Gjør jobben deres!

Er legers personlige moral og samvittighet viktigere enn pasienters behov? Legers reservasjonsadgang har vært heftig debattert blant leger og mellom leger og helsemyndigheter det siste halvannet år. Da landsstyret i Legeforeningen i sommer var samlet i Alta skulle det konkluderes.

Motpolene var tydelige. En menneskerett å kunne nekte å henvise noen til abort, mener lederen i Forening for helsepersonells reservasjonsrett. Det er å skaffe seg en privat beskyttelse for sin egen sjel, mener andre.

Det lå an til og var ventet en heftig debatt. Men nei. Ifølge Legeforenings eget referat fra møtet ble det etter en rolig og verdig debatt til slutt fattet følgende vedtak: «Legeforeningen mener at alvorlige samvittighetsgrunner knyttet til liv og død kan gi grunnlag for at leger gis reservasjonsrett for deltakelse i henvisning og behandling.» Legeforeningen sier altså et prinsipielt ja til reservasjonsrett av samvittighetsgrunner. Og det er det den vil kjempe for framover.

Med dette vedtaket taler legene sine egne helsemyndigheter midt imot. I oktober 2011 gjorde Helse- og omsorgsdepartementet det klokkeklart at fastleger ikke kan reservere seg mot henvisning til abort, assistert befruktning og utskriving av prevensjon. Siden er budskapet gjentatt av to helseministre.

Fastlegene er pasientenes port inn til helsevesenet. Nå åpner Legeforeningen for at den enkelte lege ut fra egen personlige samvittighet kan nekte å være døråpner for kvinner som ønsker abort. Det vil de overlate til andre.

Å reservere seg mot en handling man ser på som umoralsk, og be en kollega gjøre jobben, er ukollegialt. Jeg er ikke mot reservasjonsrett. Jeg har selv benyttet denne retten for vel 40 år siden, da forsvarsmyndighetene ville pålegge meg militærtjeneste. Men når man søker jobb på øverste hylle – som norske leger gjør – og lovene og reglene er bestemt og vedtatt, så kan man ikke komme etterpå og ville reservere seg. Kan man ikke utføre jobben med alt det innebærer, bør man ikke takke ja til stillingen. Vi kan ikke ha en offentlig legetjeneste hvor fastleger gis en generell rett til å nekte visse tjenester og avvise visse pasienter.

Lege Maria Gjerpe skriver på bloggen Marias Metode: «I auditoriene på gamle Rikshospitalet lærte jeg i begynnelsen av medisinstudiet å legge meg på minne Hippokrates ord «Aldri skade. Av og til helbrede. Ofte lindre. Alltid trøste.» Dette skulle være vår lederstjerne når vi kom ut på den andre siden og skulle praktisere som leger». Mange har tydeligvis glemt de 2500 år gamle visdomsordene til «legekunstens far».

Det ble gjennomført 4 359 aborter blant 20–24-åringer i fjor. Man reduserer ikke dette tallet ved å snu ryggen til den gravide.

Forebyggingsminister er han blitt kalt – Jonas Gahr Støre – fordi han stadig trekker fram at vi må ta større ansvar for egen helse. Et godt råd mange av oss sikkert burde ta inn over seg. Men fortjener han navnet? Ikke i alle sammenhenger. Det latinske ordet for prevensjon betyr forebyggelse, ofte i betydningen beskyttelse mot uønsket svangerskap. Vi kan i all fall ikke kalle Jonas Gahr Støre prevensjonsminister. Støre sier nei til gratis p-piller til unge kvinner mellom 20 og 25 år. Det var ikke rom for det i statsbudsjettet. Han vender det døve øret til sine rådgivere i Helsedirektoratet, som klart har gitt uttrykk for at dette vil være det mest effektive tiltak når det gjelder å forebygge uønsket svangerskap og abort.

Helse- og omsorgsdepartementet er nøye med dokumentasjon. Men ikke i denne saken. Da forsøksprosjektet med gratis prevensjonsmiddel i Tromsø og Hamar ble presentert i 2008, sa daværende helseminister Sylvia Brustad (Ap) at dersom forsøket gav gode resultater, vil det være et aktuelt alternativ til abort. Aborttallet ble halvert i de to byene.

Det er ikke nok for dagens helseminister. På et skriftlig spørsmål i Stortinget i sommer var svaret fra helseministeren at gratis p-piller kunne medføre en reduksjon i antall aborter, men at de om lag 100 millioner kronene ordningen vil koste – og som rettes mot friske, unge kvinner i alderen 20–25 år – er penger som alternativt kunne brukes på andre tiltak med positiv helseeffekt.

I en e-post til VG skriver hans statssekretær: «Vi har i år blant annet brukt over 30 millioner på informasjon og tiltak som går på kunnskap fremfor gratis prevensjonsmidler. Det ser også ut til at det virker.» Ser ut til? Hvorfor ikke støtte noe som man har dokumentert virker? Helseministeren bør lytte til leder for Sosialistisk Ungdom, Andreas Christiansen Halse, når han kommer med følgende råd: – Hopp av i svingen, Støre. Når uhellet er ute, enten det er i seksualiteten eller i politikken, så kan det lønne seg å ta en angrepille.

Det er strid om abortloven. Og det vil det være. Men ingen er «aborttilhenger». Alle ønsker å redusere antall gjennomførte aborter, som i fjor var 15 216. Men det gjøres ikke ved å reservere seg mot å henvise til abort eller å si nei til gratis p-piller.