Her er det størst risiko for svikt
Manglende samarbeid havner øverst på listen over sviktrisiko i tjenestene til personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse, viser rapport fra Helsetilsynet.
Helsetilsynet kom i januar med rapporten Risikovurdering av tjenester til personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse.
Rapporten viser spesielt tre risikoutsatte områder i tjenester for personer med samtidig ruslidelse og psykiske lidelse (ROP-lidelser):
- Manglende samtidig og integrert behandling i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).
- Bruker/pasient får ikke tilpasset bolig (inkludert tilpasset innholdet av tjenester i boligen).
- Mangelfull utredning, vurdering og diagnostisering (av somatisk og psykisk helse og rusavhengighet).
Hele listen på tretten punkter finner du i faktaboksen lengre ned i saken.
– Svikt også i praksis
– Rapporten som helhet viser at dette er en gruppe som ikke får den behandlingen de har krav på, sier Lars Lien, leder hos Nasjonalt kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse.
Han er en av personene i fagpanelet som har kommet fram til risikopunktene i rapporten.
Selv om rangeringen bare sier noe om hvor panelet tror det er risiko for svikt, etter hyppighet og konsekvens, mener Lien det samsvarer med hvor det er svikt i praksis.
Skal føre tilsyn
– Jeg tror tilsynet vil vise en betydelig svikt, sier Lien.
I 2017 og 2018 skal det føres tilsyn i alle landets fylker med tjenestetilbudet til personer med ROP-lidelser.
Rapporten skal fungere som et grunnlag for valg av temaer og problemstillinger som skal undersøkes under det landsomfattende tilsynet.
– Tilsynet er viktig fordi det setter fokus på pasientene. Det som er problematisk, er å få fram kompleksiteten. Pasientene er avhengige av en helhetlig behandling, og da nytter det ikke å krysse av fra et skjema om de har «det og det og det», sier Lien.
Helsetilsynet oppfordrer i rapporten ledere i de ulike tjenestene til å bruke resultatene i rapporten aktivt til å vurdere egen praksis.
Hovedutfordring om samarbeid
Det var en felles oppfatning i panelet at hovedutfordringen er mangel på samtidig og integrert behandling av ruslidelse og psykisk lidelse i spesialisthelsetjenesten. Enklere sagt: Manglende samarbeid mellom psykisk helsevern og TBS. Lien er ikke overrasket over at dette punktet havnet øverst på risikolisten.
– Det er en kjempeutfordring å gi denne pasientgruppen det integrerte tilbudet de trenger. Vi må i mye støtte grad enn ved behandling av andre lidelser tenke helhetlig, samarbeid, og ut av kontorene, sier Lien.
Ikke ny utfordring
Seniorforsker ved Sintef, Solveig Osborg Ose, er heller ikke overrasket. Hun sier at å få samlet psykisk helsevern og TSB godt nok, har vært en utfordring i flere år.
– Det er klart at når man er avhengig av to tjenester med forskjellige behandlingstilbud, er samhandlingen mellom de to kritisk for at gruppen skal få god behandling, sier Ose.
Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) ble opprettet med rusreformen i 2004 og spesialisthelsetjenesten fikk da et nytt ansvarsområde.
– Skal man først prioritere avrusning? Eller først psykiatrisk behandling så de blir i stand til avrusning? Det er ikke lett å si. Fagfolk må samarbeide om den enkelte pasient, sier Ose.
Ose trekker også fram at om lag halvparten av behandlingstilbudet i TSB er privat, mens stort sett alt i psykisk helsevern er offentlig.
– Det kan også ha innvirkning på å gjøre samarbeidet vanskelig, sier Ose.
Henger sammen
Selv om både Ose og Lien peker på utfordringer med å få til samarbeidet, mener ikke Lien det er noen annen løsning.
– Å behandle både psykiske lidelser og ruslidelser samtidig er den eneste måten å behandle disse pasientene rett på, fordi lidelsene henger så tett sammen, sier han.
Oppsummeringer fra befolkningsundersøkelser i Europa og USA, samt annen forskning, viser at jo mer alvorlig ruslidelsen er, desto høyere er forekomsten av psykiske lidelser, og jo mer alvorlig den psykiske lidelsen er, desto høyere er forekomsten av ruslidelser, ifølge Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse.
Denne retningslinjen for ROP-lidelser kom i 2011. Etter det mener Ose at samarbeidet har blitt bedre.
– Da ble det en tydeligere ansvarsfordeling i tillegg til at det ble mer fokus på gruppen. Tendensen er nok at det blir bedre, men i praksis er det mange udekkede behov, sier Ose.
Samarbeids-løft
Det er kommunene som har ansvaret for oppfølging etter behandling i spesialisthelsetjenesten.
Svak samhandling mellom enhetene i kommunene trekkes fram som nummer ti på Helsetilsynets liste over risikopunkter, og samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene som nummer tolv.
Opptrappingsplan for rusfeltet, som hovedsaklig retter seg mot kommunene, er i gang. Planen peker blant annet på behov for styrket samhandling både innad og mellom nivåene i helsetjenesten.
Mange av kommunene selv forventer at opptrappingsplanen skal føre til bedre samhandling med spesialisthelsetjenesten og også at det interne samarbeidet skal bli bedre, viser en rapport fra Sintef.
– Somatisk helse må tas på større alvor
Under punktet om manglende samtidig og integrert behandling i spesialisthelsetjenesten, ble det også poengtert at mange av pasientene ikke får ivaretatt sin somatiske helse godt nok.
Det er alvorlig svikt hvis hepatitt C, MRSA-smitte eller kreft blir oversett, skriver Helsetilsynet i rapporten.
De mener derfor det er nødvendig at somatiske tilstander tas på større alvor i tjenesten til personer med ROP-lidelser.
LES OGSÅ: Når pasienten vekker det verste i deg
Svikt i pasientens dagligliv
Flere av punktene rangert høyt opp i risikovurderingen dreier seg om pasientens dagligliv. Slik som punktet om at pasientene ikke får tilpasset bolig, som havner på andreplass på risikolisten. Både Lien og Ose trekker fram dette som et viktig punkt.
– De primære behovene som botilbud er viktig å få på plass. Uten det er det vanskelig å gi brukeren den roen han eller hun trenger for å bli mottakelig for behandling. Bolig, aktivitet og inntekt, oppsummerer Ose.
Tilpasset bolig og aktivitets/arbeidstilbud, brukermedvirkning og involvering av pårørende og annet nettverk var alle punkter som kom høyt opp på listen.
LES OGSÅ: Står opp for dem med ROP-lidelser
0 Kommentarer