom fortere inn. Da det endelig var min tur, etter 7 timer, ble jeg ikke behandlet noe bra. Legen undersøkte ikke nyrene og smertene. Antok at det bare var en "liten" urinveisinfeksjon. Fikk en KORT kur på antibiotika. Da dette ikke var nokk, fikk jeg time hos fastlegen. Der undersøkte de alt og konstanterte med Nyrebekkenbetennelse og en KRAFTIG VARIANT. Han var SINT på dårlige behandling på Legevakta. Han gav meg mye sterkere medisiner og DENNE GANGEN, ble jeg bra.
LEGEVAKT LEGER ER IKKE ALLTID LIKE FKINKE!!!!

Erika

Sykepleier
8 måneder 3 uker siden

Jeg har selv blitt sendt hjem fra legevakt med prolaps - som senere visste seg å måtte opereres - og når jeg leser dette vet jeg ikke om jeg skal le eller gråte - for jeg kjenner meg igjen i opplevelsene. Jeg kan se saken fra begge sider, har også jobbet på legevakt, og det er helt klart at sykepleiere kan gi morfin, men i dette tilfellet ikke uten ordinasjon fra lege. Men problemet her er vel heller mangel på henvisning til riktig instans, eller en resept på noe nyttig. Særlig når det er et kjent problem.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse