– Spør alle gravide om vold!

Både psykisk og fysisk vold, selv om den ligger langt tilbake i tid, kan få alvorlige konsekvenser for graviditet og fødsel. Det er derfor viktig at jordmødre og annet helsepersonell våger å ta opp temaet i møte med de gravide, påpeker Mirjam Lukasse.

Hun ble nylig tilsatt som professor i jordmorfag ved Høyskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

Nøytralt spørsmål

Ifølge Lukasse kan et relativt nøytralt spørsmål, som «er du noen ganger redd hjemme?», være en god introduksjon for å få kvinner i en sårbar posisjon til å åpne seg.

Til jordmødre og annet helsepersonell som synes det er vanskelig å ta opp tema som vold og overgrep, har hun følgende råd:

– Du trenger egentlig ikke å kvie deg, for kvinner ønsker å bli spurt, og vi hører mange flere klager fra kvinner som ikke har blitt spurt.

Om man har fått indikasjoner på at den gravide kan være i en utsatt posisjon, er det viktig for jordmødrene å vite hvilke instanser de kan henvise til i sitt eget nærområde.

– Det finnes hjelp på ulike nivåer, så det er bare å undersøke litt, og det er ikke noe problem å spørre.­ Så bare spør!

Flere forskningsprosjekter

Lukasse har de siste årene forsket mye på problematikk knyttet til vold og svangerskap, og engasjementet er ikke i ferd med å avta.

I 2011 avla hun sin doktorgradsavhandling om innflytelsen overgrep i barndommen kan ha på svangerskap og fødsel. Etterpå var hun hovedveileder for forskningsprosjektet « Gender based violence and childbirth », der informasjon fra nærmere 80 000 gravide ble analysert.

Lukasse, som er født i Belgia av nederlandske foreldre, har bred internasjonal erfaring som jordmor, fra blant annet Pakistan, Storbritannia og Nederland. Det internasjonale engasjementet videreføres nå gjennom et prosjekt i Nepal. Der er hun veileder for en doktorgradsstipendiat som tester ut en intervensjon for å redusere vold i svangerskapet. 

– Hun ønsket ikke bare å undersøke forekomsten av vold i svangerskapet, men også å bidra til å gjøre kvinner tryggere eller gi dem mulighet til å handle i en situasjon hvor de er utsatt for vold, forklarer Lukasse.

Dette prosjektet får en avlegger her i landet, og Lukasse vil da, sammen med postdoktor Lena Henriksen, gjennomføre en intervensjonsstudie med tiltak mot vold i svangerskapet på norske helsestasjoner.

Store mørketall

I studier oppgir rundt 5 prosent av kvinner som blir spurt, at de har vært utsatt for vold under selve svangerskapet. Lukasse frykter mørketallene er store.

– Når vi spør om perioden før svangerskapet, er tallet nesten 20 prosent, og det sier seg selv at dette ikke reduseres så mye bare fordi kvinnen blir gravid. Derfor tror vi det er en stor grad av underrapportering.

Professoren forteller at mange studier på dette feltet kun kartlegger fysisk, eventuelt seksualisert, vold. De ser med andre ord i liten grad på emosjonell vold, selv om konsekvensene av slik vold også kan være alvorlige. 

– Det å bli psykisk terrorisert kan gjøre folk ganske redde. Du kan dessuten bli truet med at noen andre enn deg selv skal bli skadet, påpeker hun.

Mer fødselsangst

Funnene som overrasket Lukasse mest fra prosjektet «Gender based violence and childbirth», var hvordan det å bli utsatt for emosjonell vold – til og med som barn – kan ha effekt på svangerskap og fødsel langt senere i livet. 

Blant annet har hun sett at kvinner som oppgir å ha vært utsatt for denne typen vold har mer fødselsangst og oftere forløser ved hjelp av planlagt keisersnitt.

– Sammenhengen mellom fødselsangst og emosjonelle overgrep ser vi veldig tydelig, understreker hun.

– Hvis du som barn er blitt fortalt at du ikke skulle ha blitt til, at du egentlig aldri gjør noe rett, at du er dum – alle slike ting, da bygger man opp veldig lite selvtillit. Når man så blir gravid, kan man få tanker som: «Jeg kan ikke føde. Jeg har aldri klart noe godt, hvorfor skal jeg kunne det?». Man ser på det som en umulig oppgave.

Ifølge Lukasse kan både fysisk og emosjonell vold også få store indirekte konsekvenser ved at de bidrar til negative atferdsendringer, for eksempel usunn trøstespising eller røyking.

– Dette har en effekt. Vi vet for eksempel at hvis kvinner røyker mye, kan de få mindre barn og øke sjansen for prematur fødsel.

Oftere innlagt

Lukasse og hennes medforskere har blant annet avdekket at kvinner som har vært utsatt for vold, oftere rapporterte om vanlige svangerskapsplager, som kvalme, ryggsmerter, bekkenløsning, hodepine og søvnproblemer. Dette mener hun er noe jordmødre med fordel kan være mer oppmerksomme på.

– Hvis de har kvinner som kommer til dem som aldri har det bra, som alltid har mange av disse plagene, kan det være et signal verdt å ta til seg.

Lukasse forteller at kvinner som har vært utsatt for vold, i snitt oppsøker helsestasjoner og leger oftere enn andre gravide og at de oftere er innlagt.

– De var da gjerne innlagt for kvalme og oppkast, men også ofte uten noen spesifikk grunn.

Selv om slike signaler kan hjelpe jordmødre og annet helsepersonell, understreker professoren at det ikke alltid er nok.

– Jeg er veldig for det som Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen anbefaler, nemlig at vi skal spørre alle, for det er helt klart at veldig mange kvinner kan være utsatt uten at det er synlig – uten at det finnes signaler for det. Det er noen jordmødre som har gjort det lenge, som har vært opptatt av det og som har skjønt alvoret og viktigheten av å avdekke vold.

Hun tror dessuten at flere har vent seg til å ta opp temaet etter at de nasjonale retningslinjene kom, men at noen nok fremdeles kvier seg.

– Svangerskap er hva vi gjerne kaller et «window of opportunity», en mulighet for å kunne hjelpe en kvinne i en situasjon der hun ellers ikke ville hatt kontakt med helsevesenet. Svangerskap er tross alt en veldig akseptabel grunn til å være hos lege eller jordmor.