Flere ansatte eller flere betalte politikere?

Bare noen uker før landsmøtet har NSFs forbundsstyre vedtatt å styrke sine fylkeskontorer med hele 12 nye rådgiverstillinger. Men vedtaket faller hvis Landsmøtet heller vil ha en lønnet politisk nestleder i hvert fylke. Forbundsstyret mener at organisasjonen ikke kan ha begge deler. Det vil bli for dyrt.

Innhogg

Vedtaket i forbundsstyret innebærer at antallet årsverk på utekontorene økes med ca 25 prosent. Dette vil gjøre betydelige innhogg på NSFs budsjetter i årene som kommer. Med dagens 163 faste årsverk er Sykepleierforbund allerede et av Norges største forbund. 114 av disse årsverkene er knyttet til hovedkontoret i Oslo – 125 årsverk hvis man tar med fylkeskontorene i Oslo og Akershus, som holder til i samme bygget.

Tynt

 Fylkeskontorene er tynt bemannet. De fleste kontorene har bare 2 stillinger, i tillegg til den valgte fylkeslederen, som også blir lønnet av forbundet. Trondheim, Bergen og Stavanger, i tillegg til Oslo og Akershus har noen flere ansatte.

Politisk agenda

En styrking av NSFs fylkeskontorer har lenge stått på den politiske agendaen, men frontene har periodevis vært steile mellom fylkene og sentralorganisasjonen om hva som er den beste måten å gjøre dette på. Så tidlig som i 1995 fattet Landsmøtet et vedtak om at det skulle utarbeides en forpliktende opptrappingsplan for personell på utekontorene. Bakgrunn var den gang som nå, at NSF er en organisasjonen i vekst og at kontorene må betjene stadig flere medlemmer. Også arbeidet med de lokale tillitsvalgte er blitt stadig mer omfattende og krevende.

Frikjøp

I 2001 konkluderte en organisasjons-utredning med at det ikke var behov for flere stillinger, men fylkene ga seg ikke. De fremmet til slutt en sak på landsmøtet i 2011 om frikjøp av nestledere på utekontorene. Det munnet ut i et vedtak om å sette i gang en forsøksordning med frikjøp av nestledere på tre fylkeskontorer: Rogaland, Oppland og Nordland.

Få utslag

Forsøksordningen skal nå evalueres av Landsmøtet, men en gjennomgang viser at den ikke har hatt den effekten fylkeslederne hadde håpet på da de fikk lønnede nestledere. Tiltaket gjorde ikke store utslag, hverken når det gjelder medlemsutviklingen, antallet medieoppslag eller turnover blant tillitsvalgte i de berørte fylkene. Rogaland var mest fornøyd med ordningen.

Økt tilgjengelighet

Samtidig med forsøksordningen gjennomførte NSF et utviklingsprosjekt med fokus på å styrke bemanningen på utekontorene. Målet var å gjøre kontorene mer tilgjengelig for medlemmene, og å øke kompetansen blant ansatte. Man ønsker å lage mer robuste fagmiljøer og en bedre oppgavedeling kontorene seg i mellom.

Dette arbeidet, ledet av NSFs generalsekretær Olaug Flø Brekke, har nå konkludert med å foreslå å øke antallet rådgivere på de 19 fylkeskontorene med 12 stillinger. Det vil si at ikke alle utekontorene får et ekstra årsverk.

Reell økning

Flø Brekke begrunner antallet nye årsverk i forslaget med at økningen må være stor nok til «at den oppleves som reell og gir muligheter for faktiske forbedringer. Men økningen må ikke være større enn at vi klarer å absorbere den og samtidig transformere både de nye medarbeiderne og de øvrige forbedringstiltakene i tråd med sluttrapportens utviklingstiltak. Økningen må også balanseres opp mot et bærekraftig budsjett, skriver generalsekretæren i en epost.

Dropper?

Forbundsstyret i NSF ønsker nå å følge denne anbefalingen, men krever at Landsmøtet da dropper planen om også å lønne alle nestlederne i fylkene (til sammen 19 stillinger). Nekter Landsmøtet å gjøre dette, faller også Forbundsstyret vedtak om 12 nye rådgivere.

Les Landsmøtesaken Nestleder i fylkesstyrene på frikjøp - evaluering