Lite å vinne med gigantsykehus

Blir driften billigere, øker kvaliteten på tjenestene, og kommer pasientene bedre ut av det?

– De påståtte positive virkningene er ikke dokumentert. Det er ikke grunnlag for å hevde at gigantsykehus og store helseforetak er riktig medisin, sier NHH-professor Kurt R. Brekke ved Institutt for samfunnsøkonomi.

Bedre kvalitet?

Ved en fusjon vil sykehuset kunne behandle flere pasienter på samme enhet. I teorien kan man da få en læringseffekt, slik at kvaliteten stiger.

Studier fra USA og England har sett på læringseffektene etter en fusjon. Brekke mener at særlig studiene fra England kan belyse også norske forhold.

– England har det samme statsfinansierte helsesystemet som oss, og der har det vært gjort en god del studier som ser på effektene av omfattende fusjoner. De finner ingen kvalitetsforbedring. Forskere klarer ikke å dokumentere slike betydningsfulle positive effekter av fusjoner, heller ikke på lang sikt, sier forskeren til  forskning.no.

En annen effekt som kan inntreffe ved en fusjon, er at kvalitet blir redusert fordi man fjerner eller svekker konkurransen. Jo flere sykehus som blir fusjonert, desto færre aktører er igjen, noe som kan gi lavere kvalitet og svekket pasientvelferd, også for de sykehusene som ikke inngår i sammenslåingen.

Tapsprosjekter

Forskeren mener det er svært viktig å studere effektene av sammenslåinger og nedleggelser av sykehus.

– Sykehussektoren er en stor del av økonomien og representerer et omfattende velferdstilbud. Folk protesterer mot sykehussammenslåinger, og nedleggelser vekker mye følelser, men disse følelsene har en substans, og det er snakk om mer enn lokalpatriotisme, sier han.

Hvis en fusjon innebærer at hele eller deler av sykehuset må legges ned, og du ikke kan dokumentere høyere kvalitet eller bedre kostnadseffektivitet, kan lang reisevei være det eneste du sitter igjen med.

– Det øker risikoen for uheldige hendelser. Hvilke argumenter sitter du igjen med da, spør Brekke, og avslutter:

– Så langt ser sykehusfusjonering ut som rene tapsprosjekter, men det er få studier av dette i Norge og derfor et stort behov for å se nærmere på det, mener helseøkonomiforskeren ved Institutt for samfunnsøkonomi.