Er oppgavedeling viktigere enn god pleie?
Vi er ikke imot verken oppgavedeling, oppgavegliding eller kompetansepåfyll, men det må ikke skje på bekostning av pasientens behov og sikkerhet.
For å møte fremtidens utfordringer i helsevesenet er vi alle enige om at oppgaver må fordeles mer strategisk. Men det må aldri skje på bekostning av faglig forsvarlighet og kvaliteten på helsehjelpen som gis.
Vi kan ikke risikere at Kari på 82 år får en lavere standard på helsetjenestene enn det hun har krav på. Derfor må vi først og fremst forsikre oss om at vi i dag har de riktige fagfolkene til å håndtere de riktige oppgave. Vi står ved et veiskille hvor dagens beslutninger om oppgavedeling vil påvirke helsehjelpen til hele befolkningen.
Det mangler personell i tjenestene
Ved flere sykehus er det begrenset antall ansatte portører, noe som innebærer, for eksempel, at sykepleiere transporterer pasienten selv for å slippe å vente på ledig portør. Det betyr at barnepleiere, jordmødre eller leger transporterer nybakte foreldre og barn, eller henter utstyr på andre avdelinger.
Dette fører til ventetid før pasienten transporteres fra akuttmottak eller intensivavdeling til sengepost, eller fra sengepost til operasjon, noe som indikerer at det er behov for flere portører som kan transportere pasienter slik at andre fagfolk kan gjøre sine oppgaver.
Likevel lyser nå Akershus universitetssykehus ut stilling som «landets første pleieportør». Blant arbeidsoppgavene som oppgis, er blant annet å «gjennomføre screeninger i forbindelse med mottak av pasienter», «leiring, mobilisering og forflytting av pasienter», og «omsorg til pasienter ved livets slutt», i tillegg til «intern transport av pasienter» og «diverse transportoppdrag».
En hensiktsmessig oppgavedeling?
Basert på flere tiårs sykepleiererfaring fra sykehus er dette nytenkende om portørrollen. Men er det dette Kari på 82 trenger for å få god helsehjelp? Eller trenger hun egentlig sykepleiere som faktisk har tid til å gjøre sykepleieoppgaver fordi de ikke må transportere pasientene selv.
En kartlegging gjennomført av Sykepleien i 2019 viste at seks av ti sykepleiere oppga at de daglig utfører oppgaver de anser at annet personell hadde kunnet utføre. Her inngår for eksempel oppvask og rydding etter måltider, organisering av reparasjon og vedlikehold av tekniske hjelpemidler, å bestille varer og å rydde på lager. Det fremstår uhensiktsmessig at sykepleiere, jordmødre eller leger skal transportere pasienter og at sykepleiere skal bestille varer, mens portører skal gi omsorg til pasienter ved livets slutt?
Grunnleggende sykepleie nedgraderes
På Utdanning.no kan man lese at utdanning i portørfag er et yrkesfaglig løp i videregående opplæring med to år på skole og to år i lære.
Vanlige arbeidsoppgaver for en portør inkluderer, ifølge nettstedet, å «gjennomføre grunnleggende sykepleie og andre tiltak ved akutt sykdom og skade i akutteam og -mottak», «hjelpe til ved større operasjoner», «utføre førstehjelp, betjene hjertestarter og varsle etter gjeldende retningslinjer» og «gjennomføre tiltak for utagerende og urolige pasienter».
Basert på egen erfaring er ikke det noe portører tidligere har vært inkludert i, og vi setter spørsmålstegn ved hvordan grunnleggende sykepleie nedgraderes fra et 3-årig bachelorløp til et emne i yrkesfag.
Konsekvenser for pasienten
Omfattende forskning viser at der sykepleieoppgaver ivaretas av lavere kompetanse, øker både sykelighet og dødelighet. Omsorg ved livets slutt krever ikke bare en hånd å holde i, men avansert planlegging for ivaretakelse av både fysiske, psykiske, sosiale og åndelige aspekt.
Den politiske vinden som nå blåser, synes å ikke ha fanget hva sykepleiekompetanse er, eller hvilken utdanning som er nødvendig for helhetlig ivaretakelse av pasientene. Sykepleie er ikke kun teknisk oppgaveløsning. Grundig innsikt i hvert enkelt pasienttilfelle er nødvendig for å ivareta helheten i helsehjelpen som gis.
Det er få av alle hender
Helsepersonellkommisjonen var tydelig på at vi i fremtiden vil mangle hender og ikke penger. Med den økende kompleksiteten i sykdomsbilder, medisinske behandlingsmuligheter og tilgjengelig teknologi, kreves økt kompetanse for å ivareta pasientnære oppgaver.
Pasienter på sykehus er der fordi de har behov for spesialisert behandling og omsorg. Som vi til stadighet har gjentatt er ingen imot verken oppgavedeling, oppgavegliding eller kompetansepåfyll, men det må ikke skje på bekostning av pasientens behov og sikkerhet.
Det er en vesentlig forskjell på pleie og sykepleie.
0 Kommentarer