Et omstridt oppdrag

Ti jenter sitter tett sammen på de harde setene i en gammel kassebil. Bilen kjemper seg igjennom hauger av sand og balanserer på kanten av uttørkete elveleier. Den tar oss lenger og lenger vekk fra byen San Miguel de Allende oppe på høylandet midt i Mexico. Etter hvert dukker det opp noen husklynger, og Veronica (21) og Elisea (20) hopper ut av bilen. Dette er landsbyen El Banda som de besøker hver tirsdag.

– Jeg henter dere her halv fem, roper sjåfør Don Cruz og humper videre innover mot andre landsbyer med de andre jentene.
El Banda er en av tre avsidesliggende landsbyer som Veronica og Elisea besøker hver uke gjennom et helt år. De informerer om familieplanlegging, deler ut gratis prevensjon og organiserer møter og samtalegrupper. Her ute på den fattige landsbygda er både tanken og kunnskapen om familieplanlegging langt unna, og mange av de dedikerte unge rådgiverne er selv tenåringsmødre som gjerne vil lære andre hva de skulle ønske at noen hadde lært dem.

Skepsis

På vei til El Bandas lille ungdomsskole, hvor de to klassene skal seksualundervisning, stopper jentene og prater med alle kvinner de treffer og deler ut informasjonsbrosjyrer. Skeptiske menn og aggressive vakthunder (en nødvendighet for folk her ute på den tilnærmet lovløse landsbygda) er en del av hverdagen, og Veronica forteller at de både har blitt angrepet av hunder og stoppet av politiet.

Fremme på skolen snakker Elisea til sin klasse med elever mellom 15 og 18 år om overgrep og familievold. Men hva er vold og overgrep egentlig?

– Hvis vi er gift og jeg vil ligge med kona mi og hun ikke vil, men jeg gjør det allikevel, er det vold, spør en gutt.

– Ja, det er helt klart vold, svarer Elisea.

– Å forebygge vold blant de unge er noe av det viktigste vi gjør, sier Elisea når timen er over.

Vold mot kvinner er mest utbredt og minst rapportert her ute på landsbygda hvor alkoholisme og dårlig økonomi er et stort problem og kvinner blir de største taperne. Mexicos verste eksempel er de flere hundre kvinnedrapene, «feminicidos», i den beryktete grensebyen Ciudad Juárez. Mange problemer sees i sammenheng med den mannsdominerte kulturen som preger samfunnet og som opprettholder menns overlegenhet og dominans over kvinner.

Bremseklosser

«Hold henne barbeint og gravid» og «Kvinner er som hagler, de bør holdes ladde (gravide) og innendørs» er gamle meksikanske ordtak om kontroll av kvinner.

– Kvinnene har som oftest for mange barn til å risikere å forlate en voldelig ektemann. En del av fellen er å ikke være i stand til å kontrollere sin egen fruktbarhet. Mange bare aksepterer det og tenker at det er en del av det å være kvinne, sier newyorkeren Nadine Goodman engasjert.

Da hun 25 år gammel med en master i offentlig helse- og sosialtjenester i bagasjen flyttet til Mexico i 1980, så hun med en gang et stort behov for å fokusere på kvinners situasjon og manglende helsetjenester.

Nadine Goodman og ektemannen Alejandro Gonzalez startet med opplæring i familieplanlegging for unge jenter hjemme i sin egen stue, som etter hvert ble til Centro Para Los Adolescentes de San Miguel de Allende (CASA).

– Det er generelt liten tro på kvinners egne rettigheter her i Mexico. Vårt mål er å hjelpe jenter til å ta kontrollen over sitt eget liv, og det begynner med kontrollen over sin egen kropp. Det igjen begynner med informasjon om familieplanlegging blant de unge ute på den tradisjonelle landsbygda, sier hun.

Men det er ikke lett.

– Å gi ut prevensjon her i Mexico er virkelig en prestasjon, sukker Cynthia Silva Villagran på CASAs kontor.

– Det at vi begynte å snakke om familieplanlegging ble slett ikke godt mottatt av myndighetene i begynnelsen. Dessverre er det fortsatt ikke full åpenhet om prevensjon her i Guanajuato, forteller hun.

Selv om delstaten har et av landets høyeste antall tenåringsfødsler, havnet CASA i alvorlige konflikter både med statlige og lokale helsemyndigheter. Det er både mennenes sterke dominans og den katolske kirken som stikker kjepper i hjulene.
Guanajuato er en av Mexicos mest konservative delstater hvor ulike grupper har forsøkt å nekte kvinner tilgang på prevensjonsmidler.

Flere kvinner har i løpet av de siste årene blitt dømt til årelange fengselsstraffer etter å ha tatt abort. Her er det vanlig å etterforske mistenkte tilfeller av abort, så hvis du er gravid og kommer til sykehuset med skader, kan du risikere at det tilkalles en etterforsker før du får legehjelp. Det fører til tusenvis av illegale aborter hvor kvinnene risikerer liv og helse. Frykten for å bli etterforsket får også andre gravide kvinner som har komplikasjoner til å tenke seg om to ganger før de oppsøker sykehus.

Eneste jordmorskole

– Mange sykehus her i Mexico forstår heller ikke viktigheten av kunnskap om kvinnehelse og en jordmors arbeid, sier Cynthia Silva Villagran oppgitt.

De fleste jordmødre i Mexico er eldre kvinner uten noen formell utdannelse. Hvem vil ta deres plass? Etter initiativ fra noen eldre tradisjonelle jordmødre som ønsket å hjelpe unge kvinner til å bli jordmødre, kjempet CASA i 10 år for å etablere Mexicos første, og eneste, statlig godkjente jordmorskole, med ønske om at jordmødre skal anerkjennes som profesjonelle. Med blant lærerne er også tradisjonelle jordmødre. På den måten blir gamle kunnskaper og tradisjoner holdt ved like. 

Studentene på CASAs jordmorskole i San Miguel kommer fra hele Mexico og helt fra nabolandet Guatemala. Innfødte indianere og søkere fra landsbygda med mødre og bestemødre som er tradisjonelle jordmødre prioriteres. Mange kommer fra Mexicos aller fattigste og mest turbulente delstat Chiapas. For jenter fra Chiapas jungel med mayaspråket chuj som morsmål, er sjansen for utdanning lav, men CASA ser annerledes på det. 

– Disse jentene er en ressurs på flere måter, fordi de gjerne vil tilbake til landsbygda og jobbe etterpå. De har en sterk følelse for lokalsamfunnet, noe som er en fordel, sier Villagran.

Omfattende tilbud

CASAs sykehus, som åpnet dørene i 1994, har et team av forskjellige spesialister i tillegg til fødeavdelingen, og ingen blir nektet behandling om de ikke kan betale.

– Kvinner kommer langveis fra, fra byer som Aguascalientes og Chihuahua, for å kunne få føde i vann her, forteller Adriana, administrator ved sykehuset.

Etter 33 leveår har CASA nå et omfattende helse- og opplysningstilbud for unge og fattige, og tross all motstand har arbeidet blant de unge ute på landsbygda blitt en suksess, med opptil flere hundre nye prevensjonsbrukere i måneden. Familieplanlegging i dette tradisjonelle og mannsdominerte området er fortsatt førsteprioritet. Og det er fortsatt en jobb å gjøre.
En rekke menn blir svært provosert av CASAs arbeid, noe programleder Gustavo Acosta i CASAs radioprogram stadig får erfare.

Sinte innringere sier ting som: – I et ekteskap er det jo ingenting som kalles vold! Hvilken planet er dere fra? Ikke gi kvinner ideer om rettigheter. De blir bare opprørske!

Å være kvinnene overlegne sitter hardt i for Mexicos menn. Men mange unge meksikanske menn vil slett ikke bli kalt macho. «Machismo er ut», sier de. En av dem er 19 år gamle José, som er eneste gutt blant CASAs rådgivere og ifølge Villagran en av de aller ivrigste i jobben. En dag bare dukket han opp på CASAs kontor og sa at han gjerne ville jobbe for dem.

Fra ungdom til ungdom

En tidlig morgen kjører vi forbi staselige rancher før vi tar av fra hovedveien og humper innover et solsvidd og støvete ingenmannsland.

– Da rådgivere fra CASA kom til landsbyen min, syntes jeg det var et kjempebra tiltak, forteller José.

– Jeg så hvordan de hjalp mange jenter og fikk lyst til å være med å bidra selv. Informasjon er så viktig! Jeg vil gjerne at mennene skal komme på møtene våre også. Det er spesielt viktig når vi tar opp temaer som vold og kvinners rettigheter, men de er ofte på jobb til sent på kvelden ute på jordene.

Landsbyen Puerto de Nieto er dagens siste stopp. Dette er Josés landsby hver torsdag sammen med Erika (19).

– Folkene i landsbyene er ofte veldig mistenksomme til å begynne med, forteller Erika. «Hvordan kan en ungdom komme her og fortelle oss noe? Hvorfor skal denne personen blande seg inn i mitt privatliv?» Og i hvert fall når vi begynner å snakke om prevensjon. Det vil de slett ikke høre om, langt mindre bruke! Mange menn nekter å bruke prevensjon selv og forbyr også sine koner å bruke det. De frykter at det vil redusere deres mandighet (fortsatt blant annet målt av hvor mange barn de har) og at de vil miste kontrollen over kona. Derfor bruker mange kvinner det i hemmelighet.

José og Erika må ofte bruke list og har en strategi for å komme rundt tradisjonelle og konservative foreldre og ektemenn. For mange av de fattige ute på landsbygda er det både vanskelig og dyrt å komme seg inn til byen, da er det lettere å ta med legene og helsetjeneste ut dit de bor, noe CASA også gjør. Så mens José snakker om hvilke helsetjenester folk i landsbyen har behov for, avtaler Erika og jentene å møtes et annet sted hvor de får prevensjon.

– Her er det helt vanlig å få mellom åtte og tolv barn, det første gjerne som 15-åring, men nå ser vi at mange bare vil ha ett eller to. De ser at det blir vanskelig økonomisk, forteller Erika.

– Overbefolkning er i tillegg et stort problem for Mexico, med alvorlige økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser, som for eksempel økt rekruttering til narkotikakartellene, legger Nadine  Goodman til.

– Vi ønsker også å øke bevisstheten om at store familier ikke bare påvirker familien selv, men også lokalsamfunnet og igjen hele landet. Og for å skape forandring må vi begynne med å snakke om familieplanlegging med ungdommen. Ting tar tid, men pilen peker i riktig retning! Og for hver kvinne som klarer å bryte ut av en undertrykkende tilværelse, som slipper å risikere liv, 
helse og fengsel ved illegale aborter, er det en triumf for oss!