- La pasientenes ønsker styre

Den alvorlig syke pasienten finnes overalt, sier Huseklepp, assisterende enhetsleder på Sunniva senter i Bergen.

– Vi skal være ekspertene på palliasjon. Det handler ikke bare om kreftpasienter. Her er også pasienter med ALS, og vi vil ta imot kols-pasienter framover. Etter hvert også andre diagnoser.

Les også: - Her er det fint. Men trist også

Hun er opptatt av å koordinere og å legge ansvaret der det hører hjemme. I stedet for åpen retur, snakker Huseklepp heller om åpen kontakt mellom helsearbeiderne.

– Det er best at hjemmesykepleier og fastlege kan ta direkte kontakt med oss. Så får vi hjulpet mange flere. Målet er at pasientene skal få være hjemme så lenge som mulig.

Pasientene har ofte forholdt seg til svært mange fagpersoner. De kan lure: «Hvem skal hjelpe meg nå?»

– Pasientens ønsker er styrende for oss. Derfor er det viktig å finne ut hva de ønsker hjelp til. Er vi i forkant, har vi tid til å planlegge.

Huseklepp understreker at en palliativ sykepleier må vite om alle ressursene som fins i nærmiljøet. Pasient og pårørende må kunne føle seg trygg hjemme.

– De er avhengig av at fastlegen stiller opp og går på hjemmebesøk. Ellers er det vanskelig å være hjemme når det oppstår problemer, sier hun

Alle palliative pasienter bør ha et spesielt medikamentskrin hjemme i beredskap. Skrinet kan bare åpnes når legen har ordinert.

Plagsomme symptomer kan oppstå på slutten. Det kan være smerter, uro og tungpust. Pårørende kan bli redde.

– Men plagene kan lindres. Med skrinet har hjemmesykepleier et hjelpemiddel. Vi må prøve å unngå unødige hasteinnleggelser i livets aller siste timer. Det beste er at dødsprosessen kan forløpe rolig hjemme.

Hun berømmer hjemmesykepleierne som tar på seg mye for å oppfylle ønsker fra døende pasienter og deres pårørende.

– De frivillige er også en fantastisk ressurs hos oss på Sunniva. De er prikken over i-en.

Huseklepp har jobbet med palliasjon i tjue år.

– Før kalte vi oss hospice. Men folk så for seg et lite hus i hagen der de skulle bo til de dør. Vi er ikke et siste hvilsted. Mange tar kontakt for sent. Men vi kan bidra til at mange, både i måneder og år, får god lindring av plager og vet hvor de skal søke hjelp. Det gir trygghet og opplevelse av kontroll. Da kan de bruke energien på andre ting som gir livskvalitet for den enkelte.