Vil ha sykepleier, helsesøster og jordmor

Kompetansekrav i de kommunale helse- og omsorgstjenestene bør fremgå direkte i lov, mener Helsedepartementet.

– For å heve kvaliteten på tjenestene i kommunene, må vi sørge for at vi har riktig kompetanse på riktig sted. Derfor stiller vi nå krav til hvilke profesjoner kommunene må sørge for å ha for å gi innbyggerne gode og forsvarlige tjenester, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie i en pressemelding.

I et høringsforslag stilles det krav om at alle kommuner fra 2018 skal ha lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor og helsesøster.

Fra 2020 vil det bli stilt krav om at kommunene i tillegg må ha ergoterapeut, psykolog og tannlege. 

Dette er ett av flere lovendringsforslag i et høringsnotat som ble sendt ut mandag. Notatet bygger på oppfølging av meldingene om primærhelsetjenesten og oppgavefordeling i kommunene.

Usynlig kompetanse

I 2011 erstattet helse- og omsorgsloven den gamle sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven. I lovene før 2011 ble ulike profesjoner nevnt, men helse- og omsorgsloven har vært så å si profesjonsnøytral, bare legene er nevnt.

I helse- og omsorgstjenesteloven pargraf 4-1 om forsvarlighet, heter det blant annet at kommunen plikter "tilstrekkelig fagkompetanse" i tjenestene. 

Også helsepersonelloven fra 2000 er profesjonsnøytral.

Bekymret Lisbeth Normann

Da loven ble endret i 2011, var Lisbeth Normann forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund. Den gang sa hun: 

– Hvis det ikke stilles kompetansekrav til de som skal yte hjelp i kommunehelsetjenesten, er det mange kommuner som vil falle for fristelsen til å benytte billigere arbeidskraft med lav kompetanse.

Hun var særlig bekymret for at det ikke lenger ville stilles krav til hvem som kan ha lederjobbene i kommunehelsetjenesten.

– Andre land har mye tydeligere ledelsesstrukturer for profesjonen. Norge bør også tørre å sette et mål for kompetanse på slike viktige stillinger, sa Normann i 2011.

På spørsmål om Normann den gangen trodde at det var noen vei tilbake fra profesjonsnøytraliteten i lovverket, svarte hun:

– Det er lov å reversere ting som viser seg å ikke være kloke. Etter at helsepersonelloven kom, hører vi for eksempel fra spesialisthelsetjenesten at de savner faglig ledelse.

– Gledens dag

I dag er Normann statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet. Hun kaller utsendelsen av endringsforslaget en gledens dag:

– Forslaget til lovendring er et veldig tydelig signal fra statlig hold at vi ønsker en høyere andel med høyere kompetanse inn i de kommunale helse- og omsorgstjenesten. 

Både jordmor- og helsesøsterdekningen i kommunene har blitt kritisert for å være for lav. Per i dag har 300 jordmorårsverk ansvar for rundt 60 000 gravide, ifølge Jordmorforbundet i NSF.

Normann erkjenner at det er et stykke igjen før både helsesøster- og jordmordekningen er der den skal være. Hun vil imidlertid ikke konkretisere hvor mange jordmor- og helsesøsterårsverk som mangler.

Ingen økonomiske konsekvenser

I høringsforslaget legges det til grunn at profesjonskrav til blant annet sykepleiere, jordmødre og helsesøstre ikke vil koste noe for kommunene. Argumentasjonen er som følger:

«Av den tidligere kommunehelsetjenesteloven fremgikk det eksplisitt at kommunene måtte sørge for blant annet allmennlegetjeneste, legevaktordning, fysioterapitjeneste, sykepleie (herunder helsesøstertjeneste og hjemmesykepleie) og jordmortjeneste.

Helse- og omsorgstjenesteloven er i dag profesjonsnøytral, men representerer en videreføring av plikter og rettigheter som tidligere fulgte av kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven. Lovfesting av krav om at kommunene må ha ansatt eller avtale med lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor og helsesøster, er derfor kun en videreføring og tydeliggjøring av allerede gjeldende rett.

Departementet legger også til grunn at en kommune i praksis ikke vil klare å oppfylle sitt sørge for ansvar på en forsvarlig måte dersom kommunen ikke har avtale med eller ansatt personell innenfor disse fem gruppene. Departementet legger derfor til grunn at lovfesting av krav om at kommunene må ha ansatt eller avtale med lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor og helsesøster ikke vil ha nye administrative eller økonomiske konsekvenser for kommunene.»

Ikke vente

Eli Gunhild By, nåværende leder i NSF, er positiv til forslaget:

— Dette er en reversering av profesjonsnøytraliteten. NSF har kjempet for en slik reversering og er derfor glade for forslaget. Vi forventer at dette endres nå, og at Høie ikke venter til etter stortingsvalget, slik det legges opp til her, sier By.

Høringsfristen er 1. oktober i år.

Ønsker du flere nyheter? Meld deg på SYKEPLEIENS NYHETSBREV.