Nytt syn på omsorgsyrker

Norske og internasjonale målinger viser at pleie- og omsorgsyrker skårer lavt blant ungdomsskoleungdom, og særlig blant gutter. Lav lønn, lange arbeidsdager, rutinepreg, sykdom og død er faktorer som assosieres med disse yrkene og gjør dem lite attraktive i ungdoms øyne.

Menn inn i omsorgsyrker

Helge Svare, dr.philos. og seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet, har sett på ungdommers holdninger til omsorgsyrker før og etter at de hadde sett noen informasjonsvideoer om slike yrker. Resultatene er beskrevet i denne utgaven av Sykepleien Forskning.

– Undersøkelsen var en del av et større, tredelt forskningsprosjekt ved Høgskolen i Telemark om ungdom og omsorgsyrker, forteller Svare.

– Vi ville finne ut hva man kan gjøre for å rekruttere flere menn til pleie- og omsorgsyrkene, hvorfor de ikke velger slike yrker og hvorfor de oftere enn kvinner slutter i disse jobbene.

Ungdommene i studien er rekruttert fra en skole i Telemark som ifølge forskeren var spesielt representativ med elever fra både by og land, villa og blokk.

Nederst på lista

De 55 tiendeklassingene som deltok i undersøkelsen endret synet på omsorgsyrker etter at de hadde sett videoene.

– Flesteparten av ungdommene var svært negativ innstilt til omsorgsyrker og svært få kunne tenke seg å velge et slikt yrke før de så videoen, sier Svare.

– Tilbakemeldingene viste at ungdommene ble positivt overrasket. De fikk et mer positivt syn på omsorgsyrker, selv om de fortsatt ikke ønsket å velge et slikt yrke selv.

Modningsprosess

Svare mener at informasjon og tid er faktorer som kan bidra til at ungdommer likevel velger omsorgsyrker.

Å velge et yrke er en modningsprosess, mange faktorer over tid spiller inn. Informasjon, samt å ta med barnehagebarn på besøk og rekruttere ungdommer til sykehjem i arbeidsuker, er tiltak som kan bidra til rekruttering, tror Svare.

– Blant dem som velger omsorgsyrker har det hittil vært en overvekt av kvinner med et tradisjonelt livssyn, påpeker han.

– Men dette er ikke en gruppe i vekst, for å si det sånn. ||||

Les forskningsartikkelen i Sykepleien Forskning 4-2011