Forsvarer akutt­beredskapen ved lokal­sykehus

Engasjementet for norske lokalsykehus er stort, de ubesvarte spørsmålene om fremtiden mange og temperaturen i debatten er tidvis høy.

Uroen rundt om i landet ble ikke mindre etter at en rådgivningsgruppe nedsatt av helse- og omsorgsminister Bent Høie, i mai konkluderte med at antall lokalsykehus som tilbyr akuttkirurgi, burde reduseres kraftig i løpet av 10 til 15 år.

Ikke levedyktig

– Vi har ingen erfaring som tilsier at man kan ha levedyktige sykehus med kun indremedisinsk akuttavdeling.

Det sier Roar Eilertsen, samfunnsøkonom og daglig leder i De Facto – kunnskapssenter for fagorganiserte.

På oppdrag fra Tynset kommune, og i påvente av nasjonal helse- og sykehusplan, som ventes til høsten, har han utarbeidet rapporten « Kvalitet og nærhet – lokalsykehusenes rolle», med Tynset sykehus som case.

Svekkes som helhet

En av rapportens sentrale konklusjoner er at man risikerer kraftig svekking av sykehuset som helhet, dersom deler av virksomheten avvikles.

– Å legge ned akuttkirurgien vil både ødelegge sykehuset som akuttsykehus, det vil ødelegge det som utdanningsarena og gjøre det vanskeligere å rekruttere gode fagfolk, oppsummerer Eilertsen.

Et politisk spørsmål

Eilertsen understreker at lokalsykehusenes fremtid må behandles som et politisk spørsmål, da det er mange ulike hensyn som må tas.

– De faglige hensynene er kun ett sett. Behovet for nærhet og trygghet for befolkningen er et annet. Samfunnsmessige hensyn ved sentralisering av spesialhelsetjenester et tredje. Når de i sum skal veies, er dette helt klart et politisk ansvar.

Tynset fredet

Akuttberedskapen til lokalsykehuset i Tynset var lenge ansett å være i faresonen, da nevnte rådgivningsgruppe mente et pasientgrunnlag på 80 000 til 100 000 burde være et minimum for å la sykehus beholde akuttkirurgi.

Kravet er siden blitt moderert, og Tynset sykehus regnes som «fredet». Eilertsen mener rapporten likevel har en viktig funksjon.

– Vi må kunne tro på at Tynsets akuttkirurgi blir bevart nå, men en tilsvarende metodikk som vi har brukt i rapporten, kan benyttes for andre sykehus.

Svar og dokumentasjon

Eilertsen mener andre lokalsykehus i faresonen bør be om svar og dokumentasjon fra beslutningstakerne når det gjelder spørsmål som:

• Er det riktig at man har problemer med å rekruttere kvalifisert personell til mindre lokalsykehus?
• Er det riktig at kvalifisert personell går i vikarstafetter, og dermed skaper ustabilitet?
• Er det riktig at kvaliteten ved tjenesten er dårlig på lokalsykehus?
• Er det riktig at kostnadene er høyere enn ved sentralisering?
• Er det riktig at tilbud for befolkningen kan ivaretas like godt ved ambulansetjeneste og sentralisering til større sykehus?
   

  Fullgodt tilbud

  Eilertsen sier det finnes solid dokumentasjon på at man kan etablere fullgode akuttmottak på lokalsykehus.

  Han avviser også argumentasjon om at sentralisering er ressursbesparende, og sier det er en rekke studier som viser at kostpris per sykehusdøgn er lavere på små enn på store sykehus.

  I mai kom for eksempel rapporten « Helsereformer på feil premisser», utarbeidet under ledelse av professor Bjarne Jensen ved Høgskolen i Hedmark.

  Rapporten konkluderte blant annet med at de minste sykehusene på enkelte områder leverer bedre økonomiske og helsefaglige resultater enn de store.

  Dyrere enn dagens tilbud

  Eilertsen påpeker videre at de store sykehusene i dag heller ikke har kapasitet til å ta over lokalsykehusenes rolle.

  – Om ikke overbelegget skal bli større, må det opprettes flere sengeplasser, og det blir dyrere enn å opprettholde dagens tilbud, hevder Eilertsen.

  Desentralisert sykehusstruktur

  
  

Det understreker Anne Grethe Erlandsen, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Hun har lest Tynset-rapporten, og lover å ta med seg momenter derfra i det videre arbeidet med fremtidens sykehusstruktur.

Viktig å bevare

Erlandsen sier seg enig i at dagens lokalsykehus har mange kvaliteter det er viktig å bevare, samtidig som hun understreker viktigheten av at sykehusene innretter sine tjenestetilbud mot fremtidige, lokale behov.

– Nasjonal helse- og sykehusplan skal gi en utviklingsretning både for store og små sykehus. Det betyr at vi må diskutere hva som er riktig og mulig å tilby lokalt der folk bor, og hva som er riktig å samle på noen færre sykehus.

Befolkningens behov

Eilertsen i De Facto mener, som nevnt, at lokalsykehusenes fremtid bør være et politisk spørsmål, siden sykehusene spiller en såpass stor samfunnsmessig rolle.

Erlandsen i HOD er enig i at sykehusene er viktige arbeidsplasser og en betydelig del av infrastrukturen i mange lokalsamfunn.

– Det viktigste er imidlertid deres rolle som helseinstitusjon – at de skal imøtekomme befolkningens behov for nærhet til kvalitetsmessig gode helsetjenester.