Inn med bleiesoldatene?

I den svenske valgkampen foreslo Socialdemokraterna nylig å verve 20 000 unge arbeidsledige til å jobbe som traineer i eldreomsorgen. Ledigheten blant svenske ungdommer er skyhøy, mens behovet for flere hender i eldreomsorgen er tilsvarende stort. Med «Sosserne»s plan kunne unge mennesker få verdifull arbeidstrening og opplæring, samtidig som de kunne få innsikt i en sektor som sårt trenger rekruttering. 

Partileder Stefan Löfven var villig til å bla opp 3,5 milliarder kroner for å realisere forslaget, men ideen ble skutt ned nesten umiddelbart.

Avvist av sykepleierne

Vårdförbundet, NSFs søsterorganisasjon, var absolutt ikke begeistret. Løsningen er ikke flere ufaglærte, mente forbundets leder Sineva Ribeiro. Hun frykter at jobben med å sysselsette og lære opp en skokk med unge i eldreomsorgen bare ville medføre sløsing med sykepleiernes allerede knappe tid. «Helsetjenesten skal være kunnskapsbasert, ikke en arbeidsmarkedsregulator», slo hun fast. Dermed er ideen så godt som død i Sverige, selv om Löfven vant valget.

Giv akt

Også i Norge er det røster som mener at behovet for flere hender i eldreomsorgen kan løses ved at flere unge mennesker tilbys en slags førstegangstjeneste på sykehjem. Senterpartiets Kjersti Toppe foreslo nylig å omdanne den tradisjonelle verneplikten til en samfunnstjeneste hvor arbeid i eldreomsorgen kan være en av flere valgmuligheter. Toppe mener en slik nasjonal dugnad kan gjøres mer attraktiv ved at «rekruttene» får betalt som ufaglærte, en viss opplæring og attpåtil studiepoeng når de blir dimittert. 

Toppes forslag er helt i tråd med en av konklusjonene fra det såkalte Hagen-utvalget. Utvalget, ledet av Kåre Hagen, pekte på at Norge i framtiden ikke kan drive en vegg-til-vegg eldreomsorg basert på kun offentlig innsats. Ikke vil det være nok penger og ikke vil det være nok fagfolk. Selv blant sykepleierne er det relativt få som velger eldreomsorgen som karrierevei. Derfor må familie, naboer og frivillige trå til, mente Hagen. En verneplikt med mulighet for å velge sykehjem framfor skyttergraven ville understreke at vi står sammen om en oppgave som er i ferd med å vokse oss over hodet.

På stedet hvil

Men heller ikke i Norge har dugnadsideen slått an hos sykepleierne. – Ville du levert inn bilen din til en mekaniker med et tre måneders kurs? spurte NSFs fylkesleder i Hordaland, Mette Mikkelsen, retorisk da hun ble spurt av Bergens Tidende. Hun mistenker at verneplikt på sykehjem bare blir et skalkeskjul for at flere ufaglærte settes til å utføre pleie av eldre. Og det er det bare sykepleiere som kan.

Jeg vil tro at yrkesgruppens mistro til å la nye tropper slippe til, bunner i negative erfaringer med de mange ufaglærte som allerede nå jobber i eldreomsorgen. Det er likevel grunn til å advare sykepleierne mot en forestilling om at det eneste mulige svaret på alle utfordringene i helsetjenesten er å ansette flere sykepleiere. – Jeg har en naturlig skepsis til alle som søker å blande profesjon og fagforeningsarbeid, uttalte nylig statsminister Erna Solberg i Tidsskrift for Norsk Psykologforening. 

Det er selvfølgelig en brutal uttalelse for alle som kombinerer disse to interessene. Men om vi tolker henne i beste mening betyr det ikke annet enn at hun mener at det er viktigere å spørre brukerne hva de trenger enn å be profesjonene om å definere hvor mange nye stillinger som trengs. Det kan det være noe i.

Fagfolk vil som regel mene at flere fagfolk må til, skal det bli greie på ting. Ofte er det også riktig. Men ikke alltid. Og ikke alltid overalt. Det finnes faktisk også tilbud som kan bli bedre for brukerne uten at vi behøver å bruke de største kanonene. Ved alltid å rope om flere sykepleiere, kan sykepleierorganisasjoner stå i fare for å snevre inn handlingsrommet for nytenkning. Det ville i så fall være synd.

Napoleons hær

Å bruke verneplikten som en dugnad for å løse et lands største utfordringer, er ikke noe nytt. Allerede under Napoleonstiden var det akseptert at landets ungdommer måtte kunne utkommanderes når nasjonen var truet. Under den kalde krigen var det aldri noen spørsmål om vi kunne overlate bevoktningen av våre grenser til unge gutter som kom rett fra skolebenken. Jeg kan heller ikke huske at generaler høylytt fryktet hva som kunne skje når kvisete rekrutter ble satt til å føre tanks eller avfyre et AG3-gevær, selv om heller ikke det var uten risiko. Vi stolte åpenbart på at de med en viss opplæring gjorde jobben sin, selv om de færreste hadde et kunnskapsbasert syn på hva en granat gjorde med fienden.

I dag kan vi skyte ned fienden fra et datarom på den andre siden av kloden. Det er derfor ikke lenger bruk for 50 000 ungdommer i året i Norge som skal lære seg å marsjere. De kunne godt ha gjort andre oppgaver, forutsatt at det finnes en samfunnsmessig relevant oppgave de kan settes til.

Hagen-utvalget mente at eldreomsorgen nettopp kunne være en slik samfunnsoppgave. Mindre rike land i vesten har for lengst måttet gi den frivillige sektor en langt større plass i eldreomsorgen for i det hele
 tatt å sikre et minimumstilbud. Norges rikdom har kanskje gjort at noen tror at vi bare kan trekke opp noen oljefelt til hvis vi trenger flere sykehjemsplasser eller flere sykepleiere i framtiden. Men så enkelt er det ikke. Med mindre vi baserer oss på at sykepleiere fra utviklingsland skal ta seg av våre gamle, må den profesjonelle omsorgen i framtiden gå hånd i hånd med den ikke-profesjonelle også her til lands. 

Slakt

Det er her ideen om å innføre samfunnsplikt kan komme inn. Det er ikke sikkert at det lar seg gjennomføre, og det vil aldri kunne bli et svar på behovet for å få mer spisskompetanse i tjenestene. Men ideen fortjener ikke å bli slaktet med et argument om at vernepliktige ikke kan det sykepleierne kan. Som en undersøkelse om tidstyver i denne utgaven viser, er det fortsatt en god del ting som sykepleiere i eldreomsorgen med fordel kan overlate til andre.