Etiske utfordringer ved livets slutt på sykehjem

« Ethical challenges, decision-making and end-of-life care in nursing homes »

Gjennom intervjuer med beboere og pårørende har Bollig sett på etiske utfordringer, avgjørelser og omsorg ved livets slutt i sykehjem. Han har også sett på erfaringer med systematisk etikkarbeid blant ansatte på sykehjem.

• Doktorand: Georg Bollig
• Disputas: 13. februar 2017
• Utgått fra: Universitetet i Bergen

3 spørsmål til Bollig

1. Hva tilfører denne forskningen av ny innsikt? Beboerne og pårørende er mest opptatt av hverdagsetiske utfordringer. Beboerne har tillit til at viktige avgjørelser kan tas av pårørende, leger og sykepleiere. Derimot kjenner mange pårørende ikke beboernes ønsker og opplever det å måtte ta avgjørelser på deres vegne som belastning. Mange ansatte i sykehjem beskriver etiske utfordringer som belastning og ønsker systematisk etikkarbeid. De hyppigste etiske utfordringer som ble beskrevet, var mangel på ressurser, problemer i sammenheng med omsorg ved livets slutt og tvangsbruk. Etikkmøter kan hjelpe med å bli enig om en felles løsning i ¾ av tilfeller. Det trengs tid til refleksjon, undervisning i etikk og støtte fra ledelsen for å implementere systematisk etikkarbeid i sykehjem. Både etiske utfordringer med hensyn til omsorg ved livets slutt og i hverdagen er av betydning i sykehjem. Siden de pårørende ofte er usikre på hva beboere ville ønske, bør forberedende samtaler og planlegging av behandling og omsorg ved livets slutt tilbys på sykehjem. Systematisk etikkarbeid bør etableres på alle sykehjem. Deltakelse av beboere, pårørende og leger i etikkdiskusjoner bør forbedres. Deltakelse av beboerne vil kunne styrke deres følelse av selvbestemmelse og verdighet.
2. Hvilke metoder har du brukt og hvorfor? Undersøkelsen bygget på «mixed-methods» med en kombinasjon av kvalitative og kvantitative metoder. Kvalitative metoder ble brukt for å få mer kunnskap om beboernes og pårørendes syn på etiske utfordringer og avgjørelser på sykehjem. Dette ble gjort for å få hørt sykehjemsbeboernes stemme og å synliggjøre deres syn. I tillegg ble spørreskjemaer brukt til å innsamle data på etiske utfordringer i sykehjem og for å dokumentere etikkdiskusjoner i fem institusjoner fra Norge, Østerrike og Tyskland.
3. Hvem vil kunne dra nytte av forskningen i klinisk praksis? Alle ansatte i sykehjem, pårørende og beboere vil kunne dra nytte av forskningen fordi den synliggjør behovet for å ha forberedende samtaler om pasientens ønsker på sykehjem. Å snakke om beboernes ønsker kan både styrke beboernes autonomi og redusere den psykiske belastningen for pårørende og ansatte, som det å må ta avgjørelser på beboernes vegne uten å vite hva de ville ønske vil kunne medføre. Det vil også være viktig for politikere og ledere, som bør prioritere systematisk etikkarbeid på sykehjem.