Svangerskap, stress og sukkersug

Kroppen har det jo med å si fra. Og den gir ikke bare beskjed når den – rent fysisk – trenger vann, søvn eller plaster. Den varsler også når ting ikke er helt på stell følelsesmessig.

Samiv og helse

Fysiske reaksjoner knyttet til stress og sosiale relasjoner har i lengre tid interessert Roger Ekeberg Henriksen. Han er utdannet sykepleier, har fartstid fra psykisk helsearbeid og jobber i dag som førsteamanuensis ved institutt for sykepleiefag på Høgskolen i Bergen.

– Da det ble utlyst en stipendiatstilling her om samliv og helse koplet opp mot den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa), syntes jeg derfor dette kunne være veldig interessant, forteller han.

Gjennom MoBa fikk Henriksen tilgang til data fra nærmere 100 000 kvinner og enda flere barn. I september forsvarte han sin doktorgrad om hvordan samlivsproblemer og mangelen på gode sosiale nettverk kan påvirke den somatiske helsen til gravide og deres barn etter fødselen.

Sukker og stress

Det var særlig to funn som utmerket seg, forteller forskeren:

– For det første økte risikoen for infeksjonssykdommer hos både mor og barn dersom kvinnene hadde det dårlig med sin partner. Faktisk var infeksjonsrisikoen dobbelt så høy hos kvinnene som rapporterte dårligst partilfredshet sammenliknet med dem som sa de hadde det best med sin partner.

Det andre funnet – som det skal handle mest om her – gikk på sukkerinntak målt opp mot kvaliteten på sosiale relasjoner under svangerskapet.

Fikk studere det naturlige liv

Det viste seg at et mangelfullt sosialt nettverk for den gravide hang sammen med økt inntak av sukkerholdige drikker, noe Henriksen relaterer til hjernens behov for energi.

– Tidligere undersøkelser har indikert at stress kan skape et fysiologisk behov for mer energi og dermed økt inntak av sukker, men studier på dette feltet har vært i mindre skala og av eksperimentell art, forteller Henriksen.

Gjennom MoBa-dataene fikk han derimot mulighet til å analysere et langt større volum og dessuten mennesker i sine naturlige liv, utenfor laboratoriet.

– Jeg ønsket dessuten å se mer direkte på betydningen av sosial isolasjon og se om dette virket inn på de samme fysiologiske faktorene som stress.

– Vi vet fra før av at stress – i svangerskap og ellers – ikke er bra for helsa. Det som har vært overraskende å se, er at sosiale relasjoner er minst like viktig her som andre stressfaktorer.

Hjernen vil ikke være alene

Henriksen har forankret sin analyse i den såkalte Social Baseline Theory (SBT).

Et utgangspunkt her, er at den menneskelige hjerne i utgangspunktet forventer å være omgitt av et sosialt støttende miljø. Det er en grunninnstilling – det naturlige miljø for mennesker. Når du så tas ut av dette, altså blir sosialt isolert eller ikke opplever en emosjonell kontakt med andre, så aktiveres stressresponser.

– Dersom du må håndtere stressende situasjoner på egenhånd, uten sosial støtte, så er det ekstra krevende for hjernen, forklarer Henriksen.

Trenger ekstra energi

Han forteller at hjernen normalt står for rundt 20 prosent av kroppens totale energiforbruk, men når vi blir stresset trenger den mer for å regulere følelsene og følge med på potensielle farer. Den ekstra energien kan hjernen skaffe på to måter: Den ene er at kroppen kan produsere kortisol med den effekt at blodsukkeret blir gjort tilgjengelig for hjernen i stedet for at det går til muskel- og fettceller. Den andre måten man kan kompensere på er ved å øke inntaket av sukker, noe det altså viste seg at de sosialt isolerte kvinnene gjorde i større grad enn andre.

– For å utelukke at det kunne dreie seg om ren trøstespising, har jeg også sett på inntaket av kunstige søtstoffer, opplyser Henriksen.

Her fant han derimot ingen signifikant sammenheng, men Henriksen er likevel med på at økt sukkerinntak kan virke inn på belønningssenteret i hjernen og bidra til å dempe stress.

– Det er ikke nødvendigvis noen konflikt mellom dette og SBT. Det kan for eksempel være at nervesignalstoffet dopamin utløses av sukker nettopp fordi hjernen har behov for mer energi.

Bør spørre gravide

Henriksen skulle gjerne sett at det ble satt av mer tid i svangerskapsomsorgen til å kartlegge og diskutere det sosiale miljøet.

– Det brukes relativt mye tid på å snakke om det fysiske miljøet, inkludert kosthold og slikt, men man bør være like observante på sosiale relasjoner.

Selv om han ikke selv har klinisk erfaring fra svangerskapsomsorg, har Henriksen i flere år jobbet tett med helsesøstre og jordmødre på en helsestasjon.

– Mitt inntrykk er at mange i disse yrkesgruppene er svært opptatt av at stress og samlivsproblemer kan virke inn på både det fysiologiske hos mor og fosterutviklingen, sier han.

Han minner om at dette ikke bare handler om harmløse infeksjonssykdommer eller litt mer sukker i kaffen, men om forhold som kan påvirke immunsystemet for mor og barn over lang tid.

– Det jeg ble fortalt gang etter gang etter gang på helsestasjonen, var at de ansatte gjerne skulle hatt anledning til å gå mer inn på dette feltet.

Trenger mer bevissthet

Han innser derimot at tiden ofte blir knapp, og sier han helt og holdent støtter jordmødrenes ønske om mer tid til hver kvinne.

– Husk at det ofte ikke er nødvendig med langvarig parterapi eller liknende for at ting skal bli bedre. Det er også mulig å henvise videre dersom man avdekker mulige problemer, sier Henriksen.

– Det som er viktig, er å øke bevisstheten om hvordan mangelfulle sosiale relasjoner kan utgjøre en vesentlig stressfaktor, og at dette er såpass utslagsgivende for somatisk helse.