Helt i toppsjiktet

For å besøke Nancy Lee har vi måttet ta heisen opp til øverste etasje, og en egen kommunikasjonsrådgiver må åpne dørene for oss. Den dempede lyden og utsikten mot en frodig takterrasse indikerer at lønnsnivået er komfortabelt på avdelingen. Lees kontor ligger faktisk vegg i vegg med selve Martha Marsh, sykehusets direktør, og med sjefsoverlegen.

– Vi tre arbeider tett sammen og er i stand til å ta raske avgjørelser. Jeg er med på alle viktige prosesser på sykehuset og møter også på styremøtene. Jeg ser på det som uttrykk for at sykepleierne har en klar definert og anerkjent rolle. Sykepleierne har en avgjørende rolle med sikte på å forbedre pasientsikkerheten, få ned antallet feilbehandlinger og øke pasienttilfredsheten. Min plassering her på toppen av sykehuset synliggjør det, mener Lee.

Hun vipper litt utålmodig på kontorstolen. Tiden hennes er kostbar.

Det er nettopp sykepl eiernes uavhengige rolle, i partnerskap med leger og andre yrkesgrupper på sykehuset, som er Lees hjertesak.

– Ikke misforstå. Det handler ikke om maktkamp mellom profesjonene, men om å utnytte de ressursene som sykepleierne har. For en pasient vil sykepleierne alltid være der, mens legene bare er innom en gang iblant. Pasienten må føle tryggheten hos sykepleieren. Hun er sykehusets ansikt og trolig den første vedkommende møter i en sårbar situasjon. En lege vil i liten grad være opptatt av om en pasient har forstoppelse eller andre «trivielle» plager, men en sykepleier kan følge mye bedre med i hele sykdomsbildet, mener Lee.

Hun viser til nye undersøkelser som understreker hvor viktig pleie og stell er i forhold til pasientens helseprognoser, blant annet i forhold til hjertelidelser. En pasient som føler seg komfortabel og trygg på sykehuset, har mye større sjanser til å bli frisk raskere enn pasienter som nærer skepsis til sykehusets ansatte. Og bildet som pasientene danner seg av et sykehus, blir i høy grad bestemt av møtet med den personen de møter først: I de fleste tilfeller en sykepleier.

Lee mener at sykepl eierne må trenes opp til å stole på sine observasjoner og sitt faglige skjønn om pasientens sykdomsbilde. Sykepleierens kliniske blikk må utvikles videre og bli pasientenes viktigste ressurs i behandlingen på sykehuset. Samtidig må sykepleierne lære å utvikle kommunikasjonsstrategier med sine pasienter. Til det formål har Stanford egne service-coacher som observerer de ansatte i sitt daglige arbeid.

– Alle sykepleierne på sykehuset skal coaches for å forbedre samhandlingen med pasientene og deres pårørende. Det går på både holdninger og kunnskap. For 30 år siden var det lite i utdanningen som lærte sykepleiere hvor viktig pasienttilfredshet er i sykdomsprosessen. Men nå vet vi gjennom forskning at dette kan være helt avgjørende. Derfor er våre holdninger noe av det viktigste vi jobber med her på sykehuset.

Servicecoachene på Stanford analyserer sykepleiernes atferd på posten, og de kommer med råd om hva yrkesutøverne kan gjøre annerledes.

– Kanskje Lisa ikke skal henge over senga med alle papirene sine og snakke nedover til pasienten? Men heller ta pasienten til et annet rom hvor de kan sitte og snakke sammen ved et bord? Slike ting kan være viktigere enn vi tror, mener Lee.

Hun mener god sykepleie kan ligge i slike detaljer – og at detaljene derfor også er hennes bord.

– Når jeg ser en sykepleier som er inn og ut hos pasientene og samtidig spiser maten sin uten å ivareta håndhygienen, så kan jeg bli riktig arg. Vi kan ikke akseptere slike holdninger. Derfor er den saken ikke «for liten» til at jeg kan være opptatt av den.

Brunsjen nærmer seg og Lee er nå opptatt av hvor hun skal bli fotografert på sykehuset. Hun ber sin kommunikasjonsrådgiver finne et egnet sted, helst på en travel avdeling med mye folk. Imens følger hun interessert med når Sykepleiens utsendte forklarer henne at Barack Obamas helsereform var utløsende årsak til vår interesse for Stanford.

Da hun var masterstudent førte Lee ivrig kampanje for Hillary Clinton, som skulle «lande» Bill Clintons planer om en helsereform. Det var før Bush ble president. Planene strandet, men hennes entusiasme for å reformere helsevesenet og gjøre det tilgjengelig for alle, er ikke blitt mindre med åra.

Som mange andre sykepleiere gir Lee nå helhjertet støtte til Obamas planer om å gi alle amerikanerne rett til helsetjenester. Men mye er fortsatt uklart når det gjelder gjennomføring og finansiering, frykter hun.

– Det blir uansett en enorm utfordring for helsetjenesten å fange opp alle som fram til nå har falt helt utenfor forsikringssystemet. Utfordring nummer én er at det rett og slett ikke vil være nok leger og annet helsepersonell til å klare etterspørselen etter helsetjenester med et slikt system. Dette må løses. Jeg tror at USA vil trenge svært mange nurse practitioners som kan gjøre noen av legens oppgaver.

Cirka to tredeler av Stanfords pasienter har i dag egne private helseforsikringer som finansierer behandlingen ved sykehuset. Resten får sine kostnader dekket av det offentlige. Hvordan dette vil utvikle seg når helsereformen trer i kraft, er Lee usikker på. Men én ting er sikkert: Det vil nok ikke bli færre sykepleiere på sykehuset.

California har en lovgivning som gir en relativt høy bemanningsnorm for sykepleiere på sykehus. En undersøkelse i regi av Linda Aiken har nylig vist at sykehus i California har lavere pasientdødelighet enn det som er tilfelle i stater som ikke opererer med lovfestede bemanningsnormer, i dette tilfelle Pennsylvania og New Jersey. Undersøkelsen slo ikke akkurat ned som en bombe, men er likevel med på å demonstrere hvor mye bemanning betyr på et sykehus.

Nancy Lee er ikke overrasket over resultatene.

– Hvem er en bedre mamma? Det er helt banalt, men en mor med tolv barn vil være dårligere til å se etter dem enn en mor med bare fire barn. Det sier seg selv at bedre bemanning gir bedre tid til pasienten – og færre infeksjoner, feilmedisinering og feilbehandling. Jeg sier ikke dermed at hver pasient må ha sin sykepleier.

Som universitetssykehus er Stanford gjenstand for mye forskning på kvaliteten på sine tjenester. Det gjelder ikke bare pasienttilfredshet, som amerikanske sykehus nesten er tvunget til å delta i. Hvis ikke får de 3 prosent trekk i sine finansielle tilskudd fra det offentlige for å behandle pasienter. Hver enhet på sykehuset blir også regelmessig gransket. Sykepleie-parametre utgjør halvparten av spørsmålene i en årlig undersøkelse.

I tillegg blir sykepleiere på Stanford evaluert av sine kolleger.

– Forskning setter oss i stand til løpende å identifisere problemområder som vi må jobbe med i forhold til den enkelte sykepleieren. Klarer vedkommende for eksempel å møte pasientens emosjonelle behov? Hos oss har sykepleiernes samhandling med pasienten stort fokus, fastslår Lee.

Hun mener at ledelsen på gode sykehus må gå foran med sitt eksempel og vise holdninger som man ellers etterspør hos de ansatte. For Magnetstatus handler ikke minst om ledelse og hvordan denne holdningen skal gjennomsyre alt sykehuset gjør.

– Det nytter ikke å sende ned en beskjed til alle avdelingene om at de nå skal ta pasientene på alvor. Ledelsen må selv ta sine pasienter og ansatte på alvor, stole på deres vurderinger og verdsette dem.

En måte å nå dette målet på er å satse på bedre utdanning av sykepleierne på sykehuset. Det finnes en rekke videreutdanningstilbud og stipender for å finansiere det. Fra 2013 må sykehuset møte nye krav til utdanningsnivået blant sine sykepleiere hvis Stanford skal beholde sin Magnetstatus. I dag har 70 prosent av sykepleierstaben minst en utdanning på bachelornivå. Dette tallet skal økes.

– Magnetstatus betyr nettopp at man aldri egentlig er helt i mål. Å bli bedre er en kontinuerlig prosess som alle må jobbe med her hos meg, mener Lee.

Etter å ha grublet og gruet seg gjennom formiddagen, går hun til slutt ned til de ansattes kantine. Der er brunsjen godt i gang. Men når Lee kommer inn, er det ingen sure minner – til tross for at konflikten med fagforeningen ennå ikke er løst. Det er smil, latter og applaus når Lee fra talerstolen kunngjør hvem som har vunnet de såkalte Daisey Awards, priser til sykepleiere som har utmerket seg spesielt gjennom sitt kliniske blikk.

Etterpå pustet Lee lettet ut.

– Finnes det noe bedre enn Stanford?

Fakta om: