Masterstudenter står i en skvis

Over tid har mange masterstudenter innen både anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleie fortalt meg at de møter skepsis i miljøene knyttet til det at de skal ta en master. De får spørsmål som «hvorfor gidder du», «hva er vitsen», og flere oppgir at avdelingene er lite fleksible med tanke på å tilrettelegge for masterarbeidet. 

Grunnen til at studentene står i en slik skvis, er valgmuligheten de har idet de nasjonale retningslinjene for disse masterutdanningene åpner for å avslutte studieløpet etter 90 studiepoeng og dermed ikke fullføre mastergraden. 

Jeg mener at denne situasjonen har oppstått fordi medlemmer av NSF på tvers ikke brukte utestemme med ekko – men med lyddemper – under arbeidet med retningslinjene. Miljøene både i klinikk og i akademia var ikke, og er ikke, samstemt med hensyn til om disse utdanningene skal være masterutdanninger. 

Vil kunne kreve lovendring

Departementene vedtok at de nasjonale retningslinjene for helse- og sosialfaglige utdanninger (RETHOS) skal utformes i tråd med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) hvor de nevnte utdanningene ligger på masternivå. De tre definerte nivåene er bachelor-master-phd. 

I 2015 ble det gjort en utredning om «kvalifikasjoner fra ikke-formell opplæring», det vil si opplæring som gis utenfor det formelle utdanningssystemet, skulle kunne innplasseres i NKR. Utvalget bak rapporten var delt med hensyn til om «kvalifikasjoner som ikke fyller et helt nivå, kan innplasseres i NKR». 

Et samlet utvalg ga tilrådning om «en lovendring, eller en ny lov, dersom det etableres en ny ordning for innplassering av kvalifikasjoner fra ikke-formell opplæring innplassert i NKR». Videreføring av avbrutte masterløp vil altså kunne kreve lovendring. 

Mange grunner til at det er behov for masterkompetanse

Landsmøtet, som er Norsk Sykepleierforbunds øverste organ, velger politisk ledelse, vedtar innsatsområder, organisasjonsstruktur og øvrige styrende dokumenter for NSF. Landsmøtet 2023 vedtok at «alle spesialsykepleiere og jordmødre skal ha mastergrad» og at «utdanning av spesialsykepleiere og jordmødre er helhetlige masterløp». Avbrutt masterutdanning er altså ikke i tråd med landsmøtevedtaket.

NSF har utarbeidet et eget hefte med en begrunnelse for behovet for masterkompetanse samt et e-læringskurs med argumenter for hvorfor denne kompetansen er nødvendig. Jeg har skrevet en rekke innlegg om dette temaet på Sykepleien.no, Dagens Medisin og i Khrono. Jeg skal ikke gjenta meg selv her, men oppfordrer «lyddemperne» til å lese dette. 

Jeg håper dette innlegget, som et minimum, vil forhindre negative kommentarer og «motstand» for masterstudentene. Et håp er også at ledere vil satse på å tilrettelegge for oppnådd mastergrad. Om NSFs medlemmer bruker utestemme med ekko, er jeg sikker på at vi når frem. Og det samme vil selvsagt gjelde andre saker og temaer. Og da tenker jeg at landsmøtets vedtak må få råde!