Sykepleiere: Bruk makten!

Jeg skal ikke gi anbefalinger for hvilken partiliste du bør bruke. Forskjellene i politikken dreier seg selvsagt om grunnleggende verdisyn, men med min bakgrunn som folkevalgt i 28 år er min erfaring at like viktig er den folkevalgtes holdning til selve rollen som folkevalgt. Og kanskje særlig sentrale spørsmål som åpne prosesser, involvering av berørte, deltakelse, evne til å lytte og ikke minst: vilje og evne til å skape kompromisser på tvers av partigrenser.

Må ville styre overordnet

Det største potensiale for effektivisering i kommune-Norge er at de sentrale politikere i rådhusene holder fingrene fra fatet når det gjelder lyst og vilje til detaljstyring. Kommunen skal styres gjennom målstyring. Bystyret/kommunestyret må i betydelig større grad enn i dag ha evne og vilje til overordnet politisk styring. Men så må tjenesteapparatet bestemme virkemidlene for å nå målene.

Deleger nedover

Det betyr utstrakt delegering nedover i organisasjonen av beslutningsmyndighet og ansvar. Fra Rådhuset til etaten. Fra etaten ned til den enkelte enhet. Og fra institusjonslederen ned til den enkelte ansatte. De ansatte er kommunens viktigste ressurs. Hver eneste en besitter kompetanse som skal brukes i utformingen av en god og brukerorientert kommune.

Kom med forslag

De ansatte må oppmuntres til å fremme forslag til effektivisering, avbyråkratisering og forenkling av den kommunale organisasjon. Avvikle en rapporteringsrutine? Kanskje fjerne en stilling som er en propp i systemet? Nedlegge eller opprette avdelinger eller tiltak? Kanskje et saksområde kan flyttes ut av kommunen, til det lokale borettslag eller velforening? Ingen eksisterende sannhet bør være fredet.

Ledelse et eget fag

De folkevalgte bør opplagt også i betydelig større grad stille krav til kommunens ledere. Lederevner og kompetanse følger ikke automatisk av et legestudium eller sykepleierhøyskoleutdannelse. Ledelse er et fag i seg selv. Det er for mange svake ledere i kommune-Norge.

Etats- og bedriftsledere må ha større fullmakter enn i dag, innenfor rammen av overordnede aktivitets- og resultatmål. Dagens detaljstyring er et hinder for kreativitet, fleksibilitet og effektiv drift. Med økt ansvar følger strengere krav. Ledere som ikke leverer som forutsatt - og når aktivitetsmål innenfor rammen av tildelt budsjett - må settes til andre oppgaver.

Folkevalgte er ikke upåvirkelige

Folkevalgte må skape allianser og mobilisering utenfor Rådhuset: Folkevalgte er ikke upåvirkelige, så sørg for at de som berøres av beslutningen er kjent med forslaget som er til behandling. Veiled dem som ikke har råd til å kjøpe rådyr lobbybistand fra First House og dess like, slik at de også finner virkemidler og kanaler for å nå fram med sitt syn. Og her har fagfolk og ansattes organisasjoner et viktig ansvar: ha lojalitet til eget fag og sørg for at konsekvensene av for brukerne når fram til beslutningstakerne.

Det parlamentariske og utenomparlamentariske arbeid må sees i sammenheng. En bred utenomparlamentarisk mobilisering er ofte en forutsetning for et godt – varig - resultat. Politisk kløkt og forhandlinger i det lukkede rom kan alltids gi gode vedtak, men et vedtak som skal stå seg over tid bør ha en bredere forankring. De gode tjenester skapes først og fremst ved forutsigbarhet og langsiktighet. Politiske vedtak skal jo stå seg lenger enn fram til etter kommende valg.

Kortfattet og forståelig

Folkevalgte må ikke la deg dupere av volumiøse saksdokumenter, pakket inn i en vanskelig tilgjengelig språkbruk. Krev en saksframstilling som er kortfattet og forståelig. Volumiøse saksdokumenter er ofte et taktisk maktpolitisk virkemiddel fra administrasjonen, som vet at også folkevalgte har begrenset tid.

Den viktigste jobben folkevalgte gjør skjer ikkei Rådhuset, men ute på arbeidsplasser, utdanningsinstitusjoner og i møte med kommunens innbyggere. Folkevalgte må derfor ikke låse seg inne i Rådhuset, men sørge for å være alle de steder der folket møtes. Jeg mener vi skal ha færrest mulig heltidspolitikere og politiske broilere. Folkevalgte bør ha en vanlig jobb, reise med samme T-bane og stå i de samme køer som innbyggerne ellers.

Åpenhet tjener fellesskapet

Forvaltningens saksdokumenter er innbyggernes eiendom. Dokumentene skal være tilgjengelig på nett, tilgjengelig for alle. Åpenhet tjener fellesskapet, og vi må aktivt slåss mot en hemmeligholdskultur og lukkede møter hvis hensikt er å skjule innbyggernes innsyn i ubehagelige opplysninger. Om nødvendig mener jeg folkevalgte må være illojale mot systemet, og vise sin lojalitet med innbyggerne.

Kommunens ansatte må få en klar instruks om at det er ønskelig (men naturligvis frivillig) at de aktivt deltar i den alminnelige samfunnsdebatt om lokalpolitiske spørsmål, med basis i den kunnskap de har fra eget arbeidsfelt. Bare alminnelig taushets- og lojalitetsplikt setter begrensninger. Kommunalt ansatte skal også ha lojalitet til fag og brukere, ikke bare kommunale toppbyråkrater. Det er uheldig hvis de eneste som ikke kan delta i debatt om for eksempel helsepolitikk er dem som kan tilføre debatten viktig faktakunnskap: helsesektorens ansatte.

Allianser

Vi trenger folkevalgte som evner å inngå kompromisser: Intet parti har flertall alene, og det må derfor skapes allianser med andre partier og enkeltrepresentanter for å få til vedtak som dreier politikkens lengst mulig i positiv retning. Et parti er ikke noen menighet, slik at det ofte er mulig å spille på lag med konstruktive krefter i andre partier for å dreie politikken i rett retning.

Folkevalgte skal være legmennesker. Administrasjonen og fagfolkene forbereder sakene og folkevalgte må – normalt – stole på at de kan, og skal kunne, sakene. Folkevalgtrollen er overordnet styring, og bør ikke konkurrere om å kunne detaljene bedre enn fagfolkene i administrasjonen. Kommunestyret har begrenset tid, og dersom folkevalgte konsentrerer seg om detaljene får de ikke tid til overordnet styring. Da har administrasjonen overtatt styringen, ved at de utformer overordnet politikk gjennom sin praksis.

Lojalitet

Sykepleiere skal ikke først og fremst ha sin lojalitet hos rådmannen eller sektordirektør, men til eget fag og til pasienter og brukere Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere er kloke når de presiserer at sykepleieren deltar aktivt i den offentlige debatt, og bidrar til at faglige og etiske normer legges til grunn for sosial- og helsepolitiske beslutninger. Og ikke minst: «Sykepleieren setter seg inn i arbeidsstedets visjon, verdier, mål og gjeldende retningslinjer og er lojal mot disse så langt de er i samsvar med sykepleiens grunnlag.» Politisk og moralsk er det innbyggere som er den egentlige oppdrags- og arbeidsgiver både for folkevalgte og kommunalt ansatte. Sykepleiernes lojalitet skal ligge hos de syke og hjelpetrengende for å fremme deres beste.

Lag ditt «eget» kommunestyre

De folkevalgte jeg etterlyser, kan finnes på en hvilken som helst partiliste. Lag deg ditt «eget» kommunestyre ved å sette kryss ved, og gi ekstra personstemmer, til kandidater du mener har særlig kompetanse i folkevalgtrollen. Partiene har gjort sine kandidatvalg, men det er velgerne som bestemmer. På den valgliste jeg leverer har jeg ført opp flere kandidater fra andre partiets lister, for kompetanse og klokskap følger ikke nødvendigvis partigrenser. Bruk den muligheten du også.