Russisk samarbeid ga raskt resultat

– Russerne har vært fine å samarbeide med. Det hele har vært veldig ryddig.

Sykepleier og doktorgradsstipendiat Maren Falch Lindberg er full av lovord om sine forskerkollegaer i nabolandet.

Ved det store ortopediske sykehuset RNIITO (Vreden Russian Research Institute of Traumatology and Orthopedics) i St. Petersburg, har Lindberg, sammen med blant andre UiO-professor Anners Lerdal, bidratt til en studie av smerteforløp, funksjon og livskvalitet hos pasienter som gjennomgår kneproteseoperasjoner.

Fra russisk side har lederen av knekirurgiavdelingen ved RNIITO, ortopeden Nickolay Kornilov, vært ansvarlig for gjennomføringen av studien, som er basert på en tilsvarende undersøkelse Lindberg ledet ved Lovisenberg Diakonale Sykehus i Oslo.

– Vi har jo sett på problemstillinger som er veldig sykepleienære, og da er det ekstra morsomt at ledelsen og ortopedene ved sykehuset har vist så stor interesse, påpeker Lindberg.

Rask implementering

Noe som ifølge Lindberg og Lerdal har gjort prosjektet spesielt givende, er å se hvor kort veien har vært fra forskningsfunn til endring av praksis.

I desember i fjor ble foreløpige resultater presentert for en gruppe kirurger ved kneavdelingen og forskningslederen på sykehuset i St. Petersburg. I januar ble den første vitenskapelige artikkelen publisert, og allerede i februar hadde funnene fått praktiske implikasjoner.

I grove trekk viste studien svært høy smerteintensitet hos pasientene. Lengre operasjonstid ga høyere smerteintensitet i etterkant, og studien konkluderte med at smertebehandlingen som ble gitt, var mangelfull.

Ledelsen ved RNIITO ønsker nå å innføre tiltak for å lindre postoperative smerter og la de kneopererte pasientene raskere gjenvinne funksjon. Ledelsesgruppen har også tatt initiativ til samarbeid om nye smerteforskningsstudier på sykehuset.

– Det er veldig hyggelig å se at vårt arbeid får konsekvenser, sier Lindberg.

– Vi så at pasientene hadde mye smerter og fikk mangelfull smertebehandling. Dette har sykehusledelsen virkelig tatt innover seg og det har skapt bevisstgjøring om hvordan pasientene har det. Nå får de mer strukturert opplegg, med smertestillende til faste tider.

Uvante utfordringer

Russland fremstår kanskje ikke som det enkleste landet å samarbeide med. Hierarkiske og byråkratiske institusjoner kan virke ugjennomtrengelige for utenforstående. I tillegg kommer språklige, kulturelle, politiske og geografiske avstander.

Lindberg innrømmer at visumregler og kulturelle ulikheter har krevd sitt, men sier ting stort sett har ordnet seg. Noe som derimot viste seg å være utfordrende ved gjennomføringen av selve studien, var oppfølging av pasientene på ulike målepunkt.

– Her i Norge vet vi jo hvordan vi får tak i folk, men der var det ikke alltid så enkelt, forteller Lindberg.

Russland er et enormt land og det spesialiserte sykehuset dekket et stort geografisk område. Deltakerne i studien kunne ofte være vanskelige å få tak i.

– Ved den norske studien kom jo pasientene tilbake for kontroller og hadde pliktoppfyllende med seg spørreskjemaet. Slik var det ikke alltid der, minnes Lindberg.

Langvarig samarbeid

Studien til Lindberg og hennes kollegaer føyer seg inn i et omfattende og langvarig forskningssamarbeid mellom Russland og Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo.

Allerede i 1993 opprettet fakultetet et eget senter i Moskva. Dette ble lagt ned i 2012, da hovedbasen for dette norsk-russiske samarbeidet ble flyttet til Det norske universitetssenteret St. Petersburg (DNUSP).

Senteret i St. Petersburg er åpent for forsknings- og undervisningsaktiviteter innen alle vitenskapelige fagfelt, og eies og finansieres av universitetene Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø i fellesskap.

En uttalt målsetting i starten var å motvirke hjerneflukt fra Russland etter Sovjetunionens oppløsning, men etter hvert har det utviklet seg til å bli et gjensidig forskningssamarbeid mellom de to landene.

Fra bistand til fellesskap

– Ved oppstarten av Moskva-senteret kom det øremerkede midler fra politisk hold til Det medisinske fakultetet via UiO, og det hele ble sett på som en form for bistand.

Det forteller professor og forskningsdekan ved Det medisinske fakultet på Blindern, Hilde Irene Nebb.

Nebb er hovedansvarlig for å bygge opp både forskning og utdanning i Russland-satsingen.

– Da jeg ble forskningsdekan for fem år siden, var ikke lenger bistandsbehovet der, men begge parter ønsket å videreføre samarbeidet – nå mer på lik linje. Jeg tror vi i fellesskap kan trekke på hverandres ulike kompetanse. Det er viktig at vi samarbeider på områder der vi begge er sterke. Områder som er interessante for begge parter.

I dag er rundt ti større forskningsgrupper med forankring i Det medisinske fakultet involvert i Russland-samarbeidet. I tillegg til smerteforskning er hjerte og kar, palliativ behandling, psykisk helse, stamcelleforskning, hematologi og kvinnehelse blant de sentrale satsningsområdene.

Annerledeslandet

Det medisinske fakultet ved UiO har fire andre såkalte institusjonelle, internasjonale partnere, henholdsvis i Kina, USA, Sør-Afrika og Etiopia.

Russland utmerker seg, ifølge Nebb, som en spennende og annerledes partner, og satsningen her er den største blant de fem.

– Russland har et mer hierarkisk system enn vi er vant med. Vi må derfor jobbe mer inn mot toppledelsen og holde kontakten med ledelsen varm. Fortelle dem om resultater og utviklingen i samarbeidet.

Har man først har fått ledelsens tillit, opplever Nebb at samarbeidet fungerer svært godt, både mellom fagmiljøer innad i Russland og mellom Norge og Russland.

Nøytral grunn

Politisk sett har forholdet mellom Russland og resten av Europa kjølnet noen grader de siste årene. Ifølge Nebb har ikke dette påvirket det faglige samarbeidet i merkbar grad.

– Forskning er nøytral grunn. Jeg mener det nettopp i slike tider er viktigere enn noensinne å holde kontakten og samarbeidet ved like. Dette er uansett et langsiktig prosjekt for oss. Vi bygger langsomt og robust – sten på sten.

Nebb forteller at samarbeidet med Russland vil trappes ytterligere opp i tiden fremover.

– Vi har en strategisk gruppe – satt sammen av lederne for de ulike faggruppene – som jobber konkret med dette.

Seminar i april

Funnene fra smertestudien ved RNIITO blir nå fulgt opp, blant annet i form av et smertebehandlingsseminar i St. Petersburg 25. og 26. april (se egen faktaboks).

Her blir det én dag for russisk helsepersonell om smertebehandling og én dag viet russisk og norsk smerteforskning.

Med utgangspunkt i sin erfaring fra russisk helsevesen så langt, tror sykepleier Maren Falch Lindberg at det i all hovedsak vil være legestanden som deltar.

– Derfor det er positivt at jeg som sykepleier skal holde innlegg begge dagene. Forhåpentlig kan jeg da få presentert problemstillinger litt mer fra et sykepleieperspektiv.

Vurderer pasientskoler

Lindberg forteller at det også har vært snakk om å etablere sykepleieledete pasientskoler, som blant annet kan forberede pasienter foran inngrep.

– Vi merket at det var en viss interesse for dette, så vi får se.

Lindberg skal i første omgang fullføre sin doktorgradsavhandling, men sier Russland-samarbeidet har gitt mersmak.

Dersom fremtidige prosjekter skulle trekke henne østover igjen, er det uansett én ting hun vet hun må gjøre:

– Langt fra alle vi jobbet med kunne engelsk. Selv ikke ortopedene. Selv kan jeg ikke engang det russiske alfabetet, så det har jeg nå i alle fall tenkt å lære meg.