Truer retten til et helsefremmende arbeid

Utallige brudd på arbeidsmiljøloven i helsesektoren, er årsaken til at fagforbundet nå mener at «kommuneansatte må kunne jobbe to til fem flere helger i året i solidaritet med kolleger som jobber ufrivillig deltid».

Viseadministrerende direktør i arbeidsgiverforeningen Spekter, Anne-Kari Bratten, applauderer og mener LO nå viser stor grad av ansvarlighet. Alternative turnuser har også vært debattert.

Arbeidsmiljøloven må gjerne tilpasses samfunnsutviklingen, men da må det må også iverksettes tiltak som gjør det lettere for den enkelte å jobbe til uregelmessige tidspunkter.

Jobbing annenhver helg er et stort tilbakeskritt, som vil føre til at flere blir syke og enda flere vil søke seg vekk fra yrket. Helkontinuerlig drift innebærer at de som jobber innenfor helsesektoren må jobbe turnus, utfordringene i forhold til dette er kompliserte og mange.

I løpet av én enkelt uke sjonglerer sykepleierne/ helsearbeiderne mellom nattevakter, tidligvakter, dagvakter og kveldsvakter. Dette til tross for at det er godt dokumentert at uregelmessig arbeidstid medfører større risiko for en rekke helseproblemer og forkortet levealder.

Flere studier avslører at lange vakter i helsesektoren kan ha negative helsemessige effekter knyttet til kreft, diabetes, depresjon, angst og "somatisering".

Et annet problem er at det hvert år utdannes en rekke sykepleiere som etter kort tid forsvinner. Dette er svært kostbart for samfunnet. Vaktordningene er et av de viktigste argumentene sykepleierne oppgir som forklaring på hvorfor de vil omskolere seg eller trappe ned.

Arbeidsmiljølovens formål er bl.a. ”å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon” (Aml § 1-1 a).
Fordi turnusarbeid i seg selv representerer en helserisiko, er det viktig å finne tiltak som veier opp de negative helseeffektene, fremfor å gjøre dem verre slik Lo foreslår.

Det er arbeidsgiver som er ansvarlig for at turnusen ikke utsetter helsearbeideren for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, slik at det er mulig å ivareta hensynet til sikkerhet.

Sykepleierne må gjerne jobbe oftere en hver tredje helg om de selv ønsker det, men dette bør kompenseres av arbeidsgiversiden, gjerne i form av mer fritid uten reduksjon i lønn. Og det finnes bedre alternativer en det Lo foreslår.

I Australia er det frivillig å jobbe helg, uten at dette går ut over helgebemanningen, da tilleggene er så høye på helg at sykepleierne står i kø for å få jobbe.

Andre viktige tiltak er å styrke bemanningen og satse mer på rekruttering av nye sykepleiere og annet helsepersonell. Det vitner om dårlig gangsyn og manglende kunnskap om hva uregelmessig arbeidstid innebærer, når ledere av fagforbundet foreslår å gå tilbake til arbeid hver andre helg.

Retten til hele stillinger hos deltidsansatte kan ikke settes opp mot retten til å jobbe hver tredje helg. Helseforetakene og kommunene, er underbemannet så det holder. Dette er også årsaken til at et stort antall lover blir brutt daglig innenfor helsesektoren.

Arbeidsgiverorganisasjoner og politisk myndighet, har i årevis unnlatt å stimulere til rekrttering, og dermed gjort det vanskelig for blant annet sykepleiere å jobbe under gode nok arbeidstidsordninger.