The meaning of professional identity in public health nursing

Bakgrunn: Helsesøsterfaget er endret over tid med økt kompleksitet og skifte fra et sykdomsforebyggende til et helsefremmende hovedfokus. Helsesøsterrollen kan sees som en sentral kopling mellom myndighetene og befolkningen på temaet folkehelse.    

Hensikt: Øke kunnskapen og forståelsen for helsesøsteridentiteten, gjennom å identifisere prinsipper, strategier og mål i den nasjonale rammeplanen for helsesøsterprofesjonen og gjennom å belyse den kliniske erfaringen til 23 helsesøstre. Samfunnsmessige diskurser kan påvirke den profesjonelle identiteten. En avklaring av identiteten er også en avklaring av helsesøstrenes ansvar i forhold til befolkningen og handler om kvaliteten på arbeidet, og helsesøstrenes vei videre.

Metode: Data er samlet inn ved bruk av dokumenter og intervjuer og er analysert i et diskursanalytisk perspektiv og ved hjelp av fenomenologisk hermeneutisk metode.

Resultat: Utdanningsplanen hadde et dominerende sykdomsforebyggende fokus. Politiske dokumenter vektlegger helsefremming og primærforebygging, og analysen synliggjør behov for en revisjon av rammeplanen. Helsesøstrene erfarte etiske konflikter og kunne velge å prioritere de som trengte det mest, på bekostning av de mange, i utakt med politiske strategier. Tidspress i konsultasjonene og ukritisk bruk av forskningsbasert kunnskap og prosedyrer kan bidra til å svekke den kliniske dømmekraften.

Konklusjon: Helsesøsters mandat og praksis er kompleks og mangfoldig, og usikkerhet rundt prioritering av arbeidsoppgaver kan utgjøre en utfordring for konstitueringen av en helsesøsteridentitet. Myndigheten må tilrettelegge slik at helsesøster kan være en spesialist- generalist på det helsefremmende og sykdomsforebyggende feltet mot alle barn, unge og familier. En tydeliggjøring av mandat og posisjon i organisasjonen, ved refleksjon i praksis, kan konstituere en sterk profesjonell identitet.