Er oppgavedeling viktigere enn god pleie? – Nei, selvsagt ikke

Reaksjonene har ikke latt vente på seg etter at vi lyste ut stilling med tittelen «pleieportør». Kritikken har i stor grad dreid seg om bekymring rundt pasientpleie og pasientsikkerhet. Andre tilbakemeldinger har handlet om hvilke arbeidsoppgaver helsefagarbeidere og sykepleiere har ansvar for og at den generelle arbeidsbelastningen for sykepleierne må ned. Det er vi enige i. 

Nettopp derfor har vi iverksatt dette tiltaket som en del av et prosjekt som skal bidra til å håndtere utfordringen helsepersonellkommisjonen har pekt på: Demografiske endringer og mangel på helsepersonell utfordrer omsorgskapasiteten – oppgavedeling må være en del av løsningen. 

Måten vi har løst det på, burde være interessant å utforske også for skribentene Ine Myren, Ann-Catrin Lindqvist Leonardsen og Berit Liland. 

Hvorfor portører?

Portører er fagfolk. De har felles toårig videregående skolebakgrunn som helsefagarbeidere. De er motiverte, villige til å lære og har vist seg tilliten verdig. 

Etter en grundig prosess har vi identifisert 35 oppgaver som nå utføres av portører og renholdspersonell. Portørene har vært gjennom omfattende standardiserte kompetanseplaner der vi har utarbeidet e-læring, funksjonsbeskrivelser, prosedyrer, lagt opp til praktisk opplæring og en-til-en veiledning over flere uker. De har lært å ta blodprøver, koplet oksygen fra vegguttak til kolbe og sittet fastvakt hos døende og urolige pasienter. De har hentet medisiner, holdt rede på forsyning til medisinrom, stått for smittetransport, hentet utstyr og fulgt pasienter til behandlinger der vi tidligere benyttet sykepleiere. 

«Pleieportør» er en videreutvikling etter ett år med særs gode erfaringer med portørlærlinger på sengepost der oppgavene er spesifisert i stillingsutlysningen. Er det noe truende i det? 

Sykepleiere vurderer 

På en indremedisinsk akuttpost er det en rekke arbeidsoppgaver som krever ulik kompetanse. Slik sykepleiemangelen er, må vi differensiere oppgaver ut fra kompetansen vi klarer å rekruttere. Det betyr ikke at vi undergraver betydningen av sykepleiekompetanse eller sykepleierens særegne bidrag.

Parallelt med portørpiloten spisser vi sykepleierkompetansen ved å tilrettelegge for masterutdanning for flere av våre sykepleiere, for på en indremedisinsk akuttpost er det en rekke arbeidsoppgaver som krever ulik kompetanse.

Selv om det er elementer fra sykepleierfaget i utlysningen for våre nye portør, går det en grense for hva og hvor portørene skal bidra. Vi setter ikke portører til å foreta selvstendige medisinskfaglige vurderinger. Tverrfaglige team ledes av en sykepleier, og det er en sykepleiefaglig vurdering å avgjøre når oppgavene kan deles.

Vi ivaretar pasienter i ulike faser av sykdomsutviklingen. Noen er stabile, andre ustabile med fare for akutte forverringer. Klare ansvarsforhold og strukturert opplæring av sykepleierens «hjelpere» gjør oss trygge på at dette skjer med liten risiko for uheldig hendelser.

Redusert arbeidsbelastning

Våre erfaringer med oppgavedeling er at sykepleiere har fått bedre tid til pasientnært arbeid og at de i større grad opplever å bruke tid på det de er utdannet til. Portørene opplever økt yrkesstolthet og mestringsfølelse. Samarbeidet mellom yrkesgruppene har aldri vært bedre.

Gjennom medarbeiderundersøkelsen ForBedring rapporterer sykepleierne at opplevd arbeidsbelastning har blitt 30 prosent lavere etter oppstart av portørpiloten. Sykefraværet hittil i år er redusert med 7 prosentpoeng til 3,3 prosent sammenliknet med samme tid i fjor. For portørene har nedgangen vært på 2 prosentpoeng. På vaktene hvor portører tar blodprøver, var sykefraværet 1,5 prosent i 2023.

Tidligere kunne pasienter uten pårørende hos seg, dø alene på avdelingen. Det er det mindre fare for i dag. Noen ganger er en hånd å holde i verdifull uansett hvem sin hånd det er, spesielt om alternativet er å dø alene.

Oppgavedelingsprosjektet har ikke bare bidratt til effektiv og riktig ressursutnyttelse, men også til bedret arbeidsmiljøet og trivsel. Dette er viktige erfaringer når vi nå utvider prosjektet med konseptet pleieportør.

Å skape en bærekraftig helsetjeneste for fremtiden er et puslespill med mange brikker. Ideen om å bemanne en sengepost kun med sykepleiere er ikke realistisk. Vi trenger sykepleiere, men vi må også samarbeide med andre yrkesgrupper for å løse utfordringene.

Vi var muligens ikke heldig med stillingsbetegnelsen «pleieportør». Vi tar den og skal se om vi finner en bedre stillingsbetegnelse. Men sykepleierne trenger avlastning. På Ahus er portørene en del av løsningen, og vi vil fortsette å søke dyktige medarbeidere blant dem.