- Foreldet metode

Emily Stange er utdannet sykepleier og jordmor i USA. NRK har skrevet en rekke saker om hennes kamp for å få norsk autorisasjon.

Hun har i likhet med Ingvild Elsbak og Marita Seilskjær, fått beskjed av Statens Autorisasjonskontor (SAK) at hun ikke får norsk autorisasjon og må ta hele utdanningen på nytt i Norge.

Gammeldags

Han er fakultetsdirektør ved Handelshøgskolen og fakultet for samfunnsvitenskap ved Høgskolen i Buskerud/Vestfold (HBV). Han brukes også som sakkyndig i NOKUT når de skal vurdere institusjoners kvalitetssikringssystem og ved institusjonsakkreditering. Han har deltatt i evaluering av seks høgskoler og ledet evalueringen av tre av disse.

Nytt rammeverk

- Det er kommet et nytt internasjonalt kvalifikasjonsrammeverk som Norge implementerte i fjor. Det skulle også SAK ha gjort, sier Austenå.

Han forklarer at det nye rammeverket legger mer vekt på hva studentene skal kunne etter endt utdanning, og ikke så mye på hvor mange timer studentene studerer, sier han.

-  Men SAK har ikke implementert dette?

- Nei, det virker ikke som om SAK har tatt dette inn over seg.

- Hva er ditt råd til SAK?

- De må sette seg inn i det nye rammeverket. Det vil gjøre det lettere for dem når de skal jevngodhetsvurdere utdanninger. Det er det som er tanken bak hele det nye rammeverket - at det skal være enklere for de forskjellige land å sammenligne utdanninger, sier han.

Emily Stange

Sammen med førsteamanuensis Eva Sommerseth ved Fakultet for helsevitenskap ved HBV, har han jevngodhjetsvurdert sykepleier og jordmor Emily Stangs amerikanske utdanning.

- Vi vurderte den som jevngod med den norske, men Helsepersonellnemnda vurderte det annerledes. Nemnda mener Stanges utdanning ikke er like god og hun fikk avslag om autorisasjon. Hovedårsaken til Nemndas avslag er nettopp måten de teller teoretiske timer på, sier han.

Er ivaretatt

- Hvorfor har ikke dere implementert det nye rammeverket?

-  Kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning beskriver hva alle som har fullført en utdanning skal ha lært. Det er lærestedene som beskriver hva en kandidat har lært ved lærestedet, ikke autorisasjonsmyndigheten. SAK legger lærestedets beskrivelse til grunn. I tilfeller hvor lærestedet beskriver læringsutbyttet, vektlegger vi dette, sier seniorrådgiver/jurist i SAK, Margrethe Limm Ruvina.

Ble ringt opp av SAK

Da Sykepleien sendte spørsmål til SAK for at de skulle kunne kommentere påstanden om at deres måte å telle timer på er foreldet, fikk Halvor Austenå en telefon fra SAK.

- Hvorfor ringte SAK deg?

- Jeg fikk en forsvarstale og en reprimande av SAK. De sier jeg ikke kjenner systemet deres. Noe jeg burde sette meg inn før jeg uttaler meg, sier Austenå.

Halvor Austenå har imidlertid kommentarer til det han kaller SAK sine "ikke-svar" til Sykepleien.

- Det er fint at SAK bruker kvalifikasjonsrammeverket, men det er merkelig at de ikke ønsker å bruke det også for saker der utdannelsen kommer utenfra EU/EØS området, for eksempel fra Australia og USA, sier han.

Austenå peker på at kvalifikasjonsrammeverket gir en tydelig beskrivelse av hvilken kompetanse en person skal ha etter bestått utdannelse.

- En søker som har sine kunnskaper og ferdigheter dokumentert på en annen måte bør kunne måles i forhold til læringsutbyttemålene gitt i forskrifter, remmeplaner og studieplaner. Etter min mening bør dette gi en bedre og grundigere vurdering av de som søker autorisasjon, enn en metode som kun avdekker hva noen har forsøkt å putte inn i studentene. Dette bør også kunne styrke pasientsikkerheten da autorisasjonssøkerne blir vurdert i forhold til oppdaterte norske krav. Innpassning av utdanning fra studenter som har grunnutdannelse utenfor EØS er for øvrig noe alle norske universitet og høgskoler gjør ukentlig, sier han.