Droner søker, finner og redder

Mobiltelefonene ringer i lokallaget til Tromsø Røde Kors. Det er leteaksjon på gang, fire unge gutter har ikke kommet tilbake fra fjellturen som planlagt. Det er kaldt, kanskje mørkt, eller de har blitt borte i et område hvor det har gått snøskred. Lete-laget pakker utstyret og planlegger søket. Men de siste fem årene har de hatt et nytt hjelpemiddel i kofferten; droner.

– Vi bruker droner for å få oversikt over et område. Det kan være et fantastisk hjelpemiddel for å bestemme hvor vi skal begynne å lete.

Varmesøkende kamera

Martin Hansen Skjelvareid er medlem i Tromsø Røde Kors og forteller at de sender opp droner med tre typer kameraer for å lete; varmesøkende kameraer, et vanlig fargekamera og et med kraftig zoom. Lokallaget er pionerer i arbeidet, allerede i 2011 forsøkte de seg med kamera festet til et modellfly. Etter hvert har de blitt en liten gruppe som på eget initiativ har lært opp egne medlemmer i teknologien.

– Spesielt det varmesøkende kameraet har stort potensiale. Vi kan raskt fly over et mye større område enn vi kunne ha dekket på annen måte og se etter folk som er forsvunnet. Men det forutsetter at det er en varmeforskjell på personen og terrenget, altså vil ikke en person som allerede er helt nedkjølt gi utslag.

Hansen Skjelvareid forteller at dronene ikke fungerer like godt til leting i vann eller etter mennesker som er begravet i snø. Direkte sollys og varmt vær gjør det også vanskeligere å oppdage varmekontrasten mellom mennesker og terreng. Søk i snøskred er spesielt utfordrende; det er nær umulig for et letemannskap å nå frem i tide hvis noen ligger begravet under snøen. Men i tilfeller hvor den som er tatt av skred bare er delvis begravet, er dronene nyttige for å komme raskere frem. Med droner kan de raskt kan få oversikt over området, og at det er mulig å gjøre et grov-søk for å fastslå om det er folk i området. Han forteller også at hvis turgåeren har skredsøker på kroppen, kan de feste en reseptor på dronen og fly over området til den gir utslag. Også i skog og fjell kan dronene spare mannskapet mye tid. Spesielt ettersom det er mulig å lete i mørket; det er ikke like lett med den tradisjonelle manngarden.

Sikrere for de som leter

Og ikke bare er droner bra for den som har gått seg bort eller er skadet.

– Å drive med søk-og redningsarbeid er ikke ufarlig for letemannskapet. Med droner kan vi fly over områder for å vurdere om vi kan risikere å sende inn laget for å gjøre søk. Se for deg et område hvor det nylig har gått snøskred eller vanskelige tilgjengelige områder i terrenget.

Og skulle ikke mannskapet klare å komme seg frem, gir dronene enda en mulighet:

– Vi har testet ut muligheten for å frakte mobiltelefoner, medisiner og annet førstehjelpsutstyr til folk som ligger skadet eller har gått seg bort i terrenget. Lastekapasiteten kommer an på dronen. Vår største drone kan løfte fem kilo, og det gjør det mulig å for eksempel fly inn aluminiumsfolie for å holde varmen, eller andre livsviktige hjelpemidler.

Kan ikke erstatte mannskapet

Likevel, droner kan ikke erstatte det vanlige søk-og redningsarbeidet.

– Droner er ikke noe vidundermiddel. Flytiden er begrenset til rundt 25 minutter, og de tåler ikke verken regn, vind eller snø spesielt godt. At en drone ikke fanger opp noe med kameraene sine, er ingen garanti for at det ikke er folk i området, sier han.

Det viktigste er fortsatt godt trent mannskap. Bruken av droner i redningsaksjoner har ennå ikke gitt noe utsalg. Men Hansen Skjelvaraid er optimistisk for at de kan bli viktige. Grunnen til at de ennå ikke har reddet noen med drone-teknologien, er like mye at det fortsatt er så nytt for lagene, og antallet mannskaper som kan bruke dem er heller ikke så stort. Rundt ti personer er trent opp til nå. I tillegg kan det være vanskelig å fly dem i områder nær en flyplass eller i boligområder – den største dronen laget bruker er rundt en meter, og det kan få alvorlige konsekvenser hvis den skulle treffe noen.

Røde Kors er ikke alene om dronene; både Norsk Folkehjelp, Luftambulansen og Redningsselskapet har tatt dem i bruk.

– Vi har holdt på en stund allerede og bruker droner i faktiske redningsaksjoner, ikke bare til trening. Selv om vi ikke har sett de store resultatene ennå, jeg kjenner ikke til noen redningsaksjoner hvor droner har vært avgjørende, så gjelder det å henge med. Teknologien utvikles så raskt nå.

Finner demente og psykisk syke

Jon Halvorsen er leder for redningstjenesten i Norsk Folkehjelp og forteller at det snart kan komme i bruk kameraer som gjenkjenner farger. En rosa jakke i en snøfonn eller i en grønn skog, vil da gi utslag.

Og det er ikke bare frilutftsfolk som går seg bort. Eldre, demente og psykisk syke, Halvorsen sier droner kan brukes til å finne dem og.

– Teknologien er veldig relevant for helsetjenesten. Tall viser at rundt 25 prosent av gamle som går seg bort, vil kunne finnes innenfor en radius på 300 meter. Å få raskt overblikk med en drone kan gi gode resultater i søket. Det gjelder også søk etter psykisk syke eller personer som er savnet som man mistenker kan ha begått selvmord.

Han sier at selv om de store resultatene ikke er så tydelige ennå, tror han droner fremover vil bli en forlenget arm for alle som driver med søk- og redning. Helikoptre er en mangelvare, dyrt og kan ikke komme frem overalt. Prislappen på de billigste dronene er nede i noen tusenlapper – opp til 100 000 for de mer avanserte som brukes av de frivillige nå. Men, understreker Martin Hansen Skjelvareid fra Røde Kors Tromsø, en drone kan aldri erstatte et trent letemannskap.